Å trykke barna sine ned

[AnonymBruker]

Hvorfor er det foreldre som trykker barna sine ned, spesielt når de er rundt 16-20? Har hørt det flere ganger om folk og lest i forum om de som opplever dette. Foreldrene nekter de å reise og sier "du vil aldri finne frem" f.eks og dette har jeg hørt de sagt til barna over 18, at de sier masse negativt når ungen vil flytte hjemme fra. Samme har jeg hørt om jobb, foreldre som sier at de vil aldri få den og den jobben, eller klare det og det.

Hvorfor gjør de det? Skal ikke foreldre støtte barna sine?

Anonym poster: 37fc78656cb01807cb36b772c1d7663b

[AnonymBruker]

Min mor var sånn overfor meg og jeg tror det kom av en kombinasjon av liten selvsikkerhet og et ønske om at jeg ikke skulle bli skuffet når nederlagene kom ...

Anonym poster: d8e2d52205ec23bfd5b549c80672fe49

[AnonymBruker]

Liten selvtillit. Foreldrene tror at hvis de trykker ned barnet så mister barnet troen på seg selv. Dermed dropper barnet planene om å studere og flytte fra hjembyen. Barnet blir værende i hjembyen.

Sjalusi på barnet. Barnet som man kanskje i alle år har behandlet veldig dårlig, flytter ut og skaffer seg et liv med en mann som er glad i henne, barn, fast jobb og god inntekt. Må være ganske kjipt at en man i alle år har sagt er verdiløs plutselig blir beundret i samfunnet.

Anonym poster: 72b3db8273237873ef6e2180421cfb97

[AnonymBruker]

http://en.wikipedia.org/wiki/Empty_nest_syndrome

Anonym poster: 000066131e0b34c1e64465429d42bd64

[AnonymBruker]

En 16 åring har ikke noe i syden å gjøre alene. Drikke seg full og danse toppløs på en bar?? Bli sjekket opp av elleville mannfolk som ser ned på skandinavske kvinner, fordi de er for lettkledde og `billig`

Nei mine skal ikke til syden før de er over 18 år, har en jobb der de tjener selv og an betale hele turen selv. Jeg kan spandere 200 kr i lommepenger

Anonym poster: 986df3e4e9ed1dd5604b3bf4b5e9fe94

[Golde]

Det er vel ikke akkurat å trykke barna ned å ikke tillate at 16-åringen drar på sydenferie alene...

[AnonymBruker]

Hvorfor er det foreldre som trykker barna sine ned, spesielt når de er rundt 16-20? Har hørt det flere ganger om folk og lest i forum om de som opplever dette.

... og du tar det for gitt at det er 16-åringen som har rett, og mamma er helt håpløs, dum og teit og ondskapsfull som setter kjipe grenser? Mamma er bare dust, hun stoler ikke på meg, og vil ikke at jeg skal ha det moro?

Anonym poster: 4b379edac105bd7bb9b93edef13afd87

[Kelsier]

Nå handlet vel ikke dette om sydenturer for 16åringer heller da..

[Kelsier]

TS, jeg skjønner hva du mener. Et par av mine venner fikk klar beskjed av sine foreldre om at "du kommer ikke til å klare å reise dit og starte et studieliv, du er alt for sånn og sånn" eller "skal du reise på loffen i Asia, nei, du kommer til å få hjemlengsel etter tre dager" o.l. Dette til 19-20åringer som alltid hadde vist seg svært ansvarlige (muligens fordi de aldri fikk mulighet til noe annet..). Jeg vet ikke hvorfor foreldrene var sånn, men tviler på at det handlet om barnet selv. Jeg tror det ligger en usikkerhet i foreldrene som gjør at de ikke klarer å la barnet stå på egenhånd.

Hun ene endte med å rømme til den andre siden av landet og begynne på et studie som egentlig ikke interesserte henne sånn veldig, bare for å komme seg vekk. (Og hun har klart seg strålende!)

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det foreldre som trykker barna sine ned, spesielt når de er rundt 16-20? Har hørt det flere ganger om folk og lest i forum om de som opplever dette. Foreldrene nekter de å reise og sier "du vil aldri finne frem" f.eks og dette har jeg hørt de sagt til barna over 18, at de sier masse negativt når ungen vil flytte hjemme fra. Samme har jeg hørt om jobb, foreldre som sier at de vil aldri få den og den jobben, eller klare det og det.

Hvorfor gjør de det? Skal ikke foreldre støtte barna sine?

Anonym poster: 37fc78656cb01807cb36b772c1d7663b

Hva er det med de her ungene som krever og krever lurer jeg bare.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener TS. Min mor har fra jeg var barn bemerket at jeg var tykk, at jeg bare hadde flaks når jeg fikk gode karakterer, motvirket alt jeg har gjort mtp utdanning, venner, reiser osv. Har også klaget på hvor mislykket jeg var som "aldri klarte" å finne meg en mann og få barn.

Da jeg fikk barn og giftet meg i 30års alderen var heller ingenting bra nok, hverken mannen eller barnet virker det som.

Nå bor jeg et stykke unna, og har bare overfladisk kontakt med henne. Hun påvirker meg så negativt at jeg har det bedre med litt avstand. Får hele tiden høre hvor egoistisk jeg er, som fikk barn så seint, og i tillegg flyttet så langt fra henne.

Føler at jeg har klart meg godt, tross all kritikken. Vet jo at jeg aldri har vært tykk, dum eller talentløs. Har aldri krevd noe av henne, alltid jobbet og tjent egne penger til utdanning, reiser og hobbyer. Mulig jeg har vært egoistisk som utdannet meg, reiste og ventet på den riktige mannen, men det er jeg glad for.

Min forklaring, og mine venninners som kjenner oss begge, er at hun er sjalu fordi jeg har lignet mer på faren min, og at jeg har levd livet på min egen måte, noe hun aldri gjorde (giftet seg tidlig, "ofret alt" for barn og mann osv.). Det at hun har oppfostret oss skal visst gjengjeldes ved at vi barna (begge over 30) lever etter hennes regler.

Typisk eksempel da jeg fikk drømmejobben: "Ja da hadde du flaks, var vel bare du som søkte."

Anonym poster: d1de1b7ea115a7b274ae3ab1fdd20768

[AnonymBruker]

AB over.

Å skryte av barn er forresten en uting i følge min mor. Da blir de innbilske og "verdensmestere". Hun irriterer seg om jeg viser selvtillit, og sier hun kan ikke forstå hvor selvgod jeg er, hun som aldri har gjort noe for å gjøre meg innbilsk.

Blir sur når jeg skryter av sønnen min på 9mnd, for han må ikke bli innbilsk må vite.

Anonym poster: d1de1b7ea115a7b274ae3ab1fdd20768

[Gjest Gjest]

Vel, det er nok av de som aldri ser feil på sine barn også da.

[AnonymBruker]

Vel, det er nok av de som aldri ser feil på sine barn også da.

Om man har valget tror jeg det er sunnere å ha "myrsnipemor" som ikke ser feil, enn at den nærmeste omsorgspersonen i livet ditt alltid tråkker på deg for å "holde deg nede". Man møter nok motgang i livet ellers, så jeg tror det er et bedre utgangspunkt å gå ut i verden med hevet hode og en støttende mor.

AB over.

Anonym poster: d1de1b7ea115a7b274ae3ab1fdd20768

[AnonymBruker]

Ser enkelte henger seg opp i at jeg skrev 16. Jeg skrev faktisk 16-20.

Men er fra den alderen og utover jeg har lagt merke til dette.

Og dette handler ikke om 16-åringer som ikke får dra til syden å feste, eller som må følge vanlige husregler. Er man i mot det, kan man uansett si det på en ordentlig måte, man trenger ikke å trykke ned ungen.

Dette handler om foreldre som trykker barna sine ned på en negativ måte, og det selv etter at de er blitt 18 og også etter at de har flyttet, når de vil noe, flytte, dra bort, ha en utdanelse innenfor noe, intressert i en bestemt ting de har som hobby, bli et eller annet.

Anonym poster: 37fc78656cb01807cb36b772c1d7663b

[Arkivskap]

Merkelig dette ja. Jeg har en bekjent som ikke akkurat støtter opp om barna (de er i barneskolealder). Dette gjør at de ikke er med på noen fritisaktiviteter (for de vil jo ikke klare å fullføre). Jeg reagerer på veldig mye som denne moren sier og gjør, men er bare hjelpesløs tilskuer dessverre.

[Gjest annemor30]

Jeg trykker ikke barnet mitt ned men han har grenser han må forholde seg til og han får også forklart at alt har konsekvenser både positive og negative. Jeg oppfordrer han til å kjenne etter om ting føles rett eller galtvog handle deretter. Jeg støtter han så godt jeg kan og tror at myrsnipe ungen min kommer til å klare seg godt i livet:-)

[AnonymBruker]

Jeg synes foreldre godt kan være litt myrsniper, til en viss grad selvfølgelig. Godt for ungen å vite at ihvertfall èn eller to personer er 100% på sin side, i en verden full av utfordringer.

Anonym poster: d1de1b7ea115a7b274ae3ab1fdd20768

[Gjest annemor30]

Jeg har troen på at en lærer av og feile litt og få utfordre seg selv;-)

[Gjest Mandalas]

Jeg tror det ofte kan være fordi foreldrene tar sine egne erfaringer og plasserer dem over på barna. Og fordi foreldrene er altfor redde rett og slett. Barna er det mest verdifulle man har og da er det kjempeskummelt å gi slipp på dem og la dem klare seg selv eller gjøre potensielt farlige ting (som å studere i utlandet)

Jeg syns det ser ut som mange her misforstår Ts, med vilje eller ikke.