Kjefter dere på andres barn?

[Gjest kittykat, ikke innlogget]

I dag når jeg hentet barna, så stod gutten vår og begynte å småkrangle litt med en annen gutt.

Denne gutten lukket igjen porten til lekeplassen, men det likte ikke gutten vår fordi han skulle ut for vi skulle hjem.

Den andre gutten lukket porten igjen for barnevakten som var med han for han ville tydeligvis ikke at hun skulle få gå.

Nuvel....gutten vår slår ut i luften til denne gutten og traff han såvidt.

Den andre gutten slår tilbake og treffer ansiktet til min gutt.

Det var ikke hardt slag og han var såvidt borti ansiktet.

Jeg sa til denne gutten at det var unødvendig å slå i ansiktet.......Det bare datt ut av meg for jeg ble så forfjamset. Jeg kjeftet på min gutt og, så han slapp ikke unna.

Nå sitter jeg her og er en smule flau da, for gutten siktet helt nok sikkert ikke på ansiktet, så min kommentar var nok litt "på trynet" der og da.

Men så er det jo sånn at jeg føler at jeg ikke kan kjefte på andres barn fordi det er ikke mitt barn. Og man vet jo aldri om foreldrene til det andre barnet blir sure/provoserte fordi du våger å si noe til deres barn. Har hørt om et par tilfeller der og.... Men det er jo klart at man må jo si noe hvis det blir en skikkelig krangel mellom barn på lekeplassen og sånt.

[Gjest agurk]

Er vel greit og komme meg en slik komentar, spesielt dersom du sier i fra til ditt eget barn. Men å direkte kjefte og smelle, det gjør man ikke til andres barn føler jeg.

[Gjest Seleena]

Såklart skal man det! Nokre barn tenkjer at andres foreldre tør ikkje kjefte og føler dei kan gjere nesten som dei vil. Og slår nokon ungen din må man jo sei i frå.

[Nette]

Dersom min sønn slo et annet barn, synes jeg det hadde vært helt greit at han fikk kjeft! Men det er forskjell på litt kjeft og kraftig utskjelling....

Synes ikke din kommentar var noe å bli flau over! :-)

[Gjest Starya]

Jeg mener det er helt greit å si fra til barn dersom de oppfører seg dårlig.

Når det er sagt, så håper jeg du også sa fra til din sønn at man ikke skal slå..

[Kittykat]

Jeg mener det er helt greit å si fra til barn dersom de oppfører seg dårlig.

Når det er sagt, så håper jeg du også sa fra til din sønn at man ikke skal slå..

Selvfølgelig sa jeg i fra. Hvorfor skulle jeg ikke det? Han får ikke lov til å slå andre og han får streng beskjed hver gang han gjør det.

Og har han klart å få til et skikkelig slag, sånn at den andre personen får vondt så sier vi også at nå fikk h*n vondt fordi du slo ( da får han også skikkelig streng beskjed/kjeft ).

[Octavia]

Senest i dag på lekeplassen ga jeg to gutter beskjed om at de ikke må kaste stein, for de kan treffe noen.

Selvfølgelig sier jeg fra!

[Gjest Poirot]

Synes det er helt greit å si ifra på en ok måte til andres barn. Fe skal vokse opp i samfunnet og kan lære seg foørst som sist at deres oppførsel vekker følelser og reaksjoner hos andre.

[Laina]

Jeg kjefter ikke på andres barn, men selvfølgelig kan jeg irettesette dem. Syns det er en vesentlig forskjell på å kjefte og å irettesette. Andres barn skal man være forsiktig med. Ikke nødvendigvis pga hvordan foreldrene vil reagere, men man vet ikke hvordan andres barn reagerer. De kan være følsomme på et helt annet vis enn ens egne barn. Men normal irettesettelse syns jeg er på sin plass. Det går an å forklare et fremmed barn at man ikke oppfører seg som man vil.

[Veronal]

Jeg kjefter på andres barn... i dyreforretninger! Det er alt for mange foreldre som tror at dyreforretninger er en lekebutikk for barn og som lar barna fritt plage dyrene ved f.eks. å slå på burene. :evil:

[Naken]

Synes det er helt greit å si i fra, hvis man ser at noen plager andre/skader ting, eller lign. Selvfølgelig på en ordentlig måte.

Jeg hadde bare vært takknemlig om noen hadde gjort det med min datter.

Noe helt annet er det selvfølgelig å gå å "pirke" på andres unger, for småting. Det synes jeg er frekt!

Hvis jeg får skyte inn en liten hale på hovedinnlegget; Opplever dere foreldre som ikke sier noe til egne barn, slik at det dere må ordne opp, når de plager andre?

Det har jeg sett en del eksempler på. (henger en del på lekeplasser, jeg )

Måtte nettopp snakke til en gutt som stod høyt oppe i et leke/rutsjetårn, med en bøtte sand. (Han var vel ca. 5 år).Moren satt like ved meg.

Jeg hadde små barn som drev og rutsjet i "etg." under, og han drysset stadig sand på dem, så de fikk i øynene.

Moren sa ingenting.

Man har jo ikke så lyst til å irettesette andres barn, men etterhvert måtte jeg be ham være så snill,å ikke stå der å drysse, for det var vondt for de andre barna.

Han begynte da å drysse mye mer, og smilte frekt til meg :o . Mora sa fremdeles ingenting! :o

Så kasta han pluttselig hele bøtta, med sand i, og var bare cm. fra å treffe en toåring jeg hadde med. Det var et ca. 3 meters fall for bøtta,- så det hadde vært virkelig ille hvis den hadde truffet!

Jeg ble skikkelig redd, og sa med streng stemme til ham: "Sånn gjør du ikke!!! Det er kjempefarlig!

Først da sier mora tamt, "nei du må ikke gjøre sånn"...

[Gjest Xavia]

Helt OK å si ifra til andres barn.

[Bergenspike]

Jeg sier i fra hvis andre barn gjør noe galt eller er frekk. Jeg håper også at andre sier i fra hvis mine barn gjør noe galt eller er frekke. Det finnes alt for mange ufordragne drittunger med foreldre som lar dem gjøre hva som helst!

[Gjest sexysadie]

Det er ett skikkelig prevensjonsmiddel rett opp i gata hewr hvor jeg bor. Han plager mindre barn, hiver stein på kattene, svarer folk frekt. Hvis jeg får tak i ham skal jeg banke ham gul & blå.

[Tusenfryd]

Ja, det hender da! Drittunger som kaster stein på ender og sånn, snakker jeg til. Hvs unger fikler med ting i butikken som kan gå galt og sånn også, jada - jeg sier fra. Og særlig hvis foreldrene (eller voksen i følge med barnet9 ikke sier noe. For eksempel trenger ikke barn på en 7-8 år få lov å sitte med skitne støvler oppå setet på t-banen. Og da gjør jeg min samfunnsplikt og sier gjerne fra til barna med en smørblid stemme som forhåpentligvis river inni den voksne.

[Gjest Tex]

Det kreves en hel landsby til å oppdra barn, foreldre kan ikke ha øynene på dem bestendig, så klart at andre må si ifra dersom de ser noe. Jeg ville som forelder ha blitt "surere" dersom en voksen hadde latt vær å si ifra til mitt barn som slår enn dersom vedkommende hadde sagt noe.

Her i veien hvor vi bor har vi en klar regel:

Når barna er ute og leker sammen, enten de er på veien eller i noens hage, er det den voksne som "ser noe" som har plikt til å reagere. Vi kjefter på alles barn, og har en felles forståelse rundt det.

Jeg tror det skaper tryggere og hyggeligere barn.

[Lille Løve]

Tror ikke unger har vondt av å bli irettesatt av andre enn sine foreldre.

Jeg reagerer ikke dersom noen snakker til mine unger, og det hender jeg lirer or meg noen velvalgte ord til andres unger også.

Men det er såklart en grense for utskjelling.

Synes ikke du tok for hardt i mot den andre gutten

[VesleBråka]

Jeg sier ifra til andre barn, prøver å være hyggelig og forklare, ikke være bitch så de blir redde eller reagerer med å gjøre motsatt i trass. Hvis en forelder er i nærheten, sier jeg gjerne fra til dem også hva barnet deres gjorde mens jeg venter at de skal reagere.. "Gutten din slo min gutt" (implisert "og hva har du så tenkt å gjøre med det?").

Hvis en hadde stått og kasta sand på andre unger, hadde jeg først bedt ham slutte ganske direkte, inkl forklaring. Hvis han ikke ga seg, hadde jeg gått bort til moren og sagt fra, så fikk hun hente ned krapylet sitt.

[Gjest gjesta]

Jeg "kjefter" på andres barn, saklig og greit som oftest. Og som oftest på barn jeg kjenner og som er trygg på meg. Har f.eks alltid "kjeftet" på mine barns venner hvis de ikke oppfører seg - og de har alltid følt seg velkommen og vært husvarme hjemme hos oss. De føler seg vel nesten som hjemme med en mor som gneldrer

En gang sprakk jeg på gatens pøbel og holdt et lengre foredrag om folkeskikk generelt med hans mor som forskrekket tilhører. Den "talen" var i grunnen myntet på både mor&barn for enkelte har søren meg ikke begreper om hva det vil si å oppføre seg.

[aline]

Ikke det at jeg har barn, men i den situasjonen du beskriver, der to barn slår hverandre, så hadde jeg tatt tak i begge og irettesatt dem, men slår ikke! Punktum!

Var på edderkopp-utstilling her i oslo for flere år siden, der var det to guttunger i følge med FEM voksne, som dultet og dunket i glassburene. Det stod store skilt hele veien med at man ikke skulle rugge på bordene eller dunke i glassene eller lignende, da edderkoppene oppfattet dette som jordskjelv 7 (tror jeg) på Richters skala!!

Foreldrene og de andre voksne bare lo og overså dem.

Jeg sa ganske høyt og tydelig til venninda mi (vi gikk rett forran dem i "køen") at det var jo en ting at barn ikke kan lese, men at en gjeng voksne ikke klarer å lese heller DET syntes jeg var litt skremmende!!!!

DA sa de ifra til barna, som ikke hadde fått med seg hva som skjedde (det var litt av planen og, det var myntet på foreldrene og ikke på barna)....

Blir skrekkelig oppgitt over voksne som lar barna gjøre som de vil uansett, men er forsiktig med å si noe mye fordi jeg ikke har barn selv, og da lett blir stilt til veggs med at "hva vet jeg da, har jeg barn kanskje?"