Barn og butikkansatte

[Silfen]

At et barn ikke bruker lengre tid enn en voksen på å betale vil jeg gjerne ha dine kilder på (siden du selv krever henvisning til konkrete fakta mener jeg).

Du er velkommen til å være med oss på butikken. Jeg ser frem til det.

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger, krenkelser og angrep på anonymbruker.

Minner også på at det holder å skrive i én rapport at tråden bør ryddes for avsporinger, da tråden ryddes under ett, å lage tolv rapporter om det samme gir bare merarbeid for moderatorene.

Alice i Eventyrland, mod

[Surriball]

Jeg har jobbet i lekebutikk før, og kjenner meg ikke igjen i det du skriver, Silfen. Personlig har jeg ekspedert masse barn og ser godt forskjell på de som skal betale og de som står og titter på tingene rundt kassa. Men som regel står foreldrene i nærheten også, pluss at butikken min var relativt liten. Det var ikke så vanskelig, altså!

[Solbærsaft]

Virkelig? Kan du henvise til lovtekst?

Fra vergemålsloven:

§ 1. Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte.

Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år.

§ 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt.

§ 33. En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Så: En tiåring kan ikke inngå en gyldig avtale om kjøp, selv om det er snakk om smågodt til 15 kroner. Foreldrene kan da komme på banen og kreve kjøpet omgjort. Det samme gjelder en 13åring, som har tjent pengene selv ved å gå med avisa, siden en 13åring ikke selv kan råde over egne midler. Det er først ved fylte 15 år at ungen kan bruke pengene sine på den måten h*n vil uten at foreldrene kan komme på banen og kreve kjøpet omgjort.

At gjenstanden trettenåringen kjøpte er åpnet/brukt/ikke lenger salgbar vil da være irrelevant, siden kjøpet aldri har vært gyldig bindende i utgangspunktet.

Hvis en av foreldrene står rett bak ungen og lar ungen overlevere pengene, vil jeg tro at er et gyldig kjøp siden foreldrene da er en del av kjøpssituasjonen.

Hvis ungen går på butikken på egenhånd, så vil jeg gå ut ifra at kjøpet må regnes som ikke bindende.

Endret 28. desember 2012 av Solbærsaft

[Caledonia]

Jobber i lekebutikk og prøver alltid å behandle barn som skal betale som andre kunder. men det skal sies at det er ikke alltid lett å se om de skal betale noe, om de venter på mor (som er det som hender oftest) eller om de skal se på noe bak kassen. Ekstra frustrerende om det er kø bak ungen og ungen bare står der og ikke vil svare på om jeg skal hjelpe han. Så kommer gjerne mor løpende etter en stund og kjefter på barnet pga at han bare sto der mens han jo egentlig skulle be om en pakke fotballkort og betale selv.

Har også opplevd sinte foreldre som kommer tilbake med leker som barnet har kjøpt uten tillatelse. Så blir det et styr pga at vi ikke kan gi tilbake penger uten kvittering -og den har jo selvsagt barnet kastet. akk! Men akkurat den delen må jo bare fortsette (men jeg er blitt nøyen på å legge kvitteringer i poser til ungene).

En siste ting er at det hender jeg ikke ser barna (dette har jeg også blitt mer bevisst på), står jeg bak en hylle og jobber så ser jeg bare toppen av kassen. Funker fint om det er voksne der borte. ikke fult så fint med små barn.. Men som sagt.. har brent meg på dette, så har blitt flinkere til å gå frem fra hyllene og se etter barn

Når det er sagt så må gjerne barn betale hos meg. men må si jeg kjenner meg igjen i "teller penger i tusen år og finner aldri rett sum" problemet. men det er jo en del av læringen det også. selv om det kan være frustrerende om det er lang kø. Jeg er tålmodig, men det er ikke alltid de bakerste i køen er det

[AnonymBruker]

<iframe width="420" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/Prrd3zDEJNw" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Anonym poster: d2dc4fe7d74a364303e1c75970d000c1

[The Kitten]

Selvsagt er det et sted og tid for alt.

Ja, men det virker som om den regelen gjelder for de færreste barnafamilier. Jobber i butikk selv, og har i utgangspunktet ikke noe i mot å ekspedere barn. Jeg skjønner bare ikke hvorfor 3 år gamle Ole må øve på å betale på de travleste tidspunktene?

Det går an komme kl 11 lørdag formiddag istedenfor kl 15 om man vil at barna skal lære å betale. Jeg mener altså ikke at barna ikke skal få lov til å være med å handle til visse tidspunkt, men når det er hektisk er det fint om foreldrene tar seg av betalingen. Verken jeg eller de andre i køen synes det er bedårende at ungen betaler.

[The Kitten]

Det skal sies at det finnes verre ting på butikken enn barn som skal betale.

En ting er eldre mennesker eller mennesker med funksjonshemning som skal betale. Det tar jo forståelig nok ofte litt tid, og er ikke noe å irritere seg over.

En annen ting er de som kommer med masse mynter. En gang hadde jeg enn mann som handlet for over 600 kr, og betalte alt i mynter. Det ble rett og slett for dumt! Særlig siden han hadde trommet utålmodig med fingerene og sukket høylytt over hvor lenge han hadde stått i kø.

[Guybrush]

Slik husker jeg da jeg var liten også. Holdningen virket å være at små barn fomlet med penger, spurte masse "rare" spørsmål, brukte mye tid og evt resulterte i små salg. Type selgere som vurderte og forskjellsbehandlet kunder. Enkelte butikker er fæle på ansatte uten serviceevne. Spesielt i norge.

[Tolly]

For meg var det umulig å se hvem barnet tilhører dersom det sto flre voksne kunder rundt. Mulig det er opplagt i TS tilfelle, da.

Ofte, da jeg forsøke å henvende meg til barn, ble de livredde over at en voksen henvendte seg til dem ved kassa. Når man blir vant til at ungene blir helt paralysert av og bli snakket til, så lar i allefall jeg vær i frykt for å skremme ungen. Det skal man jo heller ikke gjøre.

Nå tror jeg ikke TS er på utkikk etter råd. Men jeg tillater meg å foreslå at du også lærer ungen å påkalle den voksnes oppmerksomhet gjennom å si "unnskyld!". Det kan være nyttig i flere sammenhenger og også noe vi voksne må gjøre for å få oppmerksomheten til de ansatte. Det er ofte at jeg må lete etter en ansatt selv hvis jeg skal ha noe, eller avbryte folk som er på facebook på telefonen mens de er på jobb, så..

[AnonymBruker]

Du er velkommen til å være med oss på butikken. Jeg ser frem til det.

Og hvordan skal det bevise at barn ikke bruker lengre tid enn voksne? Du kan ikke bevise noe ved eksempel. Kun motbevise det. Om vi blir med deg og ser på DINE unger, så er det eneste vi ser hvordan DINE unger oppfører seg. Det beviser absolutt null og niks om unger generellt sett. Jeg har jobbet i butikk, og jeg kan fortelle deg at JO, unger generellt bruker lang tid! Så har man selvsagt noen unger som ikke gjør det, men det overveldende flertallet av unger bruker lang tid.

Anonym poster: 5fccebdfcd51f167bde46e6bf2a66b92

[Leanne]

Mine barn opplever også innimellom det at de blir oversett eller forbi gått i køen av voksne.. Jeg har forklart barna at om de vil kjøpe noe og betale selv så får de tøffe seg opp og kreve sin plass i køen. "unnskyld meg, men nå var det faktisk MIN tur". Ikke verre enn det, da blir de voksne litt overrasket og svarer som oftest at de ikke visste barnet stod i kø... (selv om det står der med en vare i den ene hånden og lommebok i den andre...)

Det er jo litt som med oss voksne når vi står foran baren, noen står pent å venter på sin tur - andre kommer stormende til og skal ha øl med en gang. Prøver de å snike før meg får de beskjed om at det er flere som stod i kø og at de får vente på tur..

[Silfen]

Fra vergemålsloven:

&sect; 1. Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte.

Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år.

&sect; 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt.

&sect; 33. En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Så: En tiåring kan ikke inngå en gyldig avtale om kjøp, selv om det er snakk om smågodt til 15 kroner. Foreldrene kan da komme på banen og kreve kjøpet omgjort. Det samme gjelder en 13åring, som har tjent pengene selv ved å gå med avisa, siden en 13åring ikke selv kan råde over egne midler. Det er først ved fylte 15 år at ungen kan bruke pengene sine på den måten h*n vil uten at foreldrene kan komme på banen og kreve kjøpet omgjort.

At gjenstanden trettenåringen kjøpte er åpnet/brukt/ikke lenger salgbar vil da være irrelevant, siden kjøpet aldri har vært gyldig bindende i utgangspunktet.

Hvis en av foreldrene står rett bak ungen og lar ungen overlevere pengene, vil jeg tro at er et gyldig kjøp siden foreldrene da er en del av kjøpssituasjonen.

Hvis ungen går på butikken på egenhånd, så vil jeg gå ut ifra at kjøpet må regnes som ikke bindende.

Dette er jo greit å vite. Da kan jeg altså gå tilbake med absolutt alt som ikke virker eller blir for lite eller hva har du, med påskudd om at ungene kjøpte det selv.

[Silfen]

Mine barn opplever også innimellom det at de blir oversett eller forbi gått i køen av voksne.. Jeg har forklart barna at om de vil kjøpe noe og betale selv så får de tøffe seg opp og kreve sin plass i køen. "unnskyld meg, men nå var det faktisk MIN tur". Ikke verre enn det, da blir de voksne litt overrasket og svarer som oftest at de ikke visste barnet stod i kø... (selv om det står der med en vare i den ene hånden og lommebok i den andre...)

Det er jo litt som med oss voksne når vi står foran baren, noen står pent å venter på sin tur - andre kommer stormende til og skal ha øl med en gang. Prøver de å snike før meg får de beskjed om at det er flere som stod i kø og at de får vente på tur..

Nettopp. Og hva må ungene gjøre for å kreve sin rett? De må gjøre det i en situasjon.

[Silfen]

Og hvordan skal det bevise at barn ikke bruker lengre tid enn voksne? Du kan ikke bevise noe ved eksempel. Kun motbevise det. Om vi blir med deg og ser på DINE unger, så er det eneste vi ser hvordan DINE unger oppfører seg. Det beviser absolutt null og niks om unger generellt sett. Jeg har jobbet i butikk, og jeg kan fortelle deg at JO, unger generellt bruker lang tid! Så har man selvsagt noen unger som ikke gjør det, men det overveldende flertallet av unger bruker lang tid.

Anonym poster: 5fccebdfcd51f167bde46e6bf2a66b92

Så derfor skal du og alle andre frekke butikkansatte ignorere absolutt alle unger fordi noen unger gir dere negative opplevelser? DET er jaggu fullt av IQ og alt mulig.

[AnonymBruker]

Så derfor skal du og alle andre frekke butikkansatte ignorere absolutt alle unger fordi noen unger gir dere negative opplevelser? DET er jaggu fullt av IQ og alt mulig.

Og hvor har jeg skrevet at jeg ignorerer ungene? Skal vi se, ingen steder. Vennligst ikke legg ord i munnen på meg. Jeg har fortalt deg at du tar feil når du mener at barn generellt ikke tar lengre tid å ekspedere. Jeg har ikke sagt at jeg ikke ekspederer dem. Jeg er heller ikke frekk mot kundene mine, ellers takk.

Anonym poster: 5fccebdfcd51f167bde46e6bf2a66b92

[Silfen]

Tydeligvis er du det.

[AnonymBruker]

Tydeligvis er du det.

Du er ikke kunden min Du er bare en person som er ufin mot anonyme brukere som prøver svare på det du spør om.

Anonym poster: 5fccebdfcd51f167bde46e6bf2a66b92

[Gjest gurimalla]

Jeg har jobbet i butikk i mange år, og jeg skal gladelig innrømme at jeg overser barn i kassa med vilje. Synes det er utrolig tåpelig når barn skal betale og foreldrene står med stolte glis 2 meter bortenfor og forventer at jeg skal komme med en eller annen kommentar om hvor bedårende barnet deres er. De handler jo med foreldrenes penger (eller i hvert fall penger foreldrene forvalter), så hvorfor kan ikke foreldrene betale selv?

Blir også utrolig irritert av at barn som ikke kan telle skal betale ting. Jeg slår for eksempel inn en vare til 15 kr og ungen legger fire 20-kroninger på disken...! Hallo??? Hvis du ikke greier å telle opp rett beløp er du for liten til å handle også, altså!!!

Anonym poster: bf41fc5d4612c5c557a3cd588ef5a1bb

Det er utrolig dårlig service og jeg skal love deg at neste gang tar jeg og barnet med pengene våre til en annen butikk. Jeg kommet også til å fortelle andre om den dårlige servicen jeg fikk og kanskje til og med sjefen din hvis det passer seg slik.

Barnet betaler ikke for at en ignorant 20 årig kassadame skal like barnet, men for å lære seg å betale i butikk. Jeg kunne ikke bry meg mindre om du liker barna mine eller ikke, men jeg forventer at du oppfører deg ordentlig overfor dem.

[Tolly]

Men hvorfor SKAL barn lære å betale i butikk, egentlig? Det er neppe slik at dersom de ikke kan det innen de er åtte, så blir de aldri å skjønne det med å betale...?