Føler meg urettferdig behandlet

[Gjest oreokaka]

Som sagt så virker du preget av samspillet i familien din. Om du lar være å søke hjelp pga en "tullete" lege, så straffer du kun deg selv. Du kan evt. gå til en familieterapeut, de tar imot også enkeltpersoner. Sjekk evt om kommunen din har tilbudet som er gratis. Lykke til

Anonym poster: 0aa980d882aa36f9248460bf37dfafd2

Takk for råd

[AnonymBruker]

Seriøst, du er ikke deprimert fordi du har en søster med ADHD.

Anonym poster: 16546f0e40f055f8f00d273b2d47a802

[Katniss]

Seriøst, du er ikke deprimert fordi du har en søster med ADHD.

Anonym poster: 16546f0e40f055f8f00d273b2d47a802

Hvor i svarte står det hun er deprimert på grunn av det? Herregud, for et tragisk svar.

[Gjest oreokaka]

Seriøst, du er ikke deprimert fordi du har en søster med ADHD.

Anonym poster: 16546f0e40f055f8f00d273b2d47a802

Jeg er deprimert pga alt det som har SKJEDD pga måten hun har oppført seg på ovenfor meg og resten av familien. Vi visste ikke engang at hun hadde ADHD når jeg først ble deprimert.

[AnonymBruker]

... Og ikke slemt ment mot venninne hennes, men de har nok mye av skylden der. Det var når hun fikk disse venninnene, at alt startet....

Mange legger skylden på venner når et barn gjør "feile ting", men det man bør huske på er at de velger ofte venner pga tilhørigheten - søker fellesskap med de man er lik eller ønsker å være lik.

Kanskje sier foreldrene til venninnen hennes det samme om søstra di...

Anonym poster: 0aa980d882aa36f9248460bf37dfafd2

[AnonymBruker]

Hvor i svarte står det hun er deprimert på grunn av det? Herregud, for et tragisk svar.

For ett tragisk menneske du er.

Anonym poster: b1c909882e4ff7f1b608d3d910af2060

[Thalassos]

Noen fremstiller ADHD som en grusom og forferdelig psykisk sykdom, noe det virkelig ikke er.

TS, jeg forstår deg godt. Lillebror er 6 år yngre enn meg (nå 13), og får sjelden konsekvenser for ting. Mye av det handler om at mamma ikke orker å ta tak i det, men jeg syns fortsatt noe er forferdelig urettferdig.

Jeg syns virkelig ikke søstera di skulle fått lappen når foreldrene dine har slike regler, og du har fulgt dem. Hva lærer hun av det? At hun kan oppføre seg som en dust og allikevel få ting, uten konsekvenser? Nei, det blir for dumt.

Det er nok dessverre ikke så mye du kan gjøre, men jeg anbefaler deg å spørre om hjelp om du trenger det, så får de gjøre det de vil med søsteren din. Lykke til!

[Gjest Aria.]

Føler at dette handler mer om urettferdighet enn at ts er sur på sin søster. Hun har ADHD, så da er det OK at hun har oppført seg veldig dårlig i tennårene? ALL skyld legges på ADHD? Ikke at hun er vanskelig eller utnytter det at hun har adhd? Det blir helt feil!

Hadde blitt kjempelei meg og skuffa hvis jeg var deg ts. Vet ikke hva jeg hadde gjort. Dere blir jo behandet veldig forskjellig fordi hun har adhd, hun oppfører seg dårlig og du veldig bra, alikevel behandels hun bedre.Hva sier søsteren din selv om dette da? Kanskje hun selv er klar over hvor mye hun har såret familien og hvor mye du har hjulpet til og sier seg enig i at hun ikke skal få de pengene?

Du sier du har uttrykt at du føler deg skuffet ovenfor foreldrene dine, men kanskje du er altfor snill her også? Kanksje du må bli litt sint og kreve litt oppmerksomhet du også og si at Hei, dette er IKKE OK for meg! Vi hadde en avtale! Ønsker deg masse lykke til

Endret 26. desember 2012 av nora

[Gjest oreokaka]

Mange legger skylden på venner når et barn gjør "feile ting", men det man bør huske på er at de velger ofte venner pga tilhørigheten - søker fellesskap med de man er lik eller ønsker å være lik.

Kanskje sier foreldrene til venninnen hennes det samme om søstra di...

Anonym poster: 0aa980d882aa36f9248460bf37dfafd2

Ja, det kan godt hende at foreldrene til venninnene hennes sier det samme om søstera mi, det ser jeg ikke bort ifra.. Men hun hadde ikke så mange venner på barneskolen(hun gikk mye med meg og mine venninner), og da "tar" man gjerne det man får når man først finner en gjeng på hennes alder som vil være med henne. Om du skjønte det uten å misforstå.

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert pga alt det som har SKJEDD pga måten hun har oppført seg på ovenfor meg og resten av familien. Vi visste ikke engang at hun hadde ADHD når jeg først ble deprimert.

¨

Nei, du er deprimert fordi du prøver å vinne kjærlighet, oppmerksomhet og respekt være å perfekt,. Det er det ingen som er og du er dømt til å mislykkes og resultatet er du jo kjent med.

Anonym poster: 16546f0e40f055f8f00d273b2d47a802

[Gjest oreokaka]

Noen fremstiller ADHD som en grusom og forferdelig psykisk sykdom, noe det virkelig ikke er.

TS, jeg forstår deg godt. Lillebror er 6 år yngre enn meg (nå 13), og får sjelden konsekvenser for ting. Mye av det handler om at mamma ikke orker å ta tak i det, men jeg syns fortsatt noe er forferdelig urettferdig.

Jeg syns virkelig ikke søstera di skulle fått lappen når foreldrene dine har slike regler, og du har fulgt dem. Hva lærer hun av det? At hun kan oppføre seg som en dust og allikevel få ting, uten konsekvenser? Nei, det blir for dumt.

Det er nok dessverre ikke så mye du kan gjøre, men jeg anbefaler deg å spørre om hjelp om du trenger det, så får de gjøre det de vil med søsteren din. Lykke til!

Takk for at du skjønte hva jeg mente! Hun har jo skjønt at hun har mamma og pappa rundt lillefingeren nå, dessverre. Så, nå er absolutt alle regler brutt, fordi hun vet hun ikke får konsekvenser av det uansett.

[Gjest Vampen]

Jeg er deprimert pga alt det som har SKJEDD pga måten hun har oppført seg på ovenfor meg og resten av familien. Vi visste ikke engang at hun hadde ADHD når jeg først ble deprimert.

Jeg tror det er på tide at du begynner å finne deg selv som individ, og din plass i verden. Det er en del av det å bli voksen. Basert på det du skriver, så virker det som om du fortsatt henger igjen i en mentalitet hvor alt som skjer i familien påvirker deg direkte. Det trenger det ikke å gjøre. Du er voksen og bor for deg selv. Du kan leve ditt liv, ta dine valg og skape din hverdag. Foreldrene dine har ikke lenger hovedansvar for å lære deg ting, som tillit. Du og din søster er to forskjellige individer, og det er greit at dere ikke alltid passer inn i samme mal. Det er mange som har hatt søsknen som i perioder har vært en utfordring. Min yngste bror var et mareritt når han var fjortis. Sånn blir det noen ganger. Du må gi slipp på det. Og samtidig må du la dine foreldre og din søster finne ut av ting, på den måten de synes er best.

[Gjest oreokaka]

Føler at dette handler mer om urettferdighet enn at ts er sur på sin søster. Hun har ADHD, så da er det OK at hun har oppført seg veldig dårlig i tennårene? ALL skyld legges på ADHD? Ikke at hun er vanskelig eller utnytter det at hun har adhd? Det blir helt feil!

Hadde blitt kjempelei meg og skuffa hvis jeg var deg ts. Vet ikke hva jeg hadde gjort. Dere blir jo behandet veldig forskjellig fordi hun har adhd, hun oppfører seg dårlig og du veldig bra, alikevel behandels hun bedre.Hva sier søsteren din selv om dette da? Kanskje hun selv er klar over hvor mye hun har såret familien og hvor mye du har hjulpet til og sier seg enig i at hun ikke skal få de pengene?

Du sier du har uttrykt at du føler deg skuffet ovenfor foreldrene dine, men kanskje du er altfor snill her også? Kanksje du må bli litt sint og kreve litt oppmerksomhet du også og si at Hei, dette er IKKE OK for meg! Vi hadde en avtale! Ønsker deg masse lykke til

Søsteren min bryr seg ikke. Hun er bare storfornøyd med å få viljen sin igjen, som alltid. Mamma er den i familien som er sykemeldt, og lillesøstera mi har enda ikke skjønt at det er pga henne at mamma er sykemeldt. Utrolig dumt.

Ja får se. Vil liksom ikke lage så mye drama heller, ved tanken på at mamma er såpass sliten som hun er. Får se. Burde jo absolutt sette ned foten som du sier.. Takk

[AnonymBruker]

¨

Nei, du er deprimert fordi du prøver å vinne kjærlighet, oppmerksomhet og respekt være å perfekt,. Det er det ingen som er og du er dømt til å mislykkes og resultatet er du jo kjent med.

Anonym poster: 16546f0e40f055f8f00d273b2d47a802

Så koselig du er. Spist en sitron i det siste?

Anonym poster: 02fd51a8f70e27a17f8ad11100f3357f

[AnonymBruker]

Ja, det kan godt hende at foreldrene til venninnene hennes sier det samme om søstera mi, det ser jeg ikke bort ifra.. Men hun hadde ikke så mange venner på barneskolen(hun gikk mye med meg og mine venninner), og da "tar" man gjerne det man får når man først finner en gjeng på hennes alder som vil være med henne. Om du skjønte det uten å misforstå.

Jeg kjenner til problemet, men vet også at selv "venneløse" kan velge vekk de man ikke føler likhet med. Jeg ville i alle fall vært forsiktig med å gi venninner skylden for det som har skjedd. Søstra di har egen vilje.

Anonym poster: 0aa980d882aa36f9248460bf37dfafd2

[AnonymBruker]

Så koselig du er. Spist en sitron i det siste?

Anonym poster: 02fd51a8f70e27a17f8ad11100f3357f

Nei, jeg er bare realistisk og greier å se gjennom all pjattet og sutringen. Det er lett å skylde på andre, men den eneste som kan gjøre noe med problemet er en selv. Gå til psykolog som driver med kognitiv terapi.

Anonym poster: 16546f0e40f055f8f00d273b2d47a802

[AnonymBruker]

Jeg tror det er på tide at du begynner å finne deg selv som individ, og din plass i verden. Det er en del av det å bli voksen. Basert på det du skriver, så virker det som om du fortsatt henger igjen i en mentalitet hvor alt som skjer i familien påvirker deg direkte. Det trenger det ikke å gjøre. Du er voksen og bor for deg selv. Du kan leve ditt liv, ta dine valg og skape din hverdag. Foreldrene dine har ikke lenger hovedansvar for å lære deg ting, som tillit. Du og din søster er to forskjellige individer, og det er greit at dere ikke alltid passer inn i samme mal. Det er mange som har hatt søsknen som i perioder har vært en utfordring. Min yngste bror var et mareritt når han var fjortis. Sånn blir det noen ganger. Du må gi slipp på det. Og samtidig må du la dine foreldre og din søster finne ut av ting, på den måten de synes er best.

Det er helt klart foreldrene her som har latt henne inntatt en voksenrolle i og med at de forventer at hun skal komme hjemme og fikse opp i deres tilværelse, som de tross alt er skyld i til en stor grad selv når de så totalt mangler evnen til å sette grenser for hun ungen med adhd.

Anonym poster: 02fd51a8f70e27a17f8ad11100f3357f

[Rubies_]

Skal jeg være ærlig tror jeg ikke det hjelper søsteren din særlig mye at foreldrene dine ikke sponser henne med lappen, når du fikk. Nå er søsteren din 18 år gammel, og sannsynligvis mye mer voksen enn hva hun var for noen år siden. Og du skal vite at å leve med en ADHD-diagnose, er ikke enkelt. Det hjelper ikke at dere skal notere hver gale ting hun har gjort bak øret, for så å ikke hjelpe henne mange år senere fordi hun gjorde det og det i sin ungdom.

Tror du virkelig noe kan endre seg for deg, dersom søsteren din ikke får lappen hos foreldrene dine? Du blir ikke kvitt den depresjonen(?) du strevde med i disse årene mens søstra di var yngre.

Jeg foreslår at du begynner å se framover. Det var aldri din oppgave å oppdra søsteren din. Og selv om at jeg forstår at du følte et visst ansvar over å ta vare på henne, må du forstå at søsteren din sannsynligvis er et veldig godt menneske som har veldig lyst på lappen.

Endret 26. desember 2012 av Rubies_

[Gjest Vampen]

Det er helt klart foreldrene her som har latt henne inntatt en voksenrolle i og med at de forventer at hun skal komme hjemme og fikse opp i deres tilværelse, som de tross alt er skyld i til en stor grad selv når de så totalt mangler evnen til å sette grenser for hun ungen med adhd.

Anonym poster: 02fd51a8f70e27a17f8ad11100f3357f

Foreldre er ikke alltid perfekte, og det er nettopp derfor TS bør forsøke å fokusere på seg selv, ikke bare seg selv som en del av familien.

Og i slike situasjoner er det faktisk ikke alltid like lett å se hvem som gjør hva. Noen påtar seg også mer ansvar enn de bør, for å hjelpe foreldrene. Uansett hva det er, så har foreldrene tatt et valg overfor søsteren. Og det må TS akseptere, og for sin egen del, uten å få det til å handle om seg selv.

[Thalassos]

Det kom forresten ikke frem i innlegget mitt, men lillebroren min har også ADHD (er nok derfor jeg forsto hva du mente). Jeg har i 13 år opplevd MYE forskjellsbehandling. Ikke at jeg har vært perfekt selv, men jeg er virkelig den snille og hjelpsomme av oss, allikevel er det han som får oppmerksomheten og lignende. Ja, han er et "needy" barn, men som sagt er ikke ADHD en alvorlig funksjonshemning.

Jeg har ikke så mange råd til deg, dessverre. Jeg vet hvor trist, vanskelig og vondt det er å være den som føler seg forskjellsbehandlet, men prøv og si ifra, kanskje det hjelper. Gjør det ikke det, så bit tenna sammen og tenk over hvor herlig du er som menneske, hvor mye bra du har gjort for foreldrene dine. Det kommer du lengre med enn bitterhet (selvom det faen ikke er enkelt!).

Endret 26. desember 2012 av Adegami