Hvorfor er du religiøs/ikke-teligøs?

[Gjest Riskjeks]

tror at noe MÅ ha vært evig, til og med gud kunne ikke bare ha kommet av seg selv,og hvis han alltid har eksistert,hvorfor nølte han så lenge med å skape universet? Enda rare å tenke på at mange i USA mener at jorden er 6000 år gammel,mens gud "alltid " har eksistert.. hva gjorde han i mellomtiden? hva var hans hensikt?

Anonym poster: 4be940eb4573378b994b9a66ab386cc5

Dette må du ikke spørre meg om, ettersom jeg ikke tror på en gud som alltid har eksistert og som skapte jorda for 6000 år siden

Å tro på en gud er noe som kan tolkes på to måter. Som en skaper som eksisterer uavhengig av deg og alle andre mennesker, eller som noe som eksisterer inni deg - i kraft av at du tror på ham. Handler det om det siste, kan man innenfor en viss filosofisk retning påstå at denne guden faktisk eksisterer, fordi man kan hevde at det man selv tror på, må eksistere, enten det er materie eller idéer.

[AnonymBruker]

En ting jeg ikke skjønner med troende, som JesusElskerDeg-brukeren her.

Det stemmer at vi ikke vet med 100% sikkerhet hvordan alt begynte. Du/dere mener det er bevis for at det finnes en skaper. Hvis vi hopper over at det ikke er bevis for noen skaper, og legger som et premiss at dere har rett: Hvorfor tar dere det til inntekt for den kristne tolkningen fremfor det flyvende spaghettimonsteret? Jeg forstår tankerekken som leder frem til konklusjonen, men det sannsynliggjør jo overhodet ikke at kristendommens versjon er den korrekte.

For det betyr i så fall at tanken er "Vi vet ikke sikkert hvordan alt begynte, og det strider mot naturlover at det kommer fra ingenting, altså er det overnaturlig, altså er det Gud og Jesus og den hellige ånd som er den rette vei". Det begynner forsåvidt innafor, men ender jo opp som et tankefeilorama av dimensjoner

Anonym poster: 5332d3924ad85d075910f2608e73e03e

[Gjest Blue Jeans]

Jeg er ikke religiøs fordi jeg ikke er helt troende.

Ikke ønsker jeg å "forplikte" meg til noe jeg ikke er 100 % overbevist om heller.

Men sånn at det er sagt, så er jeg åpen for absolutt alt, nesten i alle fall.

Jeg sitter i allefall ikke med svarene på hvorfor vi er her osv og er interessert i å høre andre sin teori, uansett hva det er.

[Gjest SpaceBaby]

Hvorfor har du den troen du har, eller fravær av tro? Er det bare sånn du er oppdratt, funnet det ut på egenhånd, eller annet?

Min mor er "personlig kristen", min far er blodateist av sorten Human-Etisk forbund. Jeg kjøpte vel Bibelen frem til jeg var 11-12 år eller noe sånt. Etter det hang jeg i kirka fordi jeg hadde venner der, men hadde ikke noen tro og kalte meg "ateist".. Etter hvert som jeg studerte biokjemi ble jeg mer åpen igjen for at det kan eksistere noe mer, noe guddommelig av en eller annen sort.

Jeg vil ikke kalle meg "religiøs", for med religion forbinder jeg dogmatikk, løfter om evig liv og mennesker som påstår at de kjenner Gud og Guds vilje, mennesker som den dag i dag strengt tatt lever av å være falske profeter. Jeg tenker mer på universet som en intelligent ting, og at vi er her slik at universet kan observere seg selv, at det er det som er hele poenget med at liv i det hele tatt utvikler seg fra det som en gang bare var stjernestøv.

Jeg kaller meg "agnostiker", men heller kanskje en smule mer mot å være troende....av ymse årsaker.

[Gjest test123]

Ikke religiøs for ser ingen gode argumenter for noen av religionene eller det overnaturlige.

Ikke fordi jeg er sånn vitenskapsfanatiker, men ting virker så dårlig fundert. I kristendommen har man jo endret reglene underveis hele tiden for å tilpasse seg samfunnet, uten at gud har sagt noe.