Lille Rosin Skrevet 12. mars 2004 #21 Skrevet 12. mars 2004 Jeg er ikke redd for å irrettesette andres barn og håper selvfølgelig at andre også gjør det med mine dersom de gjør noe dumt. Kjefte er en annen ting, utskjelling og kjefting hører ikke noen sted hjemme hverken overfor voksene eller barn synes nå jeg. Men selv mild irrettesetning kan gjøre en " hønemor" fornærmet. Har ei mor her i gata som aldri tar ungene for noen ting. Gjør de noe galt sier hun bare med mild stemme å klapper dem på hode: Men vennen min da vi gjør da ikke sånt :-? . De ungene har null respekt for voksene.
Gjest Myumi Skrevet 12. mars 2004 #22 Skrevet 12. mars 2004 Jeg sier ifra når andres barn oppfører seg galt, men det er stor forskjell på i si ifra og regelrett kjefte- det tror jeg aldri jeg har gjort. Jeg opplever ofte at jeg må snakke bestemt til fremmede barn i matbutikken, enten fordi de bruker handlevognene som turnstativ og står i veien eller velter ting eller fordi de går i bena på meg.
Gjest Nicoline Skrevet 12. mars 2004 #23 Skrevet 12. mars 2004 Har kun "kjeftet" på andres unger dersom det har vært fare for liv og lemmer for andre barn eller dyr. Kjeftet er forresten ikke rette ordet - jeg har gitt beskjed om at slik oppfører man seg ikke - ferdig med det. I dette spesifikke tilfellet så synes jeg ikke du skulle sagt noe. For det første så var det gutten din som slo først - selvom han slo i løse luften så var det vel kanskje mer tilfeldigheter som gjorde at han ikke traff denne andre gutten noe særlig. Jeg synes ærlig talt at barn skal få ordne opp i slike saker selv - har overhodet ingen respekt for foreldre som skal blande seg oppi den minste ting. Hadde det vært et alvorlig tilfelle av noe slag så hadde saken stilt seg annerledes - men dette hørtes ut til å være en bagatell og jeg har alltid lært mine unger opp til å ordne opp selv - dersom de gjør noe galt med noen så må de vente og ikke minst tåle at noen gjør det samme med dem. Mor kan ikke gå rundt og overbeskytte ungene resten av livet - da vil ungene aldri lære !
Kittykat Skrevet 12. mars 2004 #24 Skrevet 12. mars 2004 Har kun "kjeftet" på andres unger dersom det har vært fare for liv og lemmer for andre barn eller dyr. Kjeftet er forresten ikke rette ordet - jeg har gitt beskjed om at slik oppfører man seg ikke - ferdig med det. I dette spesifikke tilfellet så synes jeg ikke du skulle sagt noe. For det første så var det gutten din som slo først - selvom han slo i løse luften så var det vel kanskje mer tilfeldigheter som gjorde at han ikke traff denne andre gutten noe særlig. Jeg synes ærlig talt at barn skal få ordne opp i slike saker selv - har overhodet ingen respekt for foreldre som skal blande seg oppi den minste ting. Hadde det vært et alvorlig tilfelle av noe slag så hadde saken stilt seg annerledes - men dette hørtes ut til å være en bagatell og jeg har alltid lært mine unger opp til å ordne opp selv - dersom de gjør noe galt med noen så må de vente og ikke minst tåle at noen gjør det samme med dem. Mor kan ikke gå rundt og overbeskytte ungene resten av livet - da vil ungene aldri lære ! Den andre gutten stengte også porten igjen for min sønn da når han prøvde å gå ut fra lekeplassen. Jeg overbeskytter ikke mitt barn, jeg lar de få finne ut av tingene selv, men å la sønnen vår ordne opp i ting selv med andre barn er nesten som å be om trøbbel ( han er ca 2 1/2 år ). Vi sier hele tiden om igjen at han ikke må slå fordi det gjør vondt, men han blir hissig av seg hvis han ikke får det som han vil eller hvis andre gjør ting mot han som f eks det gutten gjorde med porten. Nå vet jeg egentlig ikke hvem som startet krangelen først, men ja min gutt slo først og han fikk tilsnakk om at det fikk han ikke lov til. Den andre gutten slo tilbake og traff nesten ansiktet, og jeg ble som sagt forfjamset og sa i fra til han og. Jeg stoler ikke helt på min sønn når det gjelder dette med å ordne opp i tingene selv pga hvordan hans temperament blir når han blir irritert/sint. Han kan bli så sint at han kan slå til alt og alle, skrike og hyle, kaste sand, bøtter, spader på deg - ja hva som helst. Og det skjer nesten hver gang han kommer i "konfrontasjon" med andre barn, så da må jeg uansett blande meg inn.
Laina Skrevet 12. mars 2004 #25 Skrevet 12. mars 2004 Har kun "kjeftet" på andres unger dersom det har vært fare for liv og lemmer for andre barn eller dyr. Kjeftet er forresten ikke rette ordet - jeg har gitt beskjed om at slik oppfører man seg ikke - ferdig med det. I dette spesifikke tilfellet så synes jeg ikke du skulle sagt noe. For det første så var det gutten din som slo først - selvom han slo i løse luften så var det vel kanskje mer tilfeldigheter som gjorde at han ikke traff denne andre gutten noe særlig. Jeg synes ærlig talt at barn skal få ordne opp i slike saker selv - har overhodet ingen respekt for foreldre som skal blande seg oppi den minste ting. Hadde det vært et alvorlig tilfelle av noe slag så hadde saken stilt seg annerledes - men dette hørtes ut til å være en bagatell og jeg har alltid lært mine unger opp til å ordne opp selv - dersom de gjør noe galt med noen så må de vente og ikke minst tåle at noen gjør det samme med dem. Mor kan ikke gå rundt og overbeskytte ungene resten av livet - da vil ungene aldri lære ! At barn skal ordne opp selv, har jeg tro på til en viss grad, men det kan fort gå ut over den svakeste. Og særlig hvis det er aldersforskjell på barna. Dessuten mener jeg at det bare er rett og rimelig at andre voksne sier i fra om barn oppfører seg uakseptabelt. Det er en måte å vise barn at samfunnet krever en viss form for normal oppførsel. Ikke bare foreldre. Mange barn oppfører seg som de vil når ikke foreldrene er der. Andre barn oppfører seg som engler når foreldrene ikke er der, men som noen (unnskyld uttrykket) drittunger når foreldrene er der. Stor forskjell med andre ord. Men jeg finner meg ikke i at barn oppfører seg som de vil. Uansett om det er mitt barn eller andres barn. Men jeg kjefter aldri på andres barn (aldri vært behov for det hittil). Jeg syns man skal behandle barn med respekt, og snakke til de på en ordentlig måte. (Noe jeg ofte syns voksne mennesker glemmer...)
Gjest Carmelita Skrevet 13. mars 2004 #26 Skrevet 13. mars 2004 Voksne må kunne si fra til barn dersom de gjør noe galt. Hvis ikke vil ikke barna lære. Hvis foreldrene ikke sier i fra må andre gjøre det.
Gjest Nicoline Skrevet 13. mars 2004 #27 Skrevet 13. mars 2004 Nå snakker vi faktisk om akkurat dette tilfellet - hvor sønnen til innskriveren hadde slått først. Da synes jeg ikke det er riktig å kjefte på han som tok igjen - det å vende det andre kinnet til er en smule avleggs.
Illyria Skrevet 13. mars 2004 #28 Skrevet 13. mars 2004 Jeg sier klart og tydelig i fra dersom jeg synes folk oppfører seg dårlig, enten de er barn eller voksne.
Kittykat Skrevet 13. mars 2004 #29 Skrevet 13. mars 2004 Nå snakker vi faktisk om akkurat dette tilfellet - hvor sønnen til innskriveren hadde slått først. Da synes jeg ikke det er riktig å kjefte på han som tok igjen - det å vende det andre kinnet til er en smule avleggs. Igjen.....jeg snakket til min gutt når han slo først. Og når den andre gutten slo igjen, så snakket jeg til han og. Det må jeg få lov til. Og dessuten så liker jeg ikke at folk, være seg voksne eller barn, går etter ansiktet når de slår. Å la de to guttene finne ut av det på forhånd hadde vært umulig pga min sønns temperament. Så i dette tilfellet vendte jeg ikke det andre kinnet til. Jeg snakker til begge to hvis begge to slår da. Den andre gutten kunne latt være å slå tilbake, men barn er barn, de vil vel alltid ta igjen.
Vimsevips Skrevet 13. mars 2004 #30 Skrevet 13. mars 2004 Voksne må kunne si fra til barn dersom de gjør noe galt. Hvis ikke vil ikke barna lære. Hvis foreldrene ikke sier i fra må andre gjøre det. :enig_animasjon: Helt enig. Gi foreldrene/de som har ansvaret for barnet der få komme med sin reaksjon først, gjør de ikke det, eller reaksjonen er uten virkning, sier jeg ifra; uten unntak
LilleBille Skrevet 15. mars 2004 #31 Skrevet 15. mars 2004 Kjefter gjør jeg nok ikke, men tar ikke fem øre for å si fra om det er noe..
Gjest Mayamor Skrevet 15. mars 2004 #32 Skrevet 15. mars 2004 Dersom en irettesettelse skal ha noen effekt - må den komme der og da. Det holder ikke at barnet blir irettesatt senere. Dersom min sønn gjør noe galt og du ser ham - SNAKK TIL HAM OG GI BESKJED DER OG DA! Senere har den prekenen langt mindre effekt... Men jeg vil gjerne vite om det slik at jeg også kan snakke med ham hjemme i ro og mak... Husker jeg skrev et essay om "Kjeftesmeller" i norsk på videregående. Hvor der de blitt av... var navnet på oppgaven... Og det er sant: Hvorfor skal ikke vi som voksne kunne irettesette et barn uten at andre voksne hever øyenbrynet...? Snakker selvsagt ikke om å slå et barn. Men irettesette det! Mayamor
Anna Lovinda Skrevet 15. mars 2004 #33 Skrevet 15. mars 2004 Jeg sier ifra hvis situasjonen tilsier det.
:-) anna Skrevet 16. mars 2004 #34 Skrevet 16. mars 2004 Med meg spørs det veldig på situasjonen. Jeg sier fra om barna gjør alvorlige ting (slår/kaster og sånt) men blander meg ikke nødvendigvis i småting (Han tok spaden min) om det ikke er tydelig at det er en som er utsatt mer enn andre. I tilfelle jeg blander meg så avleder jeg heller oppmerksomheten enn å ta part i diskusjonen. Når jeg snakker til andres barn så er jeg bevisst på at jeg ikke er mammaen deres, og dermed snakker jeg til dem på en annen måte enn til mine egne barn. Jeg snakker gjerne generelt først: "Nå må dere huske på at det ikke er lov til å slå for da får andre veldig vondt". Man skal naturligvis reagere når barn oppfører seg dårlig, men man skal også være bevisst på sin egen rolle. Jeg har nemlig opplevd noen mysniper også jeg da. En venninne av meg sa konsekvent: "Nei Martin, Marcus må også få låne" når mitt barn hadde noe som hennes barn også ville leke med. Men når situasjonen var motsatt hette det "Nei Martin, nå var det Marcus som hadde den". Og jeg husker selv med gru moren til en venninne av meg som virkelig skjelte meg ut som barn. (For en bagatell men der dattera hennes ble skadelidende) Jeg lekte aldri med dattera hennes igjen, for det føltes så urettferdig at hun som voksen skulle skjelle meg ut for en bagatell. Og spesielt ettersom dattera hennes vanligvis oppførte seg mye dårligere andre veien.
Suzy Skrevet 16. mars 2004 #35 Skrevet 16. mars 2004 Jeg sier ifra hvis situasjonen tilsier det. :enig_animasjon: Yes!
Gjest Pjusk Skrevet 16. mars 2004 #36 Skrevet 16. mars 2004 Nei, jeg KJEFTER ikke på andres barn, men jeg sier ifra om at de ikke må gjøre noe som er farlig/slemt/uforsiktig osv. Jeg håper mine barn blir tilsnakket på en normal måte og ikke kjeftet på når de er sammen med andre voksne. Sambo kjefter noen ganger på andres barn, og det synes jeg er veldig ubehagelig med mindre det har skjedd noe helt superspesielt!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå