Hjelp - tør ikke teste!

[Gjest Sobril]

Dødfødsel for et halvt år siden og en MA som startet med spotting 25. desember. Var da rundt seks uker på vei. Fikk en "abortpille" den 27. desember, men hadde verken vondt eller ubehag da det meste allerede var ute av kroppen.

Husker ikke hvor lenge jeg blødde, men burde jeg ikke fått mensen tilbake nå? Kan ikke gå på p-piller og spiral har jeg prøvd før (fikk bare vondt), så det har ikke vært snakk om å bruke prevensjon her i gården.

En graviditet hadde vært hyggelig samtidig som jeg begynner i ny jobb i mars og det kanskje ikke er heldig sånn sett.

Men... Jeg tror ikke jeg tør å teste meg. Den ene grunnen er at jeg heller vil gå i fornektelse pga jobb. Den andre er at jeg tenker det sikkert vil gå til helvete uansett, og hvis jeg begynner å blø kan jeg "late som" det er noe annet.

I utgangspunktet har vi også bestemt oss for å kose oss sammen og begynne å prøve aktivt til sommeren.

Hele fjoråret var i grunn ganske elendig, og vi har lyst på litt kvalitetstid noen måneder.

Har blitt gravid på PP2 begge gangene, så hittils har det ikke vært noe problem sånn sett.

Uff. Måtte bare ha ut litt frustrasjon her.

Sum summarum kommer jeg vel aldri til å røre en graviditetstest igjen og skylde på at jeg bare er tjukk helt til det nærmer seg

Endret 31. januar 2013 av Sobril

[Chelmon]

Jeg har lest hele den gamle tråden din og tenkt mye på deg, jeg har ingen gode råd å komme med- men det er kanskje bedre å vite enn å gå rundt å tenke på dette?

Ønsker deg alt vel, det fortjener du

[Gjest norah]

Jeg har lest i dagboken din, det er virkelig tøff lesning. Jeg har virkelig ikke ord.

Når det gjelder prøvetiden; må du nå egentlig teste tidlig, sålenge du bruker folat og tar andre normale forholdsregler?

Du kommer jo til å kjenne symptomer og kanskje vite at du er gravid, men kanskje det kan være følelsesmessig bra for deg å ikke forholde deg til testene?

Om du blir gravid er du jo det uansett om du verifiserer med en test eller ikke, sålenge du ellers er frisk og ikke trenger endring av medisiner e.l.

Kanskje heller bestille en legetime når du uansett ville gått til fastsatt tid? Før uke 8-12 er det jo ikke stort annet som skjer enn venting, og det kan jo tenkes at det er viktig for deg rent mentalt å få litt "pause" i akkurat den usikre tiden.

Det vil nok være noe urealistisk at man ikke skal ha mange følelser i denne tiden og at du nok kommer til å føle på frykt/glede og alt som er, men det er noe med å gjøre noen avtaler med seg selv på hvordan man kan ha det best etter forholdene.

Dette var kanskje et dårlig svar og ikke hva du ønsket, men jeg tror kanskje for deres del som har vært gjennom så mye at det er lurt å kutte de "unødvendige" svingene(som ELtester og graviditetstester hver måned etc) - og heller fokusere på tid sammen som dere har avtalt?

Kanskje avtale med deg selv at du skal fokusere på jobb og tid med kjæreste - og heller bare forsøke å "observere" hvorvidt mens uteblir og symptomer dukker opp istedetfor å "være i dem"?

Igjen; mulig dette var et dårlig råd, men jeg ser for meg at det kan være lurt å samle på all positiv energi man kan få, og en tidlig graviditetstest kan jo skape like mye stress/usikkerhet som glede for deg.