Til deg som har ADHD og/eller Aspergers?

[AnonymBruker]

Du som ADHD og/eller Aspergers syndrom:

Hvordan påvirker det hverdagen din? Er du distre, klønete sosial, hyperaktiv?

Hvor gammel var du når diagnosen ble stilt?

Anonym poster: 9f6233db78cec3dec32166b1a6132596

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen ADHD i fjor som nesten 29 år. Er veldig distre, glemsk, ukonsentrert og mangler litt sosiale antenner. Er ikke så veldig hyper men er ganske rastløs av meg. Er utålmodig og impulsiv. Er vel en person med ca alle de typiske ADHD-trekkene, det er bare å google diagnosen.

De som utredet meg var litt usikker på om jeg kan ha en liten autismediagnose (noe Asbergers er) så jeg fikk ikke en slik diagnose og føler heller ikke behov for det. Mange har både ADHD og en form for autisme, og diagnosene er "i slekt" med hverandre.

Etter jeg begynte på Ritalin i fjor er jeg en ny person og har det MYE bedre og lettere i hverdagen, men samtidig så er jeg ennå meg selv!

Anonym poster: 0ce9985115686f54a13466a8a54bbf6f

[Gjest Blomst83]

Jeg fikk diagnosen som 17 åring,og har vært medisinert siden. Jeg har lært meg å leve mere med den nå enn i starten,men når jeg er ekstra sliten blir jeg veldig distré og ukonsentrert,og skravla går i ett sett og jeg prater sykt fort. Men det jeg merker mest uansett sliten eller ikke er en rastløsthet som går i grader. Å sitter stille over lengere tid uten mulighet til å bevege seg er et sant nigthmare.

[Pringle]

Jeg har begge diagnosene, men jeg er mest "fortrolig" med Aspergeren. Diagnostisert med AS 38 år gammel, ADHD 41 år.

Jeg mister lett engasjement og energi når det er noe som ikke fenger meg, blir fort utålmodig og frustrert. Jeg er meget sedat, men jeg har en hyperaktiv hjerne som "spinner" vilt, assosiasjoner i alle retninger, blir lett avledet, veldig distré og ukonsentrert, men kan til tider være altfor fokusert også, når det dreier seg om en særinteresse. Kløe i huden som ikke skyldes utslett, jeg kan ikke la være å klø meg.

Tidligere var jeg ekstremt klønete sosialt, men jeg har nå fått en forståelse av hvorfor man er sosial, så da finner jeg selv (men med litt hjelp) ut hvordan jeg kan være det på min måte. Jeg blir likevel ofte rådvill, vet ikke hva man svarer på de enkleste spørsmål, om det ikke er en type jeg har en "fasit" på.

Jeg er uføretrygdet og kommer nok ikke tilbake i jobb, jeg blir fort sliten/trøtt. Jeg har problemer med å forholde meg til motstridende beskjeder og usikkerhet, utøve skjønn/ta avgjørelser hvor det er vanskelig å si hvilket alternativ som er det beste, gjette meg til hva andre tenker og mener, se helheten, kjenne igjen ansikter/huske navn, jeg blir forstyrret når ting ikke går som planlagt, det er vanskelig å starte og avbryte det jeg holder på med. Jeg har dårlig forestillingsevne (men til gjengjeld rik fantasi), forsinket prosessering, og er overfølsom for enkelte typer sanseinntrykk.

Endret 29. desember 2012 av Pringle

[Gjest Yellow Taxi]

De fleste fagpersoner (nevro-psykologer) mener det er meningsløst og sette ADHD hvis personen oppfyller kriteriene til en diagnose på autismespekteret, for strengt tatt forklarer autismespekterdiagnosen alt sammen...

Men det var en liten digresjon.

Jeg har kun Asperger (uten add-problematikk forøvrig). Det påvirker meg svært spesifikt. Jeg har ingen familiære-problemer (er mye mer etablert enn de fleste på min alder), ingen problemer med studier (har gått på profesjonsstudiet i psykologi skal begynne på et annet ettertraktet studie), men jeg har svært få venner og kollegaer har en tendens til å misslike meg til den grad at arbeidssituasjonen fungerer dårlig. Jeg drikker heller ikke alkohol eller forstår meg på festing som fenomen, men det plager meg ikke det spor for det er tross alt en del av personligheten min. Ble ikke diagnostisert før jeg var rundt 20, men var første gang hos BUP allerede da jeg var rundt 12, problemet var bare at de ikke visste hva de holdt på med. Kunne ikke tenke meg medisiner om det hadde eksistert (noe som forøvrig er helt usannsynlig da jeg forholder meg til en nevrologisk forståelse av tilstanden).

Endret 29. desember 2012 av Yellow Taxi

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere delte!

Jeg har googlet diagnosene tidligere. Jeg var bare litt nysgjerrige i å høre fra andre om hvordan det er. Jeg har ikke fått det satt, men er under aktiv utredning nå. Det har tidligere blitt avvist. Det var en annen psykolog som skrev ned en lang liste, og ba om en utredning hos min nåværende psykolog. Det gjorde utslaget.

Jeg kjenner meg igjen i mange av symptomene som skrives. Jeg kjenner meg igjen av flere av tingene som skrives i denne tråden. Jeg har brukt den siste stunden med å skrive ned to A4 ark til psykologen min med erfaringer fra eget liv i forhold til skole, barndom, vennskap og andre ting. Så, igjen, tusen takk skal dere ha!

Anonym poster: 04d0a289ad48062014ef7d9b57e643ab

[Gjest Blomst83]

Skulle du lure på noe mer er det bare å skrive en pm

[Perelandra]

Jeg har Asperger og fikk diagnosen da jeg var i slutten av 30-årene. Før jeg ble utredet hadde jeg gått med mistanke i flere år. Noen formell ADHD diagnose har jeg ikke, men jeg sliter med oppmerksomhet og konsentrasjon. Er fryktelig klønete og har dårlig motorikk, men har likevel utdanning innen kunsthåndverk.

Det som plager meg mest er at jeg ikke klarer å ta inn for mange inntrykk om gangen og blir derfor fort stresset og sliten. Skal jeg prøve å gjøre, eller tenke på, flere ting om gangen får jeg fort problemer.

[AnonymBruker]

Skulle du lure på noe mer er det bare å skrive en pm

Jeg har skrevet en PM til deg

Anonym poster: 04d0a289ad48062014ef7d9b57e643ab

[Gjest Blomst83]

Skal få svart. Men her har du et typisk eksempel på ADHD ting tar tid. Blir litt sånn Albert Åberg,skal bare bare. Men jeg føler for å gi deg et ordentlig svar,og da må fokuset være akkurat der det skal.Noe det ikke er akkurat nå. Men svar kommer

[Gjest WendyClear]

Jeg har Aspergers og symptomer forenelig med ADHD, men som kommer av Aspergers.

Jeg merker ikke at hverdagen min blir påvirket av diagnosen, da jeg legger den opp selv og føler at studiehverdagen passer meg veldig godt. Andre vil nok si at hverdagen i stor grad blir påvirket, da jeg holder meg mye hjemme, og studerer for meg selv mens andre danner kollokviegrupper.

Jeg er ikke synlig hyperaktiv, men hjernen har en tendens til å gå på "overdrive". Jeg synes det er en veldig god illustrasjon av dette i filmen om Temple Grandin (anbefales!). Utad kan jeg nok heller se veldig rolig og stille ut, noe som også førte til at jeg ikke ble diagnostisert før jeg tok initiativ selv rundt 20-årene. Jeg er ganske distre, og veldig god på å utsette ting. Sosialt har jeg mine svakheter, men disse dekker jeg gjerne over ved å spille eller imitere. Det er riktignok fryktelig slitsomt å hele tiden skulle drive med rollespill, og jeg opplever at jeg selv får svært lite ut av denne typen sosial omgang.

[AnonymBruker]

jeg har mulig ADHD... skal begynne å utrede det nå... blir spennende...

Anonym poster: 9ef3bebc735fd07f76d925704ffc2321

[Gjest Blomst83]

Er uten nett. Må bruke telefon,så svarer deg så fort macen min er mobil igjen

Jeg har skrevet en PM til deg

Anonym poster: 04d0a289ad48062014ef7d9b57e643ab

[Gjest taco1]

Jeg vet ikke om jeg har Aspergers, men jeg er veldig sikker på det. Kjenner meg igjen i veldig mye av det som beskrives om voksen-asperger i hvertfall. Men er det noe poeng i å få diagnosen, jeg er i 20-årene. Kan det hjelpe å få diagnosen? Hvis jeg i det hele tatt har det da. (håper det er greit at jeg spør i denne tråden)

Jeg tenker det kanskje er greit å ha diagnosen (hvis jeg får den), for å forklare andre hvorfor jeg er som jeg er? Kanskje de blir mer forstående da?

Endret 4. januar 2013 av taco1

[Equinox]

Er under utredning bla for Asperger men vet ikke hva det blir til enda, er litt usikker på hva jeg håper, på en side så kan kanskje diagnosen sette noen hinder for meg i livet, men den kan jo også åpne andre dører.

Jeg har pr. dags dato ikke fungert spesielt bra i arbeidslivet.

Endret 5. januar 2013 av Equinox

[Gjest *Maja*]

Er under utredning bla for Asperger men vet ikke hva det blir til enda, er litt usikker på hva jeg håper, på en side så kan kanskje diagnosen sette noen hinder for meg i livet, men den kan jo også åpne andre dører.

Jeg har pr. dags dato ikke fungert spesielt bra i arbeidslivet.

Jeg tipper det blir godt å få en diagnose. Da har en noe å jobbe med videre. Er gift med en Asperger(haha,jaja, jeg vet dere ikke er en egen rase....eller?) og det hjalp mye for oss å lese om det for at, spesielt jeg, skulle forstå måten han tenker og handler på.

Han har faktisk forandret seg til det bedre etter dette. Lettere å ta tak i spesifikke ting som var vanskelig før diagnose. Da jeg traff han var han ganske innesluttet og hadde ikke mye venner, selv om han hadde et greit nettverk rundt seg. Men idag har han mye gode venner. Jeg tror det ble lettere for han da jeg kunne forklare han hvordan vi vanlige dødelige kunne reagere på en del ting han sa og hvordan han kunne mistolke vanlige ting vi sier og gjør.

Noen utfordringer kan det selvsagt bli i et forhold, men han er verdt det

[Gjest Yellow Taxi]

Men idag har han mye gode venner. Jeg tror det ble lettere for han da jeg kunne forklare han hvordan vi vanlige dødelige kunne reagere på en del ting han sa og hvordan han kunne mistolke vanlige ting vi sier og gjør.

Jeg skrur ned forventningene ved å konstatere at jeg fortsatt er like venneløs post-diagnose

[pingeline]

Det er vel generelt sett enklere for folk som er syke å legge opp livet etter de har fått diagnose. Det blir lettere å forstå seg selv og andre, og det blir lettere å ha realistiske forventninger til egne reaksjonsmønstre, (og andre menneskers adferd dersom "normalen" skiller seg veldig i fra det en selv ser på som normalt).

[Gjest *Maja*]

Jeg skrur ned forventningene ved å konstatere at jeg fortsatt er like venneløs post-diagnose

Hahaha

[AnonymBruker]

Du som ADHD og/eller Aspergers syndrom:

Hvordan påvirker det hverdagen din? Er du distre, klønete sosial, hyperaktiv?

Hvor gammel var du når diagnosen ble stilt?

Anonym poster: 9f6233db78cec3dec32166b1a6132596

Jeg har diagnosen ADHD.

Jeg fikk diagnosen som 18-åring etter at jeg prøvde å ta livet mitt over en liten filleting. I mitt hode handlet det ikke om å ta mitt eget liv, men jeg trengte så desperat en pause fra alle tankene og følelsene som alltid var et totalt kaos og som førte til at jeg ikke klarte noen ting ordntlig. Jeg ble overvåket og sendt til psykolog etter episoden. Jeg forklarte hva som fikk meg til å gjøre noe så drastisk, ble utredet, fikk diagnosen og begynte på ritalin.

Det har påvirket hverdagen min ved at jeg har slitt ekstremt med konsentrasjonen. Har også alltid hatt mye søvnproblemer. Jeg er ikke veldig hyperaktiv, men i tenårene var det mye manglende impulskontroll og rare innfall. Jeg har også sensorisk overfølsomhet, altså; sliter med lyd, lukt og berøring. Dette har også ført til at jeg så og si mangler metthets- og sultfølelse og sliter å spise mat med visse konsistenser (dette førte til at jeg tidlig ble feildiagnotisert med spiseforstyrrelser).

Jeg vil si at jeg har vært heldig i livet mitt. Jeg har fra barndommen av vært populær og har fått mye venner og hatt et godt sosialt liv uten at jeg har gjort noe særlig for det. Hadde jeg ikke vært "automatisk" populær hadde det nok blitt værre. Jeg "faller" veldig fort ut av det om det blir for mye prating og mennesker og kan kanskje virke litt fjern og kanskje til og med arrogant i sosiale sammenhenger. Jeg er også veldig avhengig av å ha kontroll på alt som skjer rundt meg. Dette har innimellom blitt misforstått som at jeg ønsker å ha kontroll over andre mennesker, men det handler mer om at jeg må vite hva som skjer, hvor og med hvem. Jeg trenger tid til å forberede meg og lage planer i hodet før jeg gjennomfører noe.

Om det blir plutselige endringer i planer så oppstår det totale kaos og forvirring i hodet mitt og jeg ender ofte meg å bare droppe hele greia. Dette er noe som virkelig irriterer meg og jeg vet så godt at det er helt irrasjonelt, men jeg klarer ikke å kontrollere det.

Jeg kan også bli veldig irrasjonell når følelser blir for sterke, noe som har ført til ganske heftige raserianfall osv. Dette har blitt mye bedre med årene.

Jeg har i det siste året (i en alder av 25) trappet ned og sluttet helt på ritalin. Det forverret søvnproblemene og spiseproblemene for mye til at det var verdt det. Det har gått overraskende bra. Jeg merker at jeg har blitt flinkere til å kontrollere følelser osv med årene, og om jeg har rutiner går hverdagen som en lek. Om jeg føler at uroen blir for sterk tar jeg en rydde og vaskedag eller løper til jeg er for sliten til å tenke.

Vil også si at adhd har ført til noen bra ting for meg; når jeg først er konsentrert så er jeg JÆVLIG konsentrert og jeg kan være ekstremt effektiv om jeg først kommer igang. Det har ført til en del veldig gode attester fra tidligere jobber

Anonym poster: 2bfdc6a08ccafbfa90d2d9af4fd636c8