Trist

[AnonymBruker]

Føler jeg blir gal. Har en kjæreste. Vi planlegger å flytte sammen snart, sier han. Det lar vente på seg føler jeg etter snart 6 år som kjærester er jeg mere enn klar til å ta noen skritt fremover. Jevnaldrende rundt meg har alt flyttet med kjærestens sine og flere går gravide eller har fått barn. Føler meg så mislykket! Hvorfor er ikke han like ivrig som meg?! Jeg føler sjalusi. Jeg hater det, jeg vil være glad på andres vegne, men føler kun urettferdighet. Når jeg ser gravide babymaten på Facebook kjenner jeg det stikker ekstra i hjertet. Føler en enorm tristhet, og ønsker så sårt dette var meg. Noen som har noen tekstene ord? Jeg ønsker ikke snakke med venner om det for jeg har ingen som er så nære, til at jeg vil det, familie er også uaktuelt. Føler meg så ufattelig trist

Anonym poster: 70eae8466e15efeb4075dfcc06bdccd3