BMI og graviditet

[AnonymBruker]

Er det egoistisk av meg å bli gravid med en BMI på 40?

Anonym poster: 3a13e9fe44289353c9223d8dc89fb3fd

Anonym poster: 3a13e9fe44289353c9223d8dc89fb3fd

[Lunalille]

BMI meg her og BMI meg der. Det er klin umulig å si hvor tykk en person er utifra de måletabellene der

Jeg f.eks har faktisk BMI på 31 som tilsvarer fedme, men skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke fedme.

Litt rund i kanta, men langt fra feit. Er aktiv, rir hest.

Når det gjelder en graviditet, så må du bare kjenne på selv hvor god form du er i Og om du kjenner at du er i god nok form til å orke å ta vare på en unge.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på det samme som tråstarter....

(Er selv høyt oppe på BMI skalaen....)

Ser at det naturlig nok innebærer en risiko for barnet å bære det frem når man har så høy BMI. Men om det er egoistisk? Tja-nei.... Mine tanker går slik: om barnet blir friskt er det ikke egoistisk. Men hvis det får skader pga. min høye BMI vet jeg ikke om jeg vil klare å tilgi meg selv.... Men egoistisk? Hmmm...

Men når barnet først er ute.... Da mener jeg det ikke er egoistisk hvis man klarer å gi barnet en trygg oppvekst der det føler seg elsket og verdsatt. Om mor har høy BMI betyr ingen ting om mor klarer å henge med på hverdagen til en vilter liten krabat.

Så er nok enig med Lunalille....

Om det er egoistisk kommer an på moren sin tilstand ikke BMI.

(ps. Jobber som lærer og ser at BMI og "god mor" ikke har noe med hverandre å gjøre.)

Anonym poster: 17c11e6726cd7eeb619881115a8153fb

[Havtorn]

Tror helt ærlig det handler mer om hvilken form du er i enn hva din BMI ligger på. I mitt tilfelle er BMI helt utrolig misvisende, jeg ligger i øvre sjiktet for fedme. Bruker medium i topper og large i bukser (i typiske H&M-størrelser), jeg har bare intenst mye muskler. Joda, jeg kunne tatt av meg både ti og tjue kilo, men når det kommer til å bevege meg osv. har jeg ingen problemer. Og leger må bestandig opp på vekta selv for å sjekke at den faktisk stemmer når de veier meg.

Så ikke bekymre deg for mye om BMI, bekymre deg heller om din generelle fysiske form, det er den som har noe å si.

[AnonymBruker]

Enig med de andre her at formen er viktigere enn BMI.

Jeg var 20 kg overvektig ved våre offentlige IVF forsøk, altså godtok klinikken uten å nevne det med et ord at jeg var såpass overvektig. De hadde garantert sagt noe om de mente det ikke var riktig for min helse eller barnets helse.

Det gikk bra også

Anonym poster: 8bc1e838d66a90647a5ff28ac3ea5be0

[AnonymBruker]

Enig med de andre her at formen er viktigere enn BMI.

Jeg var 20 kg overvektig ved våre offentlige IVF forsøk, altså godtok klinikken uten å nevne det med et ord at jeg var såpass overvektig. De hadde garantert sagt noe om de mente det ikke var riktig for min helse eller barnets helse.

Det gikk bra også

Anonym poster: 8bc1e838d66a90647a5ff28ac3ea5be0

Tror helt ærlig det handler mer om hvilken form du er i enn hva din BMI ligger på. I mitt tilfelle er BMI helt utrolig misvisende, jeg ligger i øvre sjiktet for fedme. Bruker medium i topper og large i bukser (i typiske H&M-størrelser), jeg har bare intenst mye muskler. Joda, jeg kunne tatt av meg både ti og tjue kilo, men når det kommer til å bevege meg osv. har jeg ingen problemer. Og leger må bestandig opp på vekta selv for å sjekke at den faktisk stemmer når de veier meg.

Så ikke bekymre deg for mye om BMI, bekymre deg heller om din generelle fysiske form, det er den som har noe å si.

Jeg har tenkt mye på det samme som tråstarter....

(Er selv høyt oppe på BMI skalaen....)

Ser at det naturlig nok innebærer en risiko for barnet å bære det frem når man har så høy BMI. Men om det er egoistisk? Tja-nei.... Mine tanker går slik: om barnet blir friskt er det ikke egoistisk. Men hvis det får skader pga. min høye BMI vet jeg ikke om jeg vil klare å tilgi meg selv.... Men egoistisk? Hmmm...

Men når barnet først er ute.... Da mener jeg det ikke er egoistisk hvis man klarer å gi barnet en trygg oppvekst der det føler seg elsket og verdsatt. Om mor har høy BMI betyr ingen ting om mor klarer å henge med på hverdagen til en vilter liten krabat.

Så er nok enig med Lunalille....

Om det er egoistisk kommer an på moren sin tilstand ikke BMI.

(ps. Jobber som lærer og ser at BMI og "god mor" ikke har noe med hverandre å gjøre.)

Anonym poster: 17c11e6726cd7eeb619881115a8153fb

BMI meg her og BMI meg der. Det er klin umulig å si hvor tykk en person er utifra de måletabellene der

Jeg f.eks har faktisk BMI på 31 som tilsvarer fedme, men skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke fedme.

Litt rund i kanta, men langt fra feit. Er aktiv, rir hest.

Når det gjelder en graviditet, så må du bare kjenne på selv hvor god form du er i Og om du kjenner at du er i god nok form til å orke å ta vare på en unge.

Anonym poster: 3a13e9fe44289353c9223d8dc89fb3fd

[AnonymBruker]

Enig med de andre her at formen er viktigere enn BMI.

Jeg var 20 kg overvektig ved våre offentlige IVF forsøk, altså godtok klinikken uten å nevne det med et ord at jeg var såpass overvektig. De hadde garantert sagt noe om de mente det ikke var riktig for min helse eller barnets helse.

Det gikk bra også

Anonym poster: 8bc1e838d66a90647a5ff28ac3ea5be0

Tror helt ærlig det handler mer om hvilken form du er i enn hva din BMI ligger på. I mitt tilfelle er BMI helt utrolig misvisende, jeg ligger i øvre sjiktet for fedme. Bruker medium i topper og large i bukser (i typiske H&M-størrelser), jeg har bare intenst mye muskler. Joda, jeg kunne tatt av meg både ti og tjue kilo, men når det kommer til å bevege meg osv. har jeg ingen problemer. Og leger må bestandig opp på vekta selv for å sjekke at den faktisk stemmer når de veier meg.

Så ikke bekymre deg for mye om BMI, bekymre deg heller om din generelle fysiske form, det er den som har noe å si.

Jeg har tenkt mye på det samme som tråstarter....

(Er selv høyt oppe på BMI skalaen....)

Ser at det naturlig nok innebærer en risiko for barnet å bære det frem når man har så høy BMI. Men om det er egoistisk? Tja-nei.... Mine tanker går slik: om barnet blir friskt er det ikke egoistisk. Men hvis det får skader pga. min høye BMI vet jeg ikke om jeg vil klare å tilgi meg selv.... Men egoistisk? Hmmm...

Men når barnet først er ute.... Da mener jeg det ikke er egoistisk hvis man klarer å gi barnet en trygg oppvekst der det føler seg elsket og verdsatt. Om mor har høy BMI betyr ingen ting om mor klarer å henge med på hverdagen til en vilter liten krabat.

Så er nok enig med Lunalille....

Om det er egoistisk kommer an på moren sin tilstand ikke BMI.

(ps. Jobber som lærer og ser at BMI og "god mor" ikke har noe med hverandre å gjøre.)

Anonym poster: 17c11e6726cd7eeb619881115a8153fb

BMI meg her og BMI meg der. Det er klin umulig å si hvor tykk en person er utifra de måletabellene der

Jeg f.eks har faktisk BMI på 31 som tilsvarer fedme, men skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke fedme.

Litt rund i kanta, men langt fra feit. Er aktiv, rir hest.

Når det gjelder en graviditet, så må du bare kjenne på selv hvor god form du er i Og om du kjenner at du er i god nok form til å orke å ta vare på en unge.

Anonym poster: 3a13e9fe44289353c9223d8dc89fb3fd

[AnonymBruker]

Hva i alle dager skjedde her nå... Uansett, tusen takk for deres svar og synspunkter. Jeg har blitt møtt med negative tanker og innstillinger når jeg har luftet mine tanker angående graviditet. Jeg er i god form, og er heller ikke smellfeit ! Jeg bruker klær fra både HM og Gina Tricot, så den biffen er grei. Godt å høre at det ikke er kun negative meninger om overvektige som prøver/er gravide

Anonym poster: 3a13e9fe44289353c9223d8dc89fb3fd

[Gjest Kaninpus]

Dette vet jeg litt om:D Vel, da jeg startet prøvinga, var jeg vel 15 kg overvektig og på vei til å gjøre noe med det. Ante ikke det skulle gå så fort å bli gravid, for jeg hadde sett for meg kanskje et års tid med prøving. Men sånn gikk det, og da fikk jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen. Hadde ved svangerskapets start BMI på 30,2 selv om legen ikke trodde jeg veide det jeg gjorde:P Jeg er 182 høy, og kraftig bygd, men ikke en sånn en ser på og tenker "oi ho var tjukk" Uansett, valgte jeg å være bevisst på kostholdet i svangerskapet, og er nå i uke 35. Har gått opp fem kg. Det høres sikkert skremmende lite ut, men jeg har spist meg mett, spist fornuftig, og også kost meg, bare med måte. Gått meg en tur hver dag. På kontroller, er SF-målet mitt innenfor normalen, og på UL så fosteret også helt normalt ut i str. Jeg reagerte litt på holdningene legen min hadde da ho fikk vite tallet vekta viste. Følte jeg ble litt dømt nord og ned, og at svangerskap var forbeholdt de med BMI innenfor "normalen". Ble sendt rett på glukosebelastningstest også, og den testen var jo helt perfekt. Ellers på kontrollene har jeg ikke hatt noe grums i urinen eller ødemer som kan tyde på forgiftning eller diabetes. Å ha noe høy BMI er IKKE synonymt med å være usunn eller ha elendig helse! Det er fordommer! Jeg er så og si aldri syk, har masse energi og har hatt et sunt svangerskap med lite plager selv om jeg er innefor det en definerer som "fedme", noe jeg forøvrig ikke kjenner meg helt igjen i...

[AnonymBruker]

Hva med BMI som er for lav da?

Jeg tror jeg sliter med å bli gravid fordi jeg er for tynn og kroppen ikke er frisk og sterk nokk til å takle ett svangerskap

Får i meg alt av vitaminer og mineraler hver dag, men i overkant av sukker.. Prøver å begrene koffein..

Men så tenker jeg, hva med Angelina Jolie og Victoria Beckham som er radmagre, og med flere barn!

Er da håpe for meg også? Får ikke til å øke bmi.............

Anonym poster: 7ae085ddcb3f970f95b4c7417231e98e

[Gjest jente8923]

BMI svarer sjelden til virkeligheten syns nå jeg. Nei, syns ikke det er egoistisk. Klarer du å bli gravid så er det meningen at det skal skje.

Er selv 165 og har veid så mye som opptil 75 kg og brukt str S. Skalaen er ikke reell. Hvertfall ikke for meg.

[Gjest Kaninpus]

Hva med BMI som er for lav da?

Jeg tror jeg sliter med å bli gravid fordi jeg er for tynn og kroppen ikke er frisk og sterk nokk til å takle ett svangerskap

Får i meg alt av vitaminer og mineraler hver dag, men i overkant av sukker.. Prøver å begrene koffein..

Men så tenker jeg, hva med Angelina Jolie og Victoria Beckham som er radmagre, og med flere barn!

Er da håpe for meg også? Får ikke til å øke bmi.............

Anonym poster: 7ae085ddcb3f970f95b4c7417231e98e

Noen er naturlig tynne, andre er naturlig mer kraftige. En kan ha sunne svangerskap uansett! Men sliter du med å bli gravid, så kan det jo være lurt å få det sjekka opp:)

[bergans]

Her skal du få det korrekte svaret, som er brutalt ærlig men innser du ikke dette så er du ikke klar for et potensielt foreldreansvar. Enkelt og greit.

Nå er det å få barn i seg selv den ultimate egotripp, men ja, jeg vil fra et medisinsk synspunkt si at det er uforsvarlig og lite gjennomtenkt.

En BMI på 40+ hos en kvinne lyver ikke. Hos en topptrent mann med stor grad av muskelmasse så kunne bildet ha vært annerledes, men ikke hos kvinner. Det spiller ingen rolle om du eller to andre individer med sykelig overvekt ikke har metabolsk syndrom eller insulinresistens (per i dag), men dere setter et evt barns helse si stor fare ved å ha den kroppsmassen, Det skrur egoismen i taket, fordi barnets vel og interesse blir satt langt ned på lista. Langt.

Du er sykelig overvektig og trenger behandling. Om det skal foregå via kirurgi, medikamentell eller konservativ behandling får bli opp til deg og apparatet rundt deg.

Du kan alltids takle statistikk ved å klamre deg til "det skjer ikke meg"-fornektelsen og lignende anekdoter (enkeltpersoner som bekrefter unntakene som allerede har svart her), men samtlige komplikasjoner har sterk sammenhengmed sykelig overvekt (morbid obesity):

- Pre-eklampsi (svangerskapsforgiftning)

- dødfødsel

- tidlig neonatal død

- overvekt hos barnet ved fødsel som gjør at det med stor sannsynlighet vil forbli overvektig som voksen

- svangerskapsdiabetes som igjen vil øke risiko for stoffskifteproblemer hos deg og barnet

- hastekeisersnitt som følge av overvekten

- ryggmargsbrokk

Low Apgar scores, macrosomia, and neural tube defects are more frequent in infants of obese mothers than in infants of normal-weight mothers. The regional distribution of fat modulates the effects of weight on carbohydrate tolerance, hemodynamic adaptation, and fetal size. Maternal obesity increases perinatal mortality. Long-term complications include worsening of maternal obesity and development of obesity in the infant. The average cost of hospital prenatal and postnatal care is higher for overweight mothers than for normal-weight mothers, and infants of overweight mothers require admission to neonatal intensive care units more often than do infants of normal-weight mothers. Preconception counseling, careful prenatal management, tight monitoring of weight gain, and long-term follow-up could minimize the social and economic consequences of pregnancies in overweight women.

Kilder:

http://journals.lww.com/greenjournal/Abstract/2004/02000/Maternal_Morbid_Obesity_and_the_Risk_of_Adverse.2.aspx

http://www.obgyn.ubc.ca/Education/Residency/JournalClub/docs/Calderon.pdf

De fleste mødre vil barnet det beste utgangspunktet de kan i en brutal verden. Det gjør du ikke ved den vekta du har nå.

Jeg vedder på at du ikke hadde synes det var ok å røyke som gravid, drikke alkohol eller misbruke medisiner/rus. Sammenligningene er ikke drøye når du ser på hva barnet er utsatt for under og etter svangerskap.

Det er ditt valg,men ikke barnets.

Hvem setter du først?

[Emmicke]

Hva med BMI som er for lav da?

Jeg tror jeg sliter med å bli gravid fordi jeg er for tynn og kroppen ikke er frisk og sterk nokk til å takle ett svangerskap

Får i meg alt av vitaminer og mineraler hver dag, men i overkant av sukker.. Prøver å begrene koffein..

Men så tenker jeg, hva med Angelina Jolie og Victoria Beckham som er radmagre, og med flere barn!

Er da håpe for meg også? Får ikke til å øke bmi.............

Anonym poster: 7ae085ddcb3f970f95b4c7417231e98e

Jeg er 178 høy og veier 53-54 kg. Helt klart undervektig i forhold til bmi, men det er aldri blitt nevnt verken under utredning hos gynekolog eller på ivf klinikken.

Eneste som har nevnt noe om at grunnen til vanskelighetene med å bli gravid kan skyldes undervekt, var en tilfeldig vikarlege jeg var hos i forbindelse med blodprøver tidlig i svangerskapet. (ble gravid på 1.ivf forsøk)

At det kan ha sammenheng kan nok veldig godt hende, men som du sier..Finnes mange radmagre damer som har blitt gravide opptil flere ganger.

Å bli avvist hos ivf klinikken skal ihvertfall endel til.

Endret 25. januar 2013 av Emmicke