Føler meg urettferdig behandlet

[AnonymBruker]

Da jeg var 13 hadde jeg INGEN problemer med å kjenne på de vonde følelsene jeg fikk da mamma fortalte at hun var skuffet. Ja, det går enda mer innpå meg nå, men jeg forsto det da jeg var 13 år også. Men, nå kjenner ikke dere våre søsken, så å si at følelsessnakk VIL hjelpe, blir dessverre litt dumt.

Vampen kom meg i forkjøpet, men jeg vil bare skyte inn at: Du kan ikke forvente at din bror er lik som deg når han er 13 år.

Anonym poster: b1c909882e4ff7f1b608d3d910af2060

[Gjest Vampen]

Fjortiser kan faktisk vise følelser, og ting går inn på de. Det skjer ikke med min søster og hennes bror.

Nei, fjortiser er forskjellig. Det er ikke alle voksne som klarer å vise følelser, eller at ting går inn på dem, og dere forventer at alle hormonsprengte og umodne fjortiser skal klare det?

[AnonymBruker]

Det skjer ikke med min søster og hennes bror.

Og mange andre fjortiser som ikke har ADHD.

Anonym poster: b1c909882e4ff7f1b608d3d910af2060

[AnonymBruker]

Han er 13 år, men det spiller egentlig ingen rolle. Jeg kjenner flere andre med ADHD, både kompiser og familiemedlemmer i ulik alder. Felles er at de ikke er så lette å komme innpå følelsesmessig. Det virker rett og slett som om det ikke påvirker de i like stor grad som "normale", empatiske mennesker. Hvis du kjenner mange med ADHD, vil du se at et fellestrekk er at de i større eller mindre grad er litt mindre empatiske enn andre. Du må gjerne tro at følelsessnakk hjelper, men realiteten er en annen dessverre.

Nå synes jeg du skal være meget forsiktig med hva du hevder! Hva slags kompetanse har du til å skrive alt dette tullet her?

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

[Thalassos]

Fjortiser kan faktisk vise følelser, og ting går inn på de. Det skjer ikke med min søster og hennes bror.

!!! Akkurat.

Jeg kjenner ikke mange med ADHD. Men jeg har lest ADHD i forbindelse med studiet mitt, samt at jeg har to familiemedlemmer med diagnosen. Og jeg mener at mennesker med ADHD slettes ikke er mindre empatiske enn andre mennesker, men at det i noen tilfeller krever en annen type kommunikasjon for å nå gjennom. Faktisk syns jeg det er noe fornærmende å hevde at en eventuell ADHD-diagnose medfører nedsatt empatisk evne.

Det krever dessuten at du er genuint opptatt av å bedre forholdet mellom deg og din bror. For ikke å snakke om at broren din er 13 år gammel - altså tenåring. Tenåringer generelt er vanskelige å være på bølgelengde med. Husker du ikke hvordan du selv var i den alderen?

Jeg er virkelig opptatt av å bedre forholdet mellom oss, også for å ha litt fred i hjemmet, mamma sliter mye med han. Nå er det faktisk ikke lenge siden jeg var på den alderen selv, så jeg husker det veldig godt. Jeg var en drittunge til tider, men forskjellen mellom meg og lillebror er at snakk om følelser, skuffelse og lignende faktisk gikk innpå meg, det gjør det ikke på han.

Jeg forstår at det kan oppfattes som frekt å hevde at de har nedsatt empatisk evne, men det er som sagt et fellestrekk jeg har lagt merke til. Det kan godt hende at det bare er en tifeldighet (en veldig syk en sådan, hvor stor er sannsynligheten?), men jeg har sett det, og tanten min som jobber som psykiatrisk sykepleier sier det samme.

Den beskrivelsen passer på mange tenåringer jeg har møtt. Ingen av dem har ADHD, men et akutt tilfeller av fjortis.

Lillebror er fjortis han og, men forskjellen mellom han og hans kompiser er som sagt at de fleste av hans kompiser hører på foreldrene sine til en viss grad, og utviser normal empati, i tillegg til at de faktisk lar seg påvirke av at foreldrene blir utrolig skuffet.

[Rubies_]

Nå synes jeg du skal være meget forsiktig med hva du hevder! Hva slags kompetanse har du til å skrive alt dette tullet her?

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

Hun har nok ingen kompetanse utover det hun har erfart på sin egen måte, med sin egen bror. Og det hun erfarer, er etter min mening, noe helt annet enn mangel på empati.

[Thalassos]

Nå synes jeg du skal være meget forsiktig med hva du hevder! Hva slags kompetanse har du til å skrive alt dette tullet her?

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

Ikke noe kompetanse i det hele tatt utover det jeg har skrevet. Jeg har, som skrevet over her, en tante som jobber i psykiatrien, som støtter mine påstander.

[Gjest oreokaka]

Nå synes jeg du skal være meget forsiktig med hva du hevder! Hva slags kompetanse har du til å skrive alt dette tullet her?

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

Jeg kan støtte det hun skrev. Har gått på ulike ADHD kurs for å finne ut mer om diagnosen, fått blader og annet skriv av mamma og pappa + at mamma har studert spesialpedagogikk (og er nå spesiallærer) og selv har sagt at mennesker med ADHD ikke er så lette å komme innpå følelsesmessig.

[Gjest Vampen]

!!! Akkurat.

Jeg er virkelig opptatt av å bedre forholdet mellom oss, også for å ha litt fred i hjemmet, mamma sliter mye med han. Nå er det faktisk ikke lenge siden jeg var på den alderen selv, så jeg husker det veldig godt. Jeg var en drittunge til tider, men forskjellen mellom meg og lillebror er at snakk om følelser, skuffelse og lignende faktisk gikk innpå meg, det gjør det ikke på han.

Jeg forstår at det kan oppfattes som frekt å hevde at de har nedsatt empatisk evne, men det er som sagt et fellestrekk jeg har lagt merke til. Det kan godt hende at det bare er en tifeldighet (en veldig syk en sådan, hvor stor er sannsynligheten?), men jeg har sett det, og tanten min som jobber som psykiatrisk sykepleier sier det samme.

Lillebror er fjortis han og, men forskjellen mellom han og hans kompiser er som sagt at de fleste av hans kompiser hører på foreldrene sine til en viss grad, og utviser normal empati, i tillegg til at de faktisk lar seg påvirke av at foreldrene blir utrolig skuffet.

Og igjen, fjortiser er forskjellig. Det er ikke alle som er slik du mener at det er normalt å være. Noen er større troll enn andre. Det finnes ganske mange forklaringer på hvorfor det er slik, som ikke har noen verdens ting med ADHD å gjøre. Det virker som om du lemper alt du oppfatter som negativt med din bror opp i en diger ADHD-sekk.

[Gjest Vampen]

Jeg kan støtte det hun skrev. Har gått på ulike ADHD kurs for å finne ut mer om diagnosen, fått blader og annet skriv av mamma og pappa + at mamma har studert spesialpedagogikk (og er nå spesiallærer) og selv har sagt at mennesker med ADHD ikke er så lette å komme innpå følelsesmessig.

Jeg studerer også spesped, og synes det er en grov overgeneralisering.

[AnonymBruker]

Jeg studerer også spesped, og synes det er en grov overgeneralisering.

Det er det ikke. Folk med psykiske problemer er ofte veldig selvsentrerte og tror at fordi de har det vondt og sliter, har ikke andre mennesker vonde følelser som teller. Alt dreier seg om de, deres følelser, deres behov.

De får oppføre seg som folk.

Anonym poster: 02fd51a8f70e27a17f8ad11100f3357f

[Rubies_]

Ikke noe kompetanse i det hele tatt utover det jeg har skrevet. Jeg har, som skrevet over her, en tante som jobber i psykiatrien, som støtter mine påstander.

Jeg vet ikke hva psykiatrisk sykepleie innebærer, og hvor grundig ADHD-diagnosen er inkludert i studiet, eller i yrket som sådan. Jeg studerer som sagt psykologi, og har lest meg opp på ADHD-diagnosen i høst. Og jeg støtter ingen av dine påstander om sammenhengen mellom empati og ADHD.

Når det er sagt må vi huske på at det finnes mange individuelle forskjeller mellom individ til individ. Hadde du sagt at du tror broren din (uavhengig av diagnosen sin) manglet empati, kunne jeg egentlig ikke argumenter mot. Jeg kjenner ikke broren din. Men det er akkurat den generaliseringen du gjør, og knytter nedsatt empatisk evne til ADHD, som jeg er uenig i.

Endret 27. desember 2012 av Rubies_

[Gjest Vampen]

Det er det ikke. Folk med psykiske problemer er ofte veldig selvsentrerte og tror at fordi de har det vondt og sliter, har ikke andre mennesker vonde følelser som teller. Alt dreier seg om de, deres følelser, deres behov.

De får oppføre seg som folk.

Anonym poster: 02fd51a8f70e27a17f8ad11100f3357f

Er ADHD det samme som psykiske problemer?

[Ananas.]

Det er lett å skjønne at dette frustrerer deg, men det kan nok være en ide å ta et skritt tilbake fra situasjonen og tenke over hvordan dette egentlig påvirker deg. Det er aldri godt å bli forskjellsbehandlet, men hadde du fått det bedre av at søsteren din ikke får lappen? Det tror ikke jeg. Hennes ansvarsfølelse osv. trenger sjeldent eller aldri til å være ditt problem. Det er heller ikke ditt ansvar å korrigere foreldrene dine slik at søsteren din lærer noe av denne situasjonen, det er det de selv som er ansvarlige for. Den som potensielt sett taper på situasjonen er søsteren din, men jeg kan virkelig ikke se hvordan dette trenger å påvirke deg direkte, og det er ikke vondt ment.

Om du klarer å heve deg over det du kaller forskjellsbehandling, og tenke at belønningen du fikk av foreldrene dine gjorde at du styrte unna alkoholen og oppførte deg bedre, og dermed selv fikk en bedre ansvarsfølelse og oppvekst så er det det du skal fokusere på når det gjelder akkurat denne problemstillingen, for det andre angår ikke deg direkte, selv om jeg forstår at det oppleves frustrerende. Jeg har også alltid vært den "flinke", men det foreldrene mine har gjort for å oppmuntre meg til å fortsette med det er jeg egentlig takknemmelig for. Det at søsteren din har fått andre regler, et annet og kanskje større fokus og mer oppmerksomhet fra foreldrene dine er nok det du egentlig trenger å ta tak i for din egen del, ikke akkurat dette med lappen..

[AnonymBruker]

Jeg kan støtte det hun skrev. Har gått på ulike ADHD kurs for å finne ut mer om diagnosen, fått blader og annet skriv av mamma og pappa + at mamma har studert spesialpedagogikk (og er nå spesiallærer) og selv har sagt at mennesker med ADHD ikke er så lette å komme innpå følelsesmessig.

Det betyr ikke at de har dårligere utviklet empati!

Dere er tenåringer, og dere tror sikkert at dere har forstått alle sammenhenger og handlingsmønster, men jeg kan garantere at det ervlangt fra sannheten!

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

[Gjest oreokaka]

Det betyr ikke at de har dårligere utviklet empati!

Dere er tenåringer, og dere tror sikkert at dere har forstått alle sammenhenger og handlingsmønster, men jeg kan garantere at det ervlangt fra sannheten!

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

Åja, så du har også en søster eller bror med ADHD siden du sier dette og vet sannheten?

[AnonymBruker]

Åja, så du har også en søster eller bror med ADHD siden du sier dette og vet sannheten?

...........

Anonym poster: 1005942f2f055abec85ae560864b0c4e

[Gjest oreokaka]

Det er lett å skjønne at dette frustrerer deg, men det kan nok være en ide å ta et skritt tilbake fra situasjonen og tenke over hvordan dette egentlig påvirker deg. Det er aldri godt å bli forskjellsbehandlet, men hadde du fått det bedre av at søsteren din ikke får lappen? Det tror ikke jeg. Hennes ansvarsfølelse osv. trenger sjeldent eller aldri til å være ditt problem. Det er heller ikke ditt ansvar å korrigere foreldrene dine slik at søsteren din lærer noe av denne situasjonen, det er det de selv som er ansvarlige for. Den som potensielt sett taper på situasjonen er søsteren din, men jeg kan virkelig ikke se hvordan dette trenger å påvirke deg direkte, og det er ikke vondt ment.

Om du klarer å heve deg over det du kaller forskjellsbehandling, og tenke at belønningen du fikk av foreldrene dine gjorde at du styrte unna alkoholen og oppførte deg bedre, og dermed selv fikk en bedre ansvarsfølelse og oppvekst så er det det du skal fokusere på når det gjelder akkurat denne problemstillingen, for det andre angår ikke deg direkte, selv om jeg forstår at det oppleves frustrerende. Jeg har også alltid vært den "flinke", men det foreldrene mine har gjort for å oppmuntre meg til å fortsette med det er jeg egentlig takknemmelig for. Det at søsteren din har fått andre regler, et annet og kanskje større fokus og mer oppmerksomhet fra foreldrene dine er nok det du egentlig trenger å ta tak i for din egen del, ikke akkurat dette med lappen..

Problemer er jo bare at hun ikke taper noe på dette. Hun får jo ingen konsekvenser, og er strålende fornøyd. Eneste hun lærer er at hun kan få det akkurat slik hun vil ha det.

[AnonymBruker]

Problemer er jo bare at hun ikke taper noe på dette.

Hva vinner du på det?

Anonym poster: b1c909882e4ff7f1b608d3d910af2060

[Gjest oreokaka]

Hva vinner du på det?

Anonym poster: b1c909882e4ff7f1b608d3d910af2060

JEG vinner ingenting på det, men om hun hadde fått konsekvenser, ville HUN kanskje lært noe til neste gang. Jeg vil bare at det skal være rettferdig mellom oss søsken.