Lære å snakke dialekt, tips og synspunkter

[CaveWeta]

Palatalisering

Wikipedia

Palatalisering er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f.eks. italiensk og russisk.

I norske dialekter er det først og fremst historisk lange alveolarer som er palatalisert, dvs. at uttalen av ll/ld, nn/nd, dd og tt er lengre bak i munnen i palataliseringsområdet. Tendensen i vår tid er at palatalisering er på vei tilbake, særlig i de største byene og på Nordvestlandet.

Man skiller mellom to grader av palatalisering. I det sørlige palataliseringsområdet (Sunnfjord, Nordfjord, Nord-Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Gauldalen og Orkladalen) uttales både trykksterke hovedstavelser og trykklette endelser med palatalisering. I resten av palataliseringsområdet er det bare trykksterke stavelser som har palatalisering.

Eksempler (i eksemplet markerer «j» foran konsonant at konsonanten er palatal):

• bajllan (palatalisering bare i trykksterke stavelser)
  
• bajllajnn (palatalisering både i trykksterke og trykksvake stavelser)
  

Et kjent eksempel på palatalisering i trøndersk finner man i visa «Hainnhoinn i bainn» skrevet av Birger Jørstad.

Og? Jeg mener å huske jeg henviste til dette i #36.. Og videre i #38 kommer det vel frem at palatalisering kan utføres på ulike måter?

Dette er hentet fra Store Norske Leksikon: "

Palatalisering: (til palatal), tidligere kalt muljering, det at en konsonant uttales med j-farge i tillegg til sitt vanlige artikulasjonssted. I russisk og irsk har de fleste konsonanter en vanlig og en palatalisert form." Og dette fant jeg på Nasjonal Digital Læringsarena, Digitale læremidler for videregående opplæring: "Palatalisering kaller vi det når en konsonant blir uttalt med j-farge. Du har kanskje hørt visa om "en mainn med hainnhuinn i bainn"? Denne visa er skrevet på trønderdialekt, og j-lyden i mainn,hainnhuinn og bainn kommer av at trønderne presser oversiden av tunga mot den harde ganen når de skal uttale nn. Denne delen av munnhulen heter palatum på fagspråket.

Det er ikke bare nn som får ein palatalisert uttale, men også ll, ddog tt: mannj, ballj, reddj, stuttj. (Det er mest vanlig å markere palatalisering med en etterstilt j.) Og som du kan se på kartet, er det heller ikke bare trøndere som palataliserer konsonanter. Vi finner dette målmerket i så godt som hele området fra Nord-Norge og sørover til Sunnfjord og Mjøs-området."

Jeg kan da ikke være helt ute å kjøre?