Til deg som har ADHD og/eller Aspergers?

[Equinox]

Jeg tipper det blir godt å få en diagnose. Da har en noe å jobbe med videre. Er gift med en Asperger(haha,jaja, jeg vet dere ikke er en egen rase....eller?) og det hjalp mye for oss å lese om det for at, spesielt jeg, skulle forstå måten han tenker og handler på.

Han har faktisk forandret seg til det bedre etter dette. Lettere å ta tak i spesifikke ting som var vanskelig før diagnose. Da jeg traff han var han ganske innesluttet og hadde ikke mye venner, selv om han hadde et greit nettverk rundt seg. Men idag har han mye gode venner. Jeg tror det ble lettere for han da jeg kunne forklare han hvordan vi vanlige dødelige kunne reagere på en del ting han sa og hvordan han kunne mistolke vanlige ting vi sier og gjør.

Noen utfordringer kan det selvsagt bli i et forhold, men han er verdt det

Ja det kan godt være at det er noe i det du sier, psykologen min har sagt at de aller fleste som får en Asperger diagnose tross alt vil være glad for å få den fordi det hvertfall potensielt setter såpass mye på plass i og med at det ikke er en forbigående diagnose.

Jeg lever alene i dag, det er ok jeg har alltid gjort det, ikke som å bo alene men som i å leve som singel, en blanding av sosial angst, frykt for nærhet, hvertfall fysisk, og til dels psykisk har satt en stopper for det.

Allikevel, så langt har det fungert for meg, men noen ganger tenker man jo litt på det og hvordan livet kan forandre seg dersom det skulle skje noe, men pr.dags dato er arbeid det viktigste for meg, og at jeg vil kunne klare meg selv slik som de fleste andre.

[Gjest *Maja*]

Ja det kan godt være at det er noe i det du sier, psykologen min har sagt at de aller fleste som får en Asperger diagnose tross alt vil være glad for å få den fordi det hvertfall potensielt setter såpass mye på plass i og med at det ikke er en forbigående diagnose.

Jeg lever alene i dag, det er ok jeg har alltid gjort det, ikke som å bo alene men som i å leve som singel, en blanding av sosial angst, frykt for nærhet, hvertfall fysisk, og til dels psykisk har satt en stopper for det.

Allikevel, så langt har det fungert for meg, men noen ganger tenker man jo litt på det og hvordan livet kan forandre seg dersom det skulle skje noe, men pr.dags dato er arbeid det viktigste for meg, og at jeg vil kunne klare meg selv slik som de fleste andre.

Ikke la arbeidet oppsluke alt. Jeg vet det kan være lett å tenke sånn fordi jobben er noe som opptar deg og holder deg busy og gir deg en trygghetsfølelse, men det blir ganske ensomt i lengden. Mannen min var på vei til å bare tenke jobb og ikke bry seg om noe annet, men heldigvis så klarte jeg å få han til å presse grensene sine og komme ut av skallet sitt.

Den sosiale angsten henger nok mye sammen med at det er så vanskelig å forholde seg til andre mennesker siden du ser og tolker verden litt annerledes. Men med rett verktøy og rette mennesker rundt deg så er det en helt ny verden der ute som bare venter på at du skal delta

[Gjest WendyClear]

Ikke la arbeidet oppsluke alt. Jeg vet det kan være lett å tenke sånn fordi jobben er noe som opptar deg og holder deg busy og gir deg en trygghetsfølelse, men det blir ganske ensomt i lengden. Mannen min var på vei til å bare tenke jobb og ikke bry seg om noe annet, men heldigvis så klarte jeg å få han til å presse grensene sine og komme ut av skallet sitt.

Men for en med Aspergers er ikke nødvendigvis den sosiale kontakten så viktig. Å være ensom kan være helt greit for en med Aspergers, eller til og med en introvert nevrotypiker.

Nå er jeg selv gift, men har ikke venner. På grunnskolen hadde jeg venner, men etterhvert som jeg ble eldre trakk jeg meg unna siden jeg følte de bare tappet meg for energi og ikke ga meg noe tilbake. Det burde være lov å trives i eget selskap.

[Gjest *Maja*]

Men for en med Aspergers er ikke nødvendigvis den sosiale kontakten så viktig. Å være ensom kan være helt greit for en med Aspergers, eller til og med en introvert nevrotypiker.

Nå er jeg selv gift, men har ikke venner. På grunnskolen hadde jeg venner, men etterhvert som jeg ble eldre trakk jeg meg unna siden jeg følte de bare tappet meg for energi og ikke ga meg noe tilbake. Det burde være lov å trives i eget selskap.

Selvsagt. Mannen min stortrives i eget selskap,men han ser selv at det å ha en hobby med likesinnede har gitt han mer glede. Å kunne prate med andre om felles interesse og henge litt med gutta i blandt. Det er en forskjell på å være totalt ensom og isolert og det å trives i eget selskap. Jeg skal selvsagt ikke snakke for verken deg eller andre, men jeg tror ensomhet og det å kun leve i sin egen boble kan tære på psyken og i lengden gjøre at en sitter med en tomhetsfølelse.

[Equinox]

De fleste fagpersoner (nevro-psykologer) mener det er meningsløst og sette ADHD hvis personen oppfyller kriteriene til en diagnose på autismespekteret, for strengt tatt forklarer autismespekterdiagnosen alt sammen...

Men det var en liten digresjon.

Jeg har kun Asperger (uten add-problematikk forøvrig). Det påvirker meg svært spesifikt. Jeg har ingen familiære-problemer (er mye mer etablert enn de fleste på min alder), ingen problemer med studier (har gått på profesjonsstudiet i psykologi skal begynne på et annet ettertraktet studie), men jeg har svært få venner og kollegaer har en tendens til å misslike meg til den grad at arbeidssituasjonen fungerer dårlig. Jeg drikker heller ikke alkohol eller forstår meg på festing som fenomen, men det plager meg ikke det spor for det er tross alt en del av personligheten min. Ble ikke diagnostisert før jeg var rundt 20, men var første gang hos BUP allerede da jeg var rundt 12, problemet var bare at de ikke visste hva de holdt på med. Kunne ikke tenke meg medisiner om det hadde eksistert (noe som forøvrig er helt usannsynlig da jeg forholder meg til en nevrologisk forståelse av tilstanden).

Det høres interessant ut, har du bevist omprioritert studiene dine eller er det noe som du føler deg mer tvunget til å gjøre p.g.a diagnosen, bare tenkte jeg skulle spørre siden du studerte psykologi.

Lykke til ellers med den nye utdannelsen, er litt nysgjerrig på hva det er men jeg går utifra at du ikke ønsker å fortelle det siden du ikke sier det i tråden.

Jeg har også til felles med deg det med festing, jeg har aldri hatt noen problemer med å holde meg unna.

Men for en med Aspergers er ikke nødvendigvis den sosiale kontakten så viktig. Å være ensom kan være helt greit for en med Aspergers, eller til og med en introvert nevrotypiker.

Nå er jeg selv gift, men har ikke venner. På grunnskolen hadde jeg venner, men etterhvert som jeg ble eldre trakk jeg meg unna siden jeg følte de bare tappet meg for energi og ikke ga meg noe tilbake. Det burde være lov å trives i eget selskap.

Selvsagt. Mannen min stortrives i eget selskap,men han ser selv at det å ha en hobby med likesinnede har gitt han mer glede. Å kunne prate med andre om felles interesse og henge litt med gutta i blandt. Det er en forskjell på å være totalt ensom og isolert og det å trives i eget selskap. Jeg skal selvsagt ikke snakke for verken deg eller andre, men jeg tror ensomhet og det å kun leve i sin egen boble kan tære på psyken og i lengden gjøre at en sitter med en tomhetsfølelse.

Jeg er ikke helt isolert sosialt sett, jeg omgås med noen, det er primært familie, men jeg har også to andre utenom familien som jeg foholder meg til, en person endel mer enn den andre. Jeg trives ganske godt med det og liker at det er veldig rolig rundt meg, også liker jeg veldig godt å være alene. Kan ikke si at jeg er ensom i utgangspunktet men det kan være litt vanskelig å vite. Sosialt sett trives jeg best "one on one" som man sier, liker ikke at det er mange mennesker tilstedet, jeg går aldri ut på byen for å si det slik, blir for mye styr osv, mange helger blir tilbrakt på nettet, se film å lese literatur.

[Gjest Yellow Taxi]

Det høres interessant ut, har du bevist omprioritert studiene dine eller er det noe som du føler deg mer tvunget til å gjøre p.g.a diagnosen, bare tenkte jeg skulle spørre siden du studerte psykologi.

Lykke til ellers med den nye utdannelsen, er litt nysgjerrig på hva det er men jeg går utifra at du ikke ønsker å fortelle det siden du ikke sier det i tråden.

Nei, jeg fant bare ut at jeg heller ville studere medisin.

[AnonymBruker]

Noen som vet om sier hvor det står mer info når man har kombinasjon av begge og symptomer på dette?

Må man da oppfylle alle kriteriene for de to eller er det andre kriterier når man kan ha begge deler? Hvilken symptomer skiller ren adhd diagnose og ren aspergers diagnose fra det å være en blanding mellom de to?

Anonym poster: 0dd88dad55f6283e59ef6017dd8284f8

[Gjest taco1]

Noen som vet om sier hvor det står mer info når man har kombinasjon av begge og symptomer på dette?

Må man da oppfylle alle kriteriene for de to eller er det andre kriterier når man kan ha begge deler? Hvilken symptomer skiller ren adhd diagnose og ren aspergers diagnose fra det å være en blanding mellom de to?

Anonym poster: 0dd88dad55f6283e59ef6017dd8284f8

Dette lurer jeg og på.

Jeg lurer også på hvor lang tid det tar å utrede aspergers, som voksen, må man til en psykolog? Eller kan legen gi deg diagnosen?

[Gjest WendyClear]

Legen vil henvise deg til en psykolog for utredning, dette fordi allmennlegen ikke har nok kunnskap om feltet til å utrede. Det tar som regel minst 3 timer med hele prosessen, da satt opp som enkelttimer.

ADHD og Aspergers har mange liknende symptomer, men det er viktig å se hva symptomene kommer av for å sette riktig diagnose. Både mennesker med ADHD og Aspergers har ofte dårlig eksekutiv funksjon, dette vil si at de ofte har problemer med å komme igang med ting, ta avgjørelser, fullføre prosjekter, skifte til andre aktiviteter osv osv. Noen med Aspergers kan også virke til å ha dårlig oppmerksomhet, hovedproblemet ved ADHD.. ofte kommer den dårlige oppmerksomheten av overstimulering av sansene, problemer med å "sortere" tankene i sosiale settinger, eller vanskeligheter med å strukturere nye settinger og steder.

Aspergers er en diagnose som handler om mer enn disse problemene, mens ADHD kun har med oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet (ikke nødvendigvis "henge etter taklampa"-hyper, men også en følelse av hyperaktivitet i hjernen - tankekjør.).

[Meridian]

Jeg har diagnonsen ADD, men skal utredes for Aspergers. Jeg føler noe av ADD stemmer, men føler veldig mye av Aspergersen stemmer også. Jeg måtte selv be psykologen min om å få hjelp til å teste meg for Aspergers.

ADD-diagnosen fikk jeg på neuropsykologisk senter i Oslo - fastlegen min henviste meg dit. Etter en del tester, fikk jeg bare beskjed om at jeg hadde ADD, og tilbud om medisiner(takket nei til det). Så stod jeg der alene og forvirra og uten noe hjelp.

Som barn trodde en pedagog i barnehagen at jeg var litt autistisk, og jeg følte meg litt autistisk da jeg var barn og tenåring. Føler fortsatt det er noe, og sliter veldig med alt.

Det er ingen som tror at jeg sliter med hverken ADD eller Aspergers, og det er ganske frusterende... Jeg klarer heller ikke forklare hvordan jeg egentlig har det, men her er noen linker om hva som kjennetegner jenter/damer med asperger. Jeg kjenner meg iallfall veldig igjen :