Beskriv singellivet ditt

[AnonymBruker]

Selv er jeg 29 år, medsøstre! Ikke langt i fra 30. Og det var jo ikke skummelt

Jeg nyter dagene mine som singel, også har jeg en fast sexpartner, vi møtes en til to ganger i uka ca. Er ikke på sjekkern. Er ute på byen 2 ganger i måneden. På sommeren blir det ut litt mer, da ukene og dagene hvert fall føles litt mer sånn ut (lenge lyst, lange koselige sommerpils dager).

Enn dere?

Anonym poster: b487004f1f5924225f60ef143abbfc49

[Gjest Eugene Onegin]

Jeg kan beskrive det med et ord

Fantastisk

[AnonymBruker]

D R I T K J E D E L I G !

Anonym poster: 433f2840b8943b28649a42e2fd89ce31

[Gjest Raindrops]

Jeg holder meg stort sett unna den typen nære relasjoner med det motsatte kjønn fordi jeg ikke orker å forholde meg til det og fordi jeg ikke er flink til å håndtere følelser. Trives egentlig helt utmerket som singel, siden alternativet gjør meg til en versjon av meg selv jeg ikke liker.

[Maisie]

2-årig singel nå Tiden går altfor fort. Har ikke rukket å tenke helt over at jeg er singel, det er fortsatt en rar tanke.

Endret 13. mai 2013 av Maisie

[Sommee]

U N D E R B A R T !

Endret 31. januar 2013 av Sommee

[Melkebarten]

Det suger balle, så dritkjedelig...............

[solch]

Ensomt. Trenger nærhet. Dagene består av skole og jobb, ingenting annet.

[Gjest Svampebob1]

Jeg holder meg stort sett unna den typen nære relasjoner med det motsatte kjønn fordi jeg ikke orker å forholde meg til det og fordi jeg ikke er flink til å håndtere følelser. Trives egentlig helt utmerket som singel, siden alternativet gjør meg til en versjon av meg selv jeg ikke liker.

Så det du sier er at du kunne ha hatt det bedre dersom du klarte å håndtere følelsene dine?

Men føler du ikke at du begrenser mulighetene dine?

[Gjest Mandalas]

Jeg er singel med to barn. Nyter virkelig dette livet, men merker at jeg liker å ha en fast flørt eller hva jeg skal kalle det.

Jeg er ute på byen ca en gang hver 2. mnd, og syns jeg treffer venner (de få jeg har) relativt ofte.

[Gjest Raindrops]

Så det du sier er at du kunne ha hatt det bedre dersom du klarte å håndtere følelsene dine?

Men føler du ikke at du begrenser mulighetene dine?

Jeg aner ikke, jeg har aldri forstått hvordan andre håndterer det å bli så glad i et annet menneske, og det gjør meg både forvirret og lei meg at jeg ikke klarer å knekke den koden. Jeg har enda til gode å være i et forhold som kan betegnes som sunt og trygt da, det kan kanskje forklare noe av det.

Edit: Nei, jeg vet ikke. Jeg klarer ikke å formulere noe fornuftig. men jeg vet at tanken på et forhold, å vise den svakheten til noen, ha de følelsene for noen, være så knyttet til en annen person gjør meg livredd.

Endret 30. januar 2013 av Raindrops

[Gjest Svampebob1]

Jeg aner ikke, jeg har aldri forstått hvordan andre håndterer det å bli så glad i et annet menneske, og det gjør meg både forvirret og lei meg at jeg ikke klarer å knekke den koden. Jeg har enda til gode å være i et forhold som kan betegnes som sunt og trygt da, det kan kanskje forklare noe av det.

Edit: Nei, jeg vet ikke. Jeg klarer ikke å formulere noe fornuftig. men jeg vet at tanken på et forhold, å vise den svakheten til noen, ha de følelsene for noen, være så knyttet til en annen person gjør meg livredd.

Kanskje det du mangler er at noen er genuint glad i deg tilbake?

For meg handler det om gjensidig tillit. Det hjelper ikke å være glad i noen om ikke den andre spiller på lag.

Kanskje du bare ikke har møtt rett person?

Jeg har vært livredd selv jeg siden sist jeg var i et forhold. Og før hver date jeg har hatt siden, så har jeg vært et vrak i noen timer før jeg klarer å ta meg sammen, dra på date og vise meg fra min optimale side. Tenk om jeg forelsker meg igjen? Tenk om det går fullstendig på trynet igjen? Det som gjør så vondt!

Følelser er ikke lett, men når man har funnet den stabiliteten man trenger så er det også veldig godt. Jeg skal så definitivt tilbake igjen dit. Men da må jeg klare å møte noen på samme grunnlag og det er visst ikke så lett :-P.

Vet ikke om inntrykket stemmer, men du høres ut som ei som kan ha mye å gi. Ellers ville ikke fallhøyden vært så stor.

[Gjest Nikee]

Opp og ned

Jeg er fornøyd alene, vært singel i litt over ett år nå, trives med det, finner hobbyer å fylle tiden min med. Venner, trening, skole osv.

Det jeg savner er "fjellet" mitt, en jeg kan dele hverdagen med, kose, sex(!), men ellers har jeg det ganske fint som singel. Har så smått begynt å date nå, det er nervepirrende siden jeg ikke har gjort det før!

[Gjest Raindrops]

Kanskje det du mangler er at noen er genuint glad i deg tilbake?

For meg handler det om gjensidig tillit. Det hjelper ikke å være glad i noen om ikke den andre spiller på lag.

Kanskje du bare ikke har møtt rett person?

Jeg har vært livredd selv jeg siden sist jeg var i et forhold. Og før hver date jeg har hatt siden, så har jeg vært et vrak i noen timer før jeg klarer å ta meg sammen, dra på date og vise meg fra min optimale side. Tenk om jeg forelsker meg igjen? Tenk om det går fullstendig på trynet igjen? Det som gjør så vondt!

Følelser er ikke lett, men når man har funnet den stabiliteten man trenger så er det også veldig godt. Jeg skal så definitivt tilbake igjen dit. Men da må jeg klare å møte noen på samme grunnlag og det er visst ikke så lett :-P.

Vet ikke om inntrykket stemmer, men du høres ut som ei som kan ha mye å gi. Ellers ville ikke fallhøyden vært så stor.

Nja, det er neppe så enkelt som å bare møte den rette for min del, i mitt tilfelle blir det bare ansvarsfraskrivelse, men det er en fin teori

Jeg har absolutt opplevd at noen er genuint glad i meg, jeg er ikke så vanskelig å bli glad i, men det hjelper ikke når jeg ikke har forutsetning for å forstå og håndtere verken egne eller andres følelser. Jeg synes bare det blir for lettvint å skylde på alle mulige utenforliggende faktorer.

Endret 31. januar 2013 av Raindrops

[Gjest Svampebob1]

Nja, det er neppe så enkelt som å bare møte den rette for min del, i mitt tilfelle blir det bare ansvarsfraskrivelse, men det er en fin teori

Jeg har absolutt opplevd at noen er genuint glad i meg, jeg er ikke så vanskelig å bli glad i, men det hjelper ikke når jeg ikke har forutsetning for å forstå og håndtere verken egne eller andres følelser. Jeg synes bare det blir for lettvint å skylde på alle mulige utenforliggende faktorer.

Ok. Da er du mer bevisst på din egen situasjon enn jeg var klar over.

Da blir det nok for vanskelig for meg. Håper du finner ut av det :-).

Er ikke så lett å "lese"/tyde folk når man bare har tekst å forholde seg til ;-).

[Gjest Raindrops]

Ok. Da er du mer bevisst på din egen situasjon enn jeg var klar over.

Da blir det nok for vanskelig for meg. Håper du finner ut av det :-).

Er ikke så lett å "lese"/tyde folk når man bare har tekst å forholde seg til ;-).

Det gjør jeg nok, det var ikke et rop om hjelp bare en konstantering, så ingen fare der. Det er grenser for hvor personlig jeg ønsker være på et forum også

[Gjest Svampebob1]

Det gjør jeg nok, det var ikke et rop om hjelp bare en konstantering, så ingen fare der. Det er grenser for hvor personlig jeg ønsker være på et forum også

Det skjønte jeg :-).

Jeg har også lært såpass at man ikke kan basere lykken på andre. Dvs. for min del betyr det at jeg ikke kan redde jenter i nød. Jeg må la de få sjansen til å redde seg selv først ;-).

[AnonymBruker 42]

[AnonymBruker]

OK, men savner masse sex, har ståpikk hele tiden

Anonym poster: 64d958d98d8854981a5eda2625fc18a9

[momo]

Trives med det, og trives ikke med det. Savner det og ha en kjærste. Jeg har heller ikke sex uten følelser, så savner det og.

Men jeg har alt for mye å gjøre fram til sommeren, så føler jeg ikke har tid uansett nå.

Så må jeg også få litt orden på følelsene mine før jeg skal gå inn i et nytt forhold. Jeg savner veldig det jeg hadde med ex`n. Tror jeg er ferdig med han. Men det vi hadde var så fantastisk, at jeg er litt redd for at jeg aldri får oppleve det igjen. Så må finne troen på at jeg får oppleve det igjen. Og ikke sammenligne en nye med ex`n.