en jente, en ku osv

[AnonymBruker]

Det virker som mange ikke er så nøye på å bruke "ei" lenger.

Er det helt ok å si de er en jente som vil snakke med deg og ikke ei jente?

Anonym poster: 2f394b08ae78b32bb99c7b1fc840ab44

[KaDust]

Jeg synes det blir helt feil å skrive/si en jente. :s Bruk ei!!!!

Men jeg skal ikke se bortifra at jeg er så sløv å bruke en i stedet for ei, en gang i blant.

[SubHuman]

Bokmål er begge formene tillat, tidligere da vi hadde Riksmål så var kun en og et tillat - altså man hadde ikke hunkjønn.

Jeg sier som oftest en på hunnkjønnsord, men har -a endelse, så korrekt grammatikk er det ikke. Uansett noen ganger så sier jeg faktisk ei, men høres ikke rart ut å si en i det hele tatt.

[Kråkesaks]

Jeg sier en jente, men snakker også om den jenta. Jeg bruker aldri ei.

[AnonymBruker]

Det er lov å si en jente, jenta og en ku,kua. Hunkjønnsord kan altså ha en eller ei som ubestemt artikkel. Tror mange synes ei-lyden blir for tungvint av og til.

http://sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1996/Spraaknytt_1996_3/Du-spoer-vi-svarer/

Anonym poster: 06fcc2aadf6c933c0a90d01377130a13

[Gjest Borghild]

Jeg sier en jente, men snakker også om den jenta. Jeg bruker aldri ei.

Samme her! Syns ei høres så bondsk og bredt ut.

[AnonymBruker]

Samme her! Syns ei høres så bondsk og bredt ut.

Kva i heitaste Vågåmo!

Bare tuller

Anonym poster: d61ab322bf96b8b832dae08a6923f176

[AnonymBruker]

Bruke alltid "ei" og a-endelser. Kommer fra bygda og synes det høres så fisefint ut med "en jente - jenten".

Anonym poster: 5be1130190571475533f1bb973dd3fc6

[Gjest Nimmel]

Sier ei jente og jenta. Synes ikke det høres "bondsk" ut. <.<

[pinar]

Jeg sier en jente- jenta. En ku-kua.

Bruker a endelser, men stort sett alltid en fremfor ei.

Og det er vel heller ikke feil.

[AnonymBruker]

Har kuttet helt ut "ei", effektivisering av språket kaller jeg det.

Anonym poster: 8e2714e46d2a98b64051d96d56fb6ab9

[Gjest Drue]

Jeg blander litt. På enkelte ord sier jeg alltid ei. F.eks. ei jente. Men på andre ord jeg bøyer som hunkjønnsord, blander jeg. Noen gang sier/skriver jeg ei melding, andre ganger en melding - selv om jeg alltid bøyer det som meldinga.

Selv om jeg er glad i a-endelser, er det noen ord jeg ikke klarer å bøye som hunkjønnsord. Jeg sier f.eks. ikke saka, jeg sier saken. Samme med scena. Til gjengjeld sier jeg dialekta, selv om det per definisjon er et hankjønnsord.

[Gjest RompeRusk]

En jente - jenten, en ku - kuen er jo karakteristisk for bergensk

[Gjest loren]

Jeg blander litt. På enkelte ord sier jeg alltid ei. F.eks. ei jente. Men på andre ord jeg bøyer som hunkjønnsord, blander jeg. Noen gang sier/skriver jeg ei melding, andre ganger en melding - selv om jeg alltid bøyer det som meldinga.

Selv om jeg er glad i a-endelser, er det noen ord jeg ikke klarer å bøye som hunkjønnsord. Jeg sier f.eks. ikke saka, jeg sier saken. Samme med scena. Til gjengjeld sier jeg dialekta, selv om det per definisjon er et hankjønnsord.

Jeg skulle prøve å forklare hvordan jeg gjør det, men ser at du egentlig beskrev det ganske så greit. Jeg og blander litt, det kommer på en måte litt naturlig hvilke ord som blir bøyd på hvilken måte.