Skremmende forandring etter brå slutt på lykkepille - sammenheng?

[AnonymBruker]

I noen måneder nå har min samboer gått på "lykkepiller" som kan sammenlignes da med Cipralex for de av dere som har brukt dette merket. Det har da min samboer gjort de siste månedene. Nå er ikke jeg helt sikker på om psyken forverret seg før han sluttet med medisinen, men etter at han gjorde det ble han litt fjern, jeg kjente han på en måte ikke igjen. Forholdet vårt gikk i dass for å bruke det for noen dager siden, og dette mest sannsynlig pga psyken. Det var vel kanskje 2-3 uker siden han sluttet med den medisinen. Er det virkelig sånn at et menneske skal bli så ødelagt, at medisinen da er med på å gjøre han "sykere". Det var veldig skremmende. Heldigvis er vi nå sammen igjen og det er jeg veldig glad for. Og jeg ser og at han har det bedre nå. Kan dette ha vært noe midlertidig, på en måte? At medisinen har forverret tilstanden hans? Han sliter med angst og har en OCD-lidelse.

Anonym poster: 80fbcd795efee5936ebcdcf6870f9405

[AnonymBruker]

Så brå slutt sender psyken rett i dass, og han burde absolutt ikke sluttet slik. Hvorfor sluttet han?

Ta han med til lege så får legen vurdere om han skal begynne på de igjen.

Anonym poster: 5ed1e0b48ffb7c1057ff528ff1f43889

[Gjest Fleecejakke]

Det er en grunn til at lykkepiller skal trappes ned og ikke brått seponeres. Man kan bli skikkelig sjuk, både fysisk of psykisk. Son oftest bare forbigående heldigvis.

[AnonymBruker]

Så brå slutt sender psyken rett i dass, og han burde absolutt ikke sluttet slik. Hvorfor sluttet han?

Ta han med til lege så får legen vurdere om han skal begynne på de igjen.

Anonym poster: 5ed1e0b48ffb7c1057ff528ff1f43889

Han burde kanskje ikke det, men han følte det var bedre og ha det slik som han hadde. Humøret var middels, slet med når vi skulle ha samleie osv. Kan jo skjønne at det var vanskelig. Men psykiatrisk sykepleier vet om at han hadde sluttet. Jeg føler nå etter at vi ble sammen igjen, at han er bedre. Han er glad og sånn. Men jeg skal følge mer med nå, og vi skal snakke sammen ofte og slik. Han vil jo eventuelt ha behandling for sin OCD også. Så håper neste uke når han skal snakke med sykepleier at han nevner det som har skjedd.

Anonym poster: 80fbcd795efee5936ebcdcf6870f9405

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at lykkepiller skal trappes ned og ikke brått seponeres. Man kan bli skikkelig sjuk, både fysisk of psykisk. Son oftest bare forbigående heldigvis.

Ja, vi eller han tenkte vel at det ville gå fint. Og det gjorde det jo i starten, eller var det han sa selv da. Men han har jo tenkt masse den siste tiden, og det kan jo ha med at han har denne lidelsen og sånn, ikke helt godt for meg og si. Men da han gjorde det slutt med meg, følte jeg at det var sykdommen som snakket, ikke han. Det var derfor det ble slutt og, sykdommen hadde skylden, det var ikke noe med oss eller meg. Det har han sagt i ettertid.

Anonym poster: 80fbcd795efee5936ebcdcf6870f9405

[AnonymBruker]

Men på en annen side, i lang tid har det virket som at noe ikke har vært i orden, det kan jo å ha noe med at tilstanden har forverret seg vil jeg tro. At det startet i Desember i fjor og bare ballet på seg da på en måte. Han var litt sånn at han ikke vil snakke om ting, holdt ting unna og sånn. Men jeg ser jo og skjønt i det siste at selvbildet og litt diverse ikke er på topp. Så er glad han er avgårde for å snakke med sykepleier 1-2 ganger i uken. Hm, håper litt på at jeg kan få være med på en samtale, som en partner. Har hatt noen fryktelig forferdelige dager selv. Så ja ikke vært så lett nei.

Anonym poster: 80fbcd795efee5936ebcdcf6870f9405

[AnonymBruker]

Han burde kanskje ikke det, men han følte det var bedre og ha det slik som han hadde. Humøret var middels, slet med når vi skulle ha samleie osv. Kan jo skjønne at det var vanskelig. Men psykiatrisk sykepleier vet om at han hadde sluttet. Jeg føler nå etter at vi ble sammen igjen, at han er bedre. Han er glad og sånn. Men jeg skal følge mer med nå, og vi skal snakke sammen ofte og slik. Han vil jo eventuelt ha behandling for sin OCD også. Så håper neste uke når han skal snakke med sykepleier at han nevner det som har skjedd.

Anonym poster: 80fbcd795efee5936ebcdcf6870f9405

Jeg mener at det er viktigere at han skal få det bra med seg selv og kontroll på angst og ocd, enn at han skal prestere i sengen. Tre måneder er litt for kort tid til at pillen får sin fulle effekt. Det var dumt og slutte og han burde begynne igjen. Og om du er en god kjæreste så følger du dette opp og oppmuntrer han til å gjøre det som er det beste for hans helse nå.

Sex og slike ting får vente litt.

Anonym poster: 5ed1e0b48ffb7c1057ff528ff1f43889

[AnonymBruker]

Det har jo vært hans valg. Det er jo lenge siden han sluttet, og han har det bedre nå på flere måter. Det handler jo ikke bare om sex og slikt. Men andre ting og. Å det at han er i mer samtale nå enn før, hjelper jo selvsagt på også. Å han har vurdert henvisning til behandlingssted, men det må jo legen hjelpe han med. Han mente selv at ting rundt sex ble kjapt bedre, tok sikkert ei uke eller hva det var, men ble bedre. Men kom nok en sånn etter reaksjon på at han sluttet med medisinen da. Han som han har dialog med som er fagpersonell har jo blitt informert om at han har sluttet, og han har jo ikke akkurat nektet han det. Men hvis han skal bli bedre av OCD og trene og slikt, er det bedre for han uten medisin, det har han jo nevnt selv for da får han mer angst.

Anonym poster: 80fbcd795efee5936ebcdcf6870f9405

[AnonymBruker]

Var det legens ide at han sluttet eller bare sluttet han selv en dag? Man kan bli virkelig syk av å slutte brått med antidepressive.

Anonym poster: 6063af07f220a5ee3f363ee7a9e20a27

[AnonymBruker]

Jeg brukte Cipralex tidligere, men byttet over til Efexor pga bivirkningene. Kan ikke det være aktuelt da, istedet for å droppe pillene helt? De har jo forskjellige mekanismer, så selv om Cipralex ikke fungerte bra for ham, så kan andre piller fungere bedre. Det kan også være bedre å behandle bivirkninger for en periode om man ser at "lykkepillene" (liker ikke denne betegnelsen) ser ut til å ha såpass god effekt at det vil være verdt det.

Er det pga ocd'en hans at han fikk pillene til å begynne med? Jeg har en underliggende sykdom i tillegg til depresjonen som jeg får mine piller for, men når den gjør seg ekstra gjeldende, så føler jeg selv at pillene ikke fungerer i det hele tatt, og vil bare slutte å ta dem. Da må det en del samtaler til med forlovede for å skjønne at det er verdt å ta tablettene, at det blir bedre. Det er ikke sånn at de ikke virker, de virker bare ikke godt nok der og da. Men det er bare i mitt tilfelle da.

Ser nå at du skriver han sliter med angst. Angst, og forverring av den, er en relativt vanlig bivirkning av Cipralex. Jeg sliter ikke mye med angst, men har noen elementer av det i forbindelse med sykdommen min. Da jeg hadde gått noen måneder på Cipralex, slo angsten ut i full blomst. Det var ganske j*vlig. Om dette skjedde ham også, så skjønner jeg at han ville slutte, men det er også noe han burde snakket mer med legepersonell om, og heller bytte medisiner, enn kutte dem helt.

Anonym poster: 6e982b7ed2a9bbaf32f270436e0aae9d