Er det meg eller han det er noe galt med?

[Gjest cs]

Hei.

Er så forvirret, og usikker på hva som egentlig foregår i livet mitt for tiden...

Har hatt kjæreste i 4 og 1/2 år, og vi har vært samboere i 1/2 år. Vårt forhold har på mange måter vært turbulent, men samtidig svært lidenskapelig. Våre følelser har alltid vært sterke, og vårt bånd er unikt. Men samtidig så er det noe som virkelig skurrer hos meg. Min kjæreste har siden vi møtt drevet aktiv med snowboard, og dette er virkelig hans store lidenskap, og dette vil alltid bli prioritert før meg, noe jeg alltid har vært klar over. Jeg støtter han i idretten sin, og er glad han driver på med det han elsker. Vi har vært igjennom utroskap for nesten 2 år siden, men valgte å fortsette sammen, selv om dette var i mange tilfeller svært krevende, både for han og meg. Siden den gang har vi vært stødige som fjell. Men det hele startet da vi skulle flytte til en ny by, og dermed bli samboere. Jeg har kjøpt meg leilighet, og han leier hos meg. Jeg har vært klar over at dette plager han, og han føler seg midre verd enn meg, men det har hele tiden for meg vært viktig for meg å presisere at dette var vårt, og alt var like mye hans, som mitt. Problemene begynte når vi var i fra hverandre en mnd tid en tid tilbake. Han ble tilbaketrukket, sur og kort. Etter vi møttes kom det frem at han ikke ville bo sammens med meg mer grunnet økonomi og ønske om å kjøre snowboard, men ønsket å fortsette oss. Han tegnet på en av tavlene vi har hengene på veggen i leiligheta en tegning av en familie, som skulle være oss. Altså han kunne tenke seg å få barn med meg i fremtiden når vi begge ble klare. En uke til gikk, og han tok lite kontakt, og da vi møtes, var han usikker på følelsene og ville ikke mer. Jeg vet disse følelsene er tilknyttet flyttingen, og at føler seg ikke god nok, og sliter en del med dårlig samvittighet for ting han har gjort i mot meg tidligere. Jeg har hele tiden vært fast bestemt på å være ved hans side, jeg skal jobbe for forholdet og skal bevise at vi kan klare dette. Som å slå på en bryter ville han plutselig ikke mer, og ble nesten direkte slem i måten han behandlet meg. Akkurat som han var ute etter å såre meg. Han sier han ikke vil mer, men holder fortsatt kontakten, og blir kjempe sint om jeg snakker med andre gutter, liker bilder av gutter på fb, eller får meg nye venner på fb. Hva betyr dette? At han er såret og enda vil oss, at jeg skal jobbe? Eller skal jeg kutte helt? Eller har han truffet en ny?

Vi møtes ikke før søndag, og har da vært uten hverandre i nesten 2 uker, men har hatt daglig kontakt over telefon. Her har han til tider snakket nedlatende og stygt til meg. Når jeg har sagt jeg var glad i han, slang han på røret? På søndag skal vi prate om hva vi vil, og om det er håp. Jeg håper og ønsker at vi skal bli sammen igjen. Men samtidig liker jeg virkelig ikke denne siden han nå viser seg fra. Han avfeier at det noen gang skal bli oss, men hvorfor lar han meg ikke prøve å komme meg videre da, og få nye bekjentskaper? Ønsker man ikke hverandre godt, selv om følelsene ikke er det. Eller er det noe jeg ikke har fanget opp? Tenger sårt noen råd, og perspektiver fra andre synsvinkler....

Takk for svar.

C

[Gjest Darthoven]

Han sutrer over noe han ikke helt forstår hva er. Jeg mistenker at det er at han er en pjokk som på den ene siden innser at han er nødt til å vokse opp, ta valg, innordne seg andre personer (deg). På den andre siden ønsker han og fortsette å være en pjokk, stå på snowboard, henge med gutta hele tiden osv. Dette gjør ham forvirret.

[Gjest cs]

Må faktisk smile når jeg leser svaret ditt. Du har virkelig skjønt situasjonen! Tror faktisk det er akkurat slik han føler. Spørsmålet mitt nå er bare, skal jeg fortsette å jobbe for han(ønsker jo at vi skal være oss, og ha det bra), eller burde jeg la det hele gå? Noen synspunkter på hvorfor han oppfører seg slik?

TS:)

[AnonymBruker]

han vil vel ha deg tilgjengelig i tilfelle han blir ensom og vil derfor ikke at du finner en annen fyr, men han vil heller ikke ha deg siden han er frekk mot deg.

tror ikke denne fyren har spesielt mye respekt for deg, og du har kanskje ikke mye respekt for deg selv som godtar alt han sier til deg

Anonym poster: 43c58766d77c9d8b06863f1b8d598a49

[Gjest Darthoven]

Må faktisk smile når jeg leser svaret ditt. Du har virkelig skjønt situasjonen! Tror faktisk det er akkurat slik han føler. Spørsmålet mitt nå er bare, skal jeg fortsette å jobbe for han(ønsker jo at vi skal være oss, og ha det bra), eller burde jeg la det hele gå? Noen synspunkter på hvorfor han oppfører seg slik?

TS:)

Ja, altså han oppfører seg dårlig fordi han ikke vet hva han føler og vil. Han trekkes mellom to verdener, pjokkeverdenen og voksenverdenen. Han vil begge deler, men ligningen går ikke opp for ham. Også reagerer han slik som han gjør, med frusterasjon, sinne, ulogiske tankerekker osv.

En del av det handler sikkert om at han ikke føler seg trygg på at han vil kunne få beholde litt av pjokkelivet sitt om han blir seriøs med deg. Det synes jeg du burde prøve å diskutere med ham, og "trygge" ham på at han kan. Men du må også være tydelig på at han må ville være i et forhold, med de forpliktelsene det innebærer. Han må jo være forelsket i deg, digge deg osv, ellers..hva er poenget? Om han ikke VIL sitte hjemme med deg i blandt å snuggle i sofaen, dra på dates eller ha deres eget reir, så er han ikke voksen nok for et seriøst forhold. Da får du bare kutte ham ut. Men dersom han ønsker dette, og du sa jo at du mistenkte at han surmuler fordi han ikke får være med på leiligheten osv, så burde du ta ham seriøst og møte ham ett eller annet sted på midtveien..kanskje diskutere løsninger relatert til bosituasjon osv.

Men dere trenger en ærlig og skikkelig prat!

[Gjest Cs]

Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal få han tilbake. Har virkelig innsett at jeg må forandre meg..

[Gjest winston]

Hvorfor skal bare du jobbe for forholdet og forandre deg?

[Gjest ME]

I en perfekt verden fra hans synspunkt så kunne han gått videre som om du aldri hadde eksistrert. Men så har han jo sikkert visse følelser for deg om ikke annet så har han eiendomsfølelser for deg. Det er jo ikke lett å gi slipp på noe som har vært sitt og se andre menn få det som har vært sitt.

Noen ganger så vet man ikke hva man har før man har mistet det. Det er en annen versjon.

Jeg tror det er mest det første på nåværende tidspunkt. At han har lyst til å gå videre men at han er sjalu over tanken på at du går videre til andre menn.

Fremtiden vil vise om han synes han har gjort det rette valget eller ikke.

Kanskje er det noe annet han er på utkikk etter selv om han er noe avhengig av deg. Det er jo ikke alltid lett å gi slipp.

Selv så gikk jeg fra mannen min for noen år siden men angret meg etter en stund. Jeg var interessert i en annen mann som egentlig bare var en avstandsforelskelse. Det ble ikke noe mer av forelskelsen. Ikke bare fordi det ikke ble noe av det nye forholdet at jeg gikk tilbake til mannen min men at jeg innså at jeg savnet forholdet og at det var nettopp det jag hadde mistet som jeg ønsket meg mer enn alt. Men dette er sikkert ikke fasiten for alle forhold. Folk går fra hverandre. Folk har mange forskjellige kriterier å gå etter når de velger partner og endel har nok ganske overfladiske kriterier når de velger noen slik som økonomi, jobb og sosial status.

Disse menneskene kan jeg ikke gjøre rede for tankegangen til.

[Gjest anonym]

Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal få han tilbake. Har virkelig innsett at jeg må forandre meg..

Kanskje du skal være mer bestemt med han, gi han et ultimatum?

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat nesten samme situasjon! Og jeg har lenge jobbet for å få dette til å fungere... Det har gått ca et halvt år uten at det har blitt noe særlig bedre. Kjæresten min forandrer seg ikke og han forvirrer meg angående hva han føler for meg. Vil han ha meg eller ikke? Han sier han vil ha meg og blir lei seg hvis det skal bli slutt mellom oss, men så blir han sint hvis jeg har kontakt med andre gutter etc. Så jeg er svært forvirret...

Jeg trenger også svar. Men vet ikke hvor jeg skal finne de...

Anonym poster: 2d99f670d1e24432fb4a3c52dce45bfd

[AnonymBruker]

Jeg mente å skrive på slutten at han blir lei seg hvis det blir slutt, men det er alltid han som også tar det opp at "vi funker ikke" osv. Jaja.. men da er jo jeg fritt vilt og må jo få gå videre med livet, men det vil ikke han. Så altså vil han ikke ha meg men så vil han ha meg likevel.

Anonym poster: 2d99f670d1e24432fb4a3c52dce45bfd

[AnonymBruker]

Jeg tror du må være litt hard jeg ts; si at atferden hans ikke er akseptabel og heller ikke hvordan han tidvis snakker til deg!! Si at du ikke kan godta at han vil ha deg på gress, og at han har xx antall dager på seg til å bestemme seg for hva han vil. I denne perioden skal dere ikke ha noe kontakt. Hvis han bestemmer seg for at han ikke vil mer, innebærer det at dere ikke kan ha noe mer med hverandre å gjøre en god stund, da det er for smertefullt for deg og du må få tid og rom til å komme over han. Kanskje, og bare kanskje dere med tiden kan være venner, men ikke nå!!

Det er eneste du må forandre ts er at du må innse hvor bra du er, og at du må stille krav!! Du kan ikke la han behandle deg slik som han gjør. Jeg har full forståelse for at det er ufattelig smertefullt, men hvor lenge skal du tillate at han behandler deg sånn? Han må ta et oppgjør med seg selv!! Kanskje det innebærer at dere mister hverandre, men da er beklagligvis slik det må bli. Uansett resultat får du det best hvis du står opp for deg selv!!!

Anonym poster: 17f61a59d9d0c5f16145834afda1f34f