Barn og butikkansatte

[Blå Trombone]

Det er ikke alltid lett å vite om ungen virkelig har penger med seg, eller nok penger. Eller om foreldrene vet at ungen bruker pengene sine. Så jeg ser meg alltid rundt etter noen som følger barnet før jeg begynner å slå inn varene.

Så hvis du gir meg et diskret tegn om at det er greit, hadde det vært veldig fint. Da sparer du meg for mye styr med å slå ut igjen varer (kun sjefen som har lov til det), og de andre i køen for en god del irritasjon siden det tar litt tid å få tak i sjefen og få slått ut varen før jeg kan begynne på neste kunde.

Og hvis du vil at småen din skal se film med 15-årsgrense, så får du kjøpe den selv. Jeg selger ikke filmer til unger som klart er langt under anbefalt aldersgrense.

[AnonymBruker]

Hvor TEIT er du? Gjelder dette gamle, utviklingshemmede m.fl. også? Det er sjelden noen bruker så lang tid på å betale som en gammel person. Burde de ignoreres?

Det er vel svært sjelden at foreldrene til de gamle står med forventningsfulle smil på sidelinjen når de betaler? Og jeg har også til gode å oppleve at eldre kunder ikke greier å telle opp riktig beløp. Men greier de ikke det gjelder jo forsåvidt det samme som for barn; da bør de ikke handle alene!

Anonym poster: bf41fc5d4612c5c557a3cd588ef5a1bb

[Silfen]

Det er ikke alltid lett å vite om ungen virkelig har penger med seg, eller nok penger. Eller om foreldrene vet at ungen bruker pengene sine. Så jeg ser meg alltid rundt etter noen som følger barnet før jeg begynner å slå inn varene.

Så hvis du gir meg et diskret tegn om at det er greit, hadde det vært veldig fint. Da sparer du meg for mye styr med å slå ut igjen varer (kun sjefen som har lov til det), og de andre i køen for en god del irritasjon siden det tar litt tid å få tak i sjefen og få slått ut varen før jeg kan begynne på neste kunde.

Og hvis du vil at småen din skal se film med 15-årsgrense, så får du kjøpe den selv. Jeg selger ikke filmer til unger som klart er langt under anbefalt aldersgrense.

Jeg står maks halvannen meter unna, i direkte blikkontakt med den ansatte, skulle den ansatte være oppmerksom nok til å se seg rundt. Men de som ignorerer gjør ikke dette. De bare ignorerer.

Jeg lar heller ikke ungene kjøpe ting de ikke har lov til.

Og for å dra dette med kontraktsbrudd som nevnt over her litt lengre; ansatte ignorerer jo ikke fjortiser. De er heller ikke myndige nok, ergo faller dette litt på stengrunn, da de ansatte diskriminerer innad i en gruppe umyndige.

[Kamikatze]

Virkelig? Kan du henvise til lovtekst?

Nope, tok det etter husken fra forretnings- og dokumentlære fra yrkesskolen en gang på slutten av åttitallet, og har attpåtil glemt hva læreren het. Din google er sikkert like skinnende blank og fin som min.

[Silfen]

Nope, tok det etter husken fra forretnings- og dokumentlære fra yrkesskolen en gang på slutten av åttitallet, og har attpåtil glemt hva læreren het. Din google er sikkert like skinnende blank og fin som min.

Jeg har bedre ting å gjøre enn å lese lovdata. Med mindre denne påstanden backes opp av fakta, så tror jeg simpelthen ikke på den.

[AnonymBruker]

Jeg har bedre ting å gjøre enn å lese lovdata. Med mindre denne påstanden backes opp av fakta, så tror jeg simpelthen ikke på den.

Det ville vært interessant å se utfallet av en sånn sak om den skulle dukke opp på lovdata.

Jeg ser ikke bort fra at det er noe i det.

Anonym poster: 2b86c03ef8cee9ccbb1bab05cfccb61a

[Gjest Trappetroll]

Jeg har ekspedert barn, for så å oppleve at foreldrene kommer inn, fly forbannet fordi barnet ikke hadde lov til å bruke penger på den tingen. Og det til tross for at foreldrene har stått i nærheten når barnet handlet.

Så jeg er litt skeptisk. Men ignorerer ALDRI et barn.

De får hjelp på lik linje med de andre.

[Chloe-]

Jeg hadde et par unger foran meg i køen som brukte uhorvelig lang tid på å betale. Midt i julerushet, med lang kø bak. Jeg er for at barna skal øve på å være selvstendige, men tidspunktet var bare helt bak mål.

Ser noe lignende på jobben. Jeg må ta heis opp til kontoret i sjette etasje, og det er støtt og stadig en forelder som absolutt skal la poden trykke på riktig knapper.

"Trykk på opp, Lucas."

"Nei, det var visst ned, vi prøver igjen."

....

"Trykk på 3, Lucas."

"Nei, det var visst 1, og 2 og 5. Prøv igjen. Jaja, vi får stoppe innom alle etasjene da. Poden min er bare to år skjønner du."

[Silfen]

Jeg hadde et par unger foran meg i køen som brukte uhorvelig lang tid på å betale. Midt i julerushet, med lang kø bak. Jeg er for at barna skal øve på å være selvstendige, men tidspunktet var bare helt bak mål.

Ser noe lignende på jobben. Jeg må ta heis opp til kontoret i sjette etasje, og det er støtt og stadig en forelder som absolutt skal la poden trykke på riktig knapper.

"Trykk på opp, Lucas."

"Nei, det var visst ned, vi prøver igjen."

....

"Trykk på 3, Lucas."

"Nei, det var visst 1, og 2 og 5. Prøv igjen. Jaja, vi får stoppe innom alle etasjene da. Poden min er bare to år skjønner du."

Selvsagt er det et sted og tid for alt.

[Sirah]

Jeg har ekspedert barn, for så å oppleve at foreldrene kommer inn, fly forbannet fordi barnet ikke hadde lov til å bruke penger på den tingen. Og det til tross for at foreldrene har stått i nærheten når barnet handlet.

Så jeg er litt skeptisk. Men ignorerer ALDRI et barn.

De får hjelp på lik linje med de andre.

Dette har jeg også opplevd opptill flere ganger. Setter pris på om foreldrene er med helt frem og sier det er greit. Greit at det er barnet som betaler, men jeg er lei av å få kjeft av foreldre som kommer etterpå og kjefter meg huden full. Men barn blir aldri oversett! De er kunder de også

[AnonymBruker]

Svarer selv om ts tydeligvis ikke vil ha svar på det hun spør om, jeg, så får hun heller bite hodet av meg.

Jeg vil tro mange vil ha bekreftelse fra foreldrene på at ungen faktisk har lov til å kjøpe varen. Det er ikke så vanlig at små barn står i kø og skal kjøpe noe uten følge av foreldre. Det hender derimot ganske ofte at små unger henger rundt kassen og glaner på ting og tang. Det er ikke så lett å se forskjell alltid.

Da jeg jobbet i butikk opplevde jeg veldig sjeldent at barn sto i kø og kjøpte ting uten at foreldrene sto i køen sammen med dem. Og jeg må si at jeg hatet når småunger skulle "kjøpe selv"... Det kan hende ts sine unger er små vidunderbarn, men flesteparten av ungene jeg måtte ha med å gjøre var sto og pellet seg i nesen med samme hånden de så skulle ha pengene i, de klarte ikke legge pengene på disken, de ga feil beløp (alt for mange mynter, eller så sto de og klumholdt på alle myntene og ga meg en og en, og stoppet helt opp mellom hver mynt så jeg måtte be om flere mynter for hver mynt de ga meg...), osv. Så jo, det tok stort sett alltid lang tid å ekspedere barn i forhold til voksne.

Det er også forskjell på gamle folk og barn. Ja, de gamle tok også ofte laaaang tid, men forskjellen er at de ikke hadde foreldre som kunne gjort det for dem...

Anonym poster: 5fccebdfcd51f167bde46e6bf2a66b92

[Gjest brookedavis]

Virkelig? Kan du henvise til lovtekst?

Les vergemålsloven

[AnonymBruker]

Les vergemålsloven

Kommer jo også an på alder og kjøpssum. En tiåring kan ikke kjøpe en ting til 50 kr, ødelegge den og så få foreldrene til å kreve pengene tilbake ettersom butiken da er i god tro når den blir solgt.

Er det snakk om en femåring som har kjøpt radiostyrt fly til mange tusen og så krasjet det i skogen vil jeg mene at de kan det.

Anonym poster: 2b86c03ef8cee9ccbb1bab05cfccb61a

[Snurrebart]

Men så er greien da; hvorfor ser ikke butikkansatte barn? Spesielt i leketøysforretninger og andre som er, vel, ganske barnlige. Så står ungen der, forventningsfull, med penger i hånden og så blir de fullstendig ignorert. Hvorfor er det slik at man bare kan ha kunder på samme høyde som seg selv?

Hei du! Da jeg jobbet i diverse butikker, så ekspediterte jeg mange barn. Men noen ganger er det ikke så lett å forstå at de skal kjøpe noe eller vil spørre om noe, for noen er veldig beskjedne (naturligvis) og står egentlig bare på avstand og ser på deg. Da er det ikke lett å vite at de trenger hjelp, spesiel ikke om det er kø i kassen i tillegg.

Ofte tok jeg desverre feil og trodde noen barn gikk sammen med andre voksne, mendet var fordi de voksne prøvde å snike foran barna. Mye dårlig kø-kultur,det lærte jeg i hvert fall fort

[AnonymBruker]

sikker på at mange ikke bryr seg, i og med at et barn aldri kan være mystery shopper.

Anonym poster: 9252ebedaaa041e2fb383be1a7c0fe92

[AnonymBruker]

Her har du et eksempel på hvordan loven fungerer når mindreårige kjøper ting. Det er fra VGS faget Rettslære og er et løsningsforslag på en oppgave:

"Det viktigste unntaket om mindreåriges disposisjonsevne finner vi i vgml. § 33. I følge denne bestemmelsen kan mindreårige disponere over midler tjent ved egen virksomhet etter 15 år og over midler som er stilt til deres rådighet. Siden Per Arne bare er 14 år kan han ikke disponere over midler han har tjent selv."

og videre:

"Dersom en avtale en mindreårig ikke kunne inngått på egenhånd skal gjøres om skal begge partene gi tilbake det de har mottatt. Dersom dette ikke er mulig skal de erstatte verdien. Men en mindreårig er ifølge § 37 ikke forpliktet til å erstatte verdien av det han har mottatt i større grad enn det har kommet ham til nytte. Regelen er et utslag av at vergemålsloven er en lov som skal beskytte den mindreårige"

Hentet herfra: "http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=11797&document=68176

Tror nok de flærreste kjenner til lovene så tror nok heller det er andre grunner til at barna blir oversett. Kanskje de i kassa ikke ser dem, tror dem er med noen andre, ikke liker at foreldre sender barn "alene" ol.

Jeg har flere ganger blitt oversett i elektronikkforretninger, jeg antar det er fordi jeg er en kvinne og de som jobber dermed tenker jeg sannsynligvis ikke kan noe og er en vanskelig kunde, derfor holder de seg unna. Vil tro det er litt det samme med barna dine.

Om du synes det er et problem kan du vel bare stille deg rett ved siden av barnet ditt, men la barnet styre kjøpet. Da er det ikke noe fare for at butikken blir holdt juridisk ansvarlig og det er ingen tvil om at barnet får lov og at dere faktisk skal kjøpe noe.

Anonym poster: 2879e79fa7227721fa5f017d590c720d

[slask]

Men JEG skal jo ikke ha noe. Jeg står ikke i en kø når jeg ikke skal ha noe. Barnet skal ha noe. Barnet er kunden. Og kontrakt? Seriøst? Er det forbudt for barn å kjøpe ting?

I dag er det jo hovedsaklig barn som står i kassa, så det er lite som forundrer meg.

Ok, de har kanskje passert 18 mange av dem, men det forandrer lite.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har aldri jobbet i sånn butikk før, men mange opplever barn som har stjålet pengene og blir kanskje litt usikre? De opplever vel sinte foreldre som kommer tilbake med varene ungene har kjøpt også.

[ViljaH]

Aldri opplevd. Småen på tre elsker å betale selv. Vi går sjelden på de mest travle periodene da. Hvis ekspeditør ser på meg i bakgrunnen, nikker jeg og ser mot barnet, så de fokuserer på ham. Aldri opplevd annet enn smilende ansatte. I en lekebutikk hadde de en slags rampe/trapp for barna, så de kunne komme litt opp i høyden når de skulle betale, få nesa godt over disken

[Genesis]

Jeg har bedre ting å gjøre enn å lese lovdata. Med mindre denne påstanden backes opp av fakta, så tror jeg simpelthen ikke på den.

Men du har åpenbart ikke så mye å gjøre, at du ikke har tid til å irritere deg over at kassabetjening stort sett ønsker å forholde seg til voksne mennesker?

Det er flere paragrafer i blant annet avtaleloven som kan så tvil om et barn faktisk er juridisk i stand til å kjøpe en vare. Det settes visse krav til vedkommendes evne til rasjonell beslutningstaking.

§ 33. Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.

Denne kan for eksempel benyttes til å oppheve et kjøp av en porsche, gjort av en bilgal 10-åring med pappas super-visa-gull-platina-kredittkort, som han så koden på sist gang de var ute og handlet brød og melk.

Forøvrig synes jeg ikke du skal belage deg på å bruke butikkansatte i oppdragelsen din. Å betale for en vare er så elementært og enkelt at det ikke behøves langtekkelig innlæring via praksis. Barnet har sett deg, og andre voksne, betale i butikken hundre ganger, og når det er gammelt nok til å få lommepenger er dette noe det kommer til å mestre helt fint.

Det eneste man står igjen med er et irritasjonsmoment, både for kasserer og de bak i køen, som begge ønsker effektiv handling. At et barn ikke bruker lengre tid enn en voksen på å betale vil jeg gjerne ha dine kilder på (siden du selv krever henvisning til konkrete fakta mener jeg).