Gå til innhold

Afroamerikanere


iselin91

Anbefalte innlegg

Men hva med hvite eller latinamerikanske som er i "mindretall" i disse gjengene, de kan jo ofte bruke samme vernacular uten å komme fra samme etniske gruppe.. Nå skal det sies at jeg ikke husker helt hvor mye etnisitet har å si for å klassifisere noe som etnolekt fremfor sosiolekt, så jeg er nysgjerrig hvis du kan fortelle meg det. :-) kunne vel bare åpna boka mi og, da, men da må jeg leite etter den først.. :fnise:

Det er jo en av grunnene til at mange bruker et utvida dialektbegrep nå. Det er vanskelig å skille slike faktorer. Dialektbegrepet omfatter nå ofte både det vi før kalte for etnolekt og sosiolekt, mens man har begrep som geolekt, som tilsvarer det "gamle" dialektbegrepet dersom man har bruk for det. Men det brukes fortsatt om hverandre, altså. Jeg personlig bruker det stort sett i bred forstand. Om jeg skal svare på spørsmålet ditt, så vil jeg si at mange vil klassifisere det som en etnolekt selv om ikke alle som snakker det, er fra den opprinnelige etnisiteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Darthoven

Afroamerikaneres tragiske historie kan vel forklare mye av hvorfor mange av dem er stereotype. Etter andre verdenskrig, i den amerikanske gull-alderen på 50- og 60-tallet trengtes det enorm arbeidskraft til de store byene, spesielt L.A og Detroit. Afro-amerikanere hadde fått sin "frihet", i hvert fall på papiret, og avisene lokket dem nordover med lovnader om arbeid, spesielt i motor-industrien. Mange fikk også jobb, men ett av kravene som ble stillt var at de måtte bosette seg i spesielle områder, ett av de siden kjent som South-Central, LA, stedet hvor opptøyene i 1992 startet etter at Rodney King ble drept av politiet.

På 70 og 80-tallet ble bilindustrien nødt til å legge ned store mengder arbeidsplaser og afroamerikanere var selvsagt de som måtte pakke sammen først. Mengder ble arbeidsløse og politiet gjorde en god jobb med å holde negerne i sitt område. Det ble dannet gjenger som fungerte som delvis borgervernsgrupper og delvis rivalisernde gjenger. Men de sloss stort sett med knyttnevene, og de mer progressive "battlet" med musikk og breaking.

Man kan bare spekulere i hvorfor utviklingen tok den retningen den gjorde, men det ulmet i hvert fall godt der mot slutten av 80-tallet, og da Rodney King ble mishandlet og drept, så eksploderte det. Etter det ble gjengene råere,fikk tak i våpen og dop. Samfunnsansvaret forsvant med rusen og fattigdommen blandt de svarte økte bare enda mer.

De samme trekkene ser man i mange afroamerikanske samfunn/områder, og i nyere tid er en hel industri (rap-industrien) dedikert til våpen, dop, bitches and hoes. Get rich or die tryin`. Den livsstilen selges til svarte som den eneste de kan velge. Enten forblir du en fattig nigger, eller så blir du kriminell og rapper om det, og er du heldig så blir du Snoop Doggy Dogg eller Dr Dre en dag.

Heldigvis for svarte er det mange svarte som får til ting, og som beviser at de har andre muligheter, selv om rasismen er stor og veien fram vanskelig. Men desverre pushes stereotypen om svarte hardt av det kommersielle, og uten utdanning eller kunnskap så forblir desverre mange fortsatt "niggers". De holder seg selv nede, med god hjelp av hvite.

Derfor har de denne "attituden" og naha..and a bag of potatoe chips, Kamishaa. Pekefinger og vugging med hodet. Man kan nesten si de er hjernevaskede stereotyper.

Men man skal også passe seg for å generalisere for mye. Det finnes også mange rap-artister som prøver så godt de kan å lage kvalitetsmusikk og ikke selge seg til kommersielle krefter som ønsker å spille videre på undertrykkingen og ydmykelsene, og mange svarte i andre bransjer har jobbet seg opp, og føler ofte et mye større "community responsibility" enn f.eks mange hvite gjør.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, men dette er hovedgrunnen til at jeg har null respekt for norske rappere. Rappingen, både stilen og innholdet, kommer fra svarte gjenger og svarte som lever i ghettoer og på gata i USA. Så skal vestkantsgutter i Norge rappe om "regjeringa" og hvor fælt vi har det her i Norge... det hele blir bare fullstendig latterlig.

Neeeeeineinei, her jeg er veldig uenig :laugh: Selv om stilen og innholdet opprinnelig stammer fra en kultur, så synes jeg ikke det er noe galt i å adoptere den. Det er jo absolutt ingen musikere som ikke låner ting fra forskjellige sjangere/kulturer. Greit nok at du ikke kjøper enkelte norske rapperes politiske budskap, men for å sette det i perspektiv, synes du det er bedre med svarte rappere som rapper om "hoes" og "bling" enn norske som rapper om samfunnsproblem? Og hva synes du om hvite amerikanske rappere, som f.eks. eminem? Jeg synes tidlig Eminem er dødskult. Norsk rap også. Både noe av det "seriøse" og noe av det mer "useriøse" (OnklP er for eksempel utrolig flink med rytme). Når Karpe Diem rappa om at "jeg må gi forklaringa på hver jævla æresdrap" eller "svartinger med kunnskap er farligere enn de med gunnere", så hadde ikke jeg noe problem med å svelge budskapet. Så altså, ja, det finnes mye dårlig rap rundt om i verden, men jeg synes ikke de svarte har enerett på musikkstilen. Jeg synes heller ikke musikken må være politisk relatert for at den skal være bra, selv om stilen opprinnelig til en viss grad var det. Det finnes mye god lyrikk som ikke er politisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg ser hva du mener. Jeg har sånn sett ikke problem med at hvite rapper, eller at innholdet endres. Det er når hvite som lever i verdens rikeste land forsøker å ha samme type budskap som de fra ghettoen i New York at jeg blir dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...