Assad planlegger folkemord!

[SubHuman]

Ironisk, de som er for militær intervensjon i Syria grunnet kjemiske våpen, var imot Irak krigen. Og de støttet også intervensjonen i Libya. Lenge leve dobbel moralen!

[Gjest Gjest]

Her ser dere hva den gæreningen har tenkt å bruke mot sitt eget folk!

[AnonymBruker]

Det er helt klart årsak til bekymring når det gjelder syrias kjemiske arsenal. En av hovedgrunnene til denne bekymringen er at provinsene Idlib og Aleppo for alvor har begynt å glippe ut av Assads hender. Etter at FSA (Den viktigste motstandsgruppen) erobret byen Maarrat al-Nu'man tidlig i oktober og har holdt den siden, så er den viktigste forsyningslinjen (motorveien M5) til regimet til landets største by (Aleppo) kuttet.

Senere har FSA både kuttet den andre viktige veien til Aleppo (M4) og i midten av november erobret de basen til Assads 46, regiment vest for Aleppo. 46. regiment er en eliteenhet med en svært stor forsyningsbase med mange soldater, mange tunge våpen og mye amunisjon. Opprørerne har tidligere ikke hatt arteleri og få tanks. Ved erobringen av regiment 46 tar de ervervet seg dette, den strategiske ballansen i Nord-Syria har endret seg og byen As-Safira har kommet under press fra opprørerne.

I As-Safira ligger et av Assads viktigste anlegg for produksjon og lagring av kjemiske våpen. Samtidig har de siste ukene vært preget av voldsome kamper i Damaskus. Her har regimet tidligere klart å slå tilbake opprørerne. Det klarer de tydeligvis ikke lengre. Dersom Assad står i fare for å miste de to største byene Aleppo og Damaskus, samt at han ser faren for at opprørerne får kontrollen over det kjemiske arsenalet så er det ikke usansynelig at han tyr til å bruke de kjemiske våpnene framfor å la de falle i hendene på opprørerne.

Nemlig!!

Dessuten står Assad i veien for en erobring av Iran og konsolidering av vestlig innflytelse over regionen. Det at han nå planlegger å bruke WMD mot sin egen befolkning, i tillegg til all torturen, systematisk voldtekt av kvinner, summariske henrettelser og trusler mot Israel er egentlig en gavepakke til oss. Denne handlingen alene forteller verden hvorfor vi må invadere og bytte ut regimet med et nytt vestlig orientert demokratisk system.

Jeg skulle ønske flertallet her påforumet var like smarte og informert som deg selv!

Anonym poster: aaa9997b7f8a1aa2ba7773fb8515e947

[Spiralis]

Nemlig!!

Dessuten står Assad i veien for en erobring av Iran og konsolidering av vestlig innflytelse over regionen. Det at han nå planlegger å bruke WMD mot sin egen befolkning, i tillegg til all torturen, systematisk voldtekt av kvinner, summariske henrettelser og trusler mot Israel er egentlig en gavepakke til oss. Denne handlingen alene forteller verden hvorfor vi må invadere og bytte ut regimet med et nytt vestlig orientert demokratisk system.

Jeg skulle ønske flertallet her påforumet var like smarte og informert som deg selv!

Anonym poster: aaa9997b7f8a1aa2ba7773fb8515e947

Konkusjonene dine er helt feil. Situasjonen i Syria er ikke en gavepakke den er et tungt dilemma.

Jeg er svært skeptisk til vestlig intervensjon. Vesten har ingen mulighet til å bytte ut regimet med et nytt vestlig orientert demokratisk system. Det er heller ikke i vestlig interesse å pådytte den syriske befolkningen et annet styre enn det de ønsker selv. På samme måte som i Libya så er slettes ikke den syriske befolkningen lysten på vestlige soldater på bakken. Demokrati i Syria må komme fra den syriske befolkningen selv. Det er svært store utfordringer når det gjelder demokrati i Syria, på grunn av den vanskelige etniske situasjonen. Noe vestlig demokrati kan det neppe bli. Et "libanesisk" demokrati tror jeg er det nærmeste som kan være realistisk.

Ut fra vestlige hensyn er det (med et unntak) svært lite ønskelig med soldater på bakken. En ny afgansk situasjon er ikke vesten tjent med. Den mest realistiske formen for internasjonal intervensjon er internasjonal flystøtte, med et betydelig innslag av arabiske flystyrker, og sikre humanitære soner i nord, sør og rundt Al-Raqqa.

I Nord kan Tyrkiske/arabiske styrker sikre humanitære soner sør for den syrisk-/tyrkiske grensen i provinsene Idlib og Aleppo, pluss en humanitær koridor ned til Al-Raqqa. Al-Raqqa er en regime kontrolert by i Eufratdalen som har vært lite berørt av kamper. Byen har blitt et samlingspunkt for flere hundre tusen internt fordrevne sivile. Byen er strategisk viktig, men opposisjonen vegrer seg for å angripe byen på grunn av faren for ekstreme sivile tap. I sør, ved Daraa, kan det etableres en humanitær sone, sikret av jordanske og arabiske styrker.

Utover dette så er det ingen signaler fra den syriske befolkningen eller opprørsbeveglsen som gir grunn til å tro at ekstern intervensjon vil bli møtt med noe annet enn fientlighet. Se ønsker å kaste ut diktaturet selv.

Russland er den største hindringen for at noe slikt skal kunne skje. Jeg tror likevel at russerne vil vegre seg for sjansen til å kunne ende opp som støttespiller for et regime som bruker kjemiske våpen mot sin egen befolkning. Skulle Assad bruke kjemiske våpen så tror jeg russerne trekker sin støtte og da er Assad dæv! Forhåpentligvis trekker russerne støtten før og ikke etter at kjemiske våpen tas i bruk, men jeg er slettes ikke overbevist.

De eneste vestlige styrkene som bør inn på bakken er spesialstyrker for å sikre anleggene som produserer/lagrer kjemiske våpen. Tilgang til de kjemiske anleggene bør være den prisen opprørerne må betale for direkte vestlig støtte. Forhåpentligvis kan vesten og russland komme til en enighet om å sende inn spesialstyrker for å sikre disse annleggene. Russerne burde være like lite interessert i at kjemiske våpen skal komme på avveie, i en uoversiktelig krigssituasjon, som vesten er. bare å håpe at de forstår de er på feil side av historien tidsnok.

[AnonymBruker]

Konkusjonene dine er helt feil. Situasjonen i Syria er ikke en gavepakke den er et tungt dilemma.

Jeg er svært skeptisk til vestlig intervensjon. Vesten har ingen mulighet til å bytte ut regimet med et nytt vestlig orientert demokratisk system. Det er heller ikke i vestlig interesse å pådytte den syriske befolkningen et annet styre enn det de ønsker selv. På samme måte som i Libya så er slettes ikke den syriske befolkningen lysten på vestlige soldater på bakken. Demokrati i Syria må komme fra den syriske befolkningen selv. Det er svært store utfordringer når det gjelder demokrati i Syria, på grunn av den vanskelige etniske situasjonen. Noe vestlig demokrati kan det neppe bli. Et "libanesisk" demokrati tror jeg er det nærmeste som kan være realistisk.

Ut fra vestlige hensyn er det (med et unntak) svært lite ønskelig med soldater på bakken. En ny afgansk situasjon er ikke vesten tjent med. Den mest realistiske formen for internasjonal intervensjon er internasjonal flystøtte, med et betydelig innslag av arabiske flystyrker, og sikre humanitære soner i nord, sør og rundt Al-Raqqa.

I Nord kan Tyrkiske/arabiske styrker sikre humanitære soner sør for den syrisk-/tyrkiske grensen i provinsene Idlib og Aleppo, pluss en humanitær koridor ned til Al-Raqqa. Al-Raqqa er en regime kontrolert by i Eufratdalen som har vært lite berørt av kamper. Byen har blitt et samlingspunkt for flere hundre tusen internt fordrevne sivile. Byen er strategisk viktig, men opposisjonen vegrer seg for å angripe byen på grunn av faren for ekstreme sivile tap. I sør, ved Daraa, kan det etableres en humanitær sone, sikret av jordanske og arabiske styrker.

Utover dette så er det ingen signaler fra den syriske befolkningen eller opprørsbeveglsen som gir grunn til å tro at ekstern intervensjon vil bli møtt med noe annet enn fientlighet. Se ønsker å kaste ut diktaturet selv.

Russland er den største hindringen for at noe slikt skal kunne skje. Jeg tror likevel at russerne vil vegre seg for sjansen til å kunne ende opp som støttespiller for et regime som bruker kjemiske våpen mot sin egen befolkning. Skulle Assad bruke kjemiske våpen så tror jeg russerne trekker sin støtte og da er Assad dæv! Forhåpentligvis trekker russerne støtten før og ikke etter at kjemiske våpen tas i bruk, men jeg er slettes ikke overbevist.

De eneste vestlige styrkene som bør inn på bakken er spesialstyrker for å sikre anleggene som produserer/lagrer kjemiske våpen. Tilgang til de kjemiske anleggene bør være den prisen opprørerne må betale for direkte vestlig støtte. Forhåpentligvis kan vesten og russland komme til en enighet om å sende inn spesialstyrker for å sikre disse annleggene. Russerne burde være like lite interessert i at kjemiske våpen skal komme på avveie, i en uoversiktelig krigssituasjon, som vesten er. bare å håpe at de forstår de er på feil side av historien tidsnok.

Du sier det så fint og diplomatisk.

Og for min del må du gjerne si det slik, bare vi knuser Syria og Iran og overtar styringen slik

at vi kan berge en hardt prøvet økonomi og sikre oss de ressursene vi trenger for å fortsatt ha det komfortabelt også i fremtiden. Og sist men ikke minst; sikre våraller beste allierte i området, Israels trygghet.

En etter en har vi innfiltrert eller invadert våre motstandere i midt østen,helt etter skjemaet, og en etter en har de falt, som dominobrikker. To små hindere står igjen for at vi skal ha "full spectrum dominance" i området, og derved ha sikret alle de ressurser de har forsøkt å bruke som maktmidler mot oss i snart 50 år. Alle landene vil ha vennligsinnede regjeringer som kjenner sin plass, og vi vil ha fri tilgang til disse markedene. En snart 50 år gammel "pain in the ass" er over.

Det er i grunnen ganske fornøyelig å tenke på hvilke enorme ressurser britene og franskmennene la ned i sine kolonier for å opprettholde imperiet sitt, med tanke på hvor lite som egentlig er nødvendig. De investerte enorme summer i infrastruktur, utdannet en lokal elite og hadde hundretusener av soldater utstasjonert for å holde freden. Fullstendig bortkastede penger! Alt man trenger er en vennligsinnet regjering som får militær støtte og en handel som begunstiger dem som bør begunstiges. Og lån.. Mengder av lån!

Anonym poster: aaa9997b7f8a1aa2ba7773fb8515e947

[Spiralis]

Du sier det så fint og diplomatisk.

Og for min del må du gjerne si det slik, bare vi knuser Syria og Iran og overtar styringen slik

at vi kan berge en hardt prøvet økonomi og sikre oss de ressursene vi trenger for å fortsatt ha det komfortabelt også i fremtiden. Og sist men ikke minst; sikre våraller beste allierte i området, Israels trygghet.

En etter en har vi innfiltrert eller invadert våre motstandere i midt østen,helt etter skjemaet, og en etter en har de falt, som dominobrikker. To små hindere står igjen for at vi skal ha "full spectrum dominance" i området, og derved ha sikret alle de ressurser de har forsøkt å bruke som maktmidler mot oss i snart 50 år. Alle landene vil ha vennligsinnede regjeringer som kjenner sin plass, og vi vil ha fri tilgang til disse markedene. En snart 50 år gammel "pain in the ass" er over.

Det er i grunnen ganske fornøyelig å tenke på hvilke enorme ressurser britene og franskmennene la ned i sine kolonier for å opprettholde imperiet sitt, med tanke på hvor lite som egentlig er nødvendig. De investerte enorme summer i infrastruktur, utdannet en lokal elite og hadde hundretusener av soldater utstasjonert for å holde freden. Fullstendig bortkastede penger! Alt man trenger er en vennligsinnet regjering som får militær støtte og en handel som begunstiger dem som bør begunstiges. Og lån.. Mengder av lån!

Anonym poster: aaa9997b7f8a1aa2ba7773fb8515e947

Du har en svært foreldet og imperialistisk holdning. I tillegg er du korttenkt og du har skivebom i forhold til hva som er i vestlig interesse. Israel er hverken vår viktigste eller beste alierte i midtøsten. Tyrkia er vår viktigste alierte i den regionen. I tillegg er de vest-vennlige gulfstatene mye viktigere for vår framtidige økonomiske utvikling enn Israel. Israel har ingen resurser av interesse. Våre interesser er mye bedre tjent med å støtte befolkningen i Syria/Libya/Egypt til å etablere stabile, fredlige styresett og at vi etablerer et nært, fredelig forhold med de. Israels beste vei til sikkerhet er å få etablert fred med sine naboer.

[AnonymBruker]

Du har en svært foreldet og imperialistisk holdning. I tillegg er du korttenkt og du har skivebom i forhold til hva som er i vestlig interesse. Israel er hverken vår viktigste eller beste alierte i midtøsten. Tyrkia er vår viktigste alierte i den regionen. I tillegg er de vest-vennlige gulfstatene mye viktigere for vår framtidige økonomiske utvikling enn Israel. Israel har ingen resurser av interesse. Våre interesser er mye bedre tjent med å støtte befolkningen i Syria/Libya/Egypt til å etablere stabile, fredlige styresett og at vi etablerer et nært, fredelig forhold med de. Israels beste vei til sikkerhet er å få etablert fred med sine naboer.

Samma det. Så lenge du er med på laget og gir din støtte til realpolitikken i det hele så driter jeg i grunnen i hvordan du rettferdiggjør det for deg selv og andre.

Anonym poster: aaa9997b7f8a1aa2ba7773fb8515e947

[AnonymBruker]

Ironisk, de som er for militær intervensjon i Syria grunnet kjemiske våpen, var imot Irak krigen. Og de støttet også intervensjonen i Libya. Lenge leve dobbel moralen!

Kan du gi eksempler på hvem dette er? Hvem er disse dobbeltmoralske menneskene?

Anonym poster: f0659dc0bc1f263ab73636ce763f6cac

[SubHuman]

Kan du gi eksempler på hvem dette er? Hvem er disse dobbeltmoralske menneskene?

Anonym poster: f0659dc0bc1f263ab73636ce763f6cac

De fleste generelt som var/er imot Irak krigen, men for innblanding i Syria. Sier ikke nødvendigvis at de befinner seg her, men vet om mange som er for krigen (eller intervensjonen) i Libya og hisser opp til krig i Syria, samtidig som at de fordømmer Irak og Afghanistan krigen.

Endret 9. desember 2012 av SubHuman

[AnonymBruker]

De fleste generelt som var/er imot Irak krigen, men for Syria krigen. Sier ikke nødvendigvis at de befinner seg her, men vet om mange som er for krigen (eller intervensjonen) i Libya og hisser opp til krig i Syria, samtidig som at de fordømmer Irak og Afghanistan krigen.

Altså, du sier dette er en generell holdning, da bør du også kunne finne noen eksempler på mennesker og/eller organisasjoner som både var mot Irak-krigen og for å gå inn i Syria og Libya.

Anonym poster: f0659dc0bc1f263ab73636ce763f6cac

[Gjest Gjest]

Altså, du sier dette er en generell holdning, da bør du også kunne finne noen eksempler på mennesker og/eller organisasjoner som både var mot Irak-krigen og for å gå inn i Syria og Libya.

Anonym poster: f0659dc0bc1f263ab73636ce763f6cac

SV er et eksempel.

SV var imot krigen i Irak, mens de støttet krigen i Libya. Det var riktignok uenighet innad i SV om Norges bombing i Libya, men SV som regjeringsparti støttet den krigen.

Med tanke på de lidelsene NATOs krigføring påførte folket i Libya tror jeg neppe SV ville støttet en lignende norsk bombing av Libya.

[Gjest Gjest]

SV er et eksempel.

SV var imot krigen i Irak, mens de støttet krigen i Libya. Det var riktignok uenighet innad i SV om Norges bombing i Libya, men SV som regjeringsparti støttet den krigen.

Med tanke på de lidelsene NATOs krigføring påførte folket i Libya tror jeg neppe SV ville støttet en lignende norsk bombing av Libya.

Med tanke på de lidelsene NATOs krigføring påførte folket i Libya tror jeg neppe SV ville støttet en lignende norsk bombing av Syria

[AnonymBruker]

Som du sier, det var store diskusjoner innad i SV. Derfor lurer jeg på eksempler på en generell dobbeltmoral som blir framstilt i det første innlegget jeg kommenterte.

Anonym poster: f0659dc0bc1f263ab73636ce763f6cac

[Fossegrimen]

http://www.independent.co.uk/voices/comment/bashar-alassad-syria-and-the-truth-about-chemical-weapons-8393539.html

[Spiralis]

Samma det. Så lenge du er med på laget og gir din støtte til realpolitikken i det hele så driter jeg i grunnen i hvordan du rettferdiggjør det for deg selv og andre.

Anonym poster: aaa9997b7f8a1aa2ba7773fb8515e947

Helt ærlig så syntes jeg ikke standpunktene dine har noe nevneverdig med realpolitikk å gjøre. Det virker mer som du lever i en drømmeverden hvor vesten fortsat kan innsette og avsette regjeringer etter eget forgodtbefinnende. Drøm gjerne videre, men ikke lev i den tro at det du står for er realpolitikk.

[Gjest Gjest]

Helt ærlig så syntes jeg ikke standpunktene dine har noe nevneverdig med realpolitikk å gjøre. Det virker mer som du lever i en drømmeverden hvor vesten fortsat kan innsette og avsette regjeringer etter eget forgodtbefinnende. Drøm gjerne videre, men ikke lev i den tro at det du står for er realpolitikk.

Men er det ikke nettopp det det vesten i samarbeid med opprørerne ønsker å gjøre i Syria? Avsette regjeringen og innsette en ny etter eget forgodtbefinnenede?

[Spiralis]

Men er det ikke nettopp det det vesten i samarbeid med opprørerne ønsker å gjøre i Syria? Avsette regjeringen og innsette en ny etter eget forgodtbefinnenede?

Hva man ønsker å gjøre og hva det er realistiske utsikter til å oppnå, er to forskjellige ting.

Uten noe opprør hadde vesten ikke sagt særlig mye om Syria, annet enn i generelle vendinger om menneskerettssituasjonen. Fram til opprøret tok til eksisterte det en form for stabilitet. Et brutalt regime, ja, men relativt stabilt. Det var vesten villig til å leve med, i full viten om potensialet for full fragmentering av landet. I krigen mot terror var faktisk Assadregimet en hemmelig aliert.

Syria er et mareritt å innvolvere seg i. Jeg regner med at du er kjent med borgerkrigene i Libanon? Libanon er det landet som det er nærmest å sammenligne Syria med. Mange av de samme etniske gruppene og de samme motsetningene. Syria er et svært komplisert lappeteppe av religiøse og etniske grupper. Sekulære og religiøse. Det er ikke EN opprøsrgruppe i Syria. Selv innad i de enkelte opprørsgruppene er det stor splid og store interessemotsetninger. Du kan foreksempel ikke sende våpen til en sekulær motstandsgruppe uten å risikere at våpnene faller i hendene på en jihadistisk gruppe innenfor den opprørsgruppen. Syria er mer komplisert en Libanon er. Syria er mer komplisert en Bosnia og Somalia. Det er vanskelig å finne ut hvem man skal støtte. Den sivile nasjonale opposisjonen har lite legitimitet og innflytelse på bakken. Selv innad i hver provins, eller innad i hver enkelt by er det vanskelig å vite hvem man skal støtte. Mange steder kjemper kristne, sekulære og jihadistiske motstandsgrupper sammen av rent overlevelsesbehov, men ofte så starter de å kjempe mot hverandre så snart muligheten byr seg. De kjemper alle mot Assad, men de kjemper også mot hverandre og de kjemper for svært ulike mål.

Man kan ønske så mye man vil. Fallet av Assadregimet begynner å nærme seg. Regimet har tapt mobilitet og tereng. De er i stadig større grad blitt tvunget til statisk forsvar av stadig mindre områder. Utover flyangrep og arteleribeskytning har de stadig svakere evne til ofensive opperasjoner. Men man har lite kontroll over hvor stor prisen for seieren kommer til å bli. Enda mindre har det internasjonale samfunnet eller den enkelte opprørsgruppe noen avgjørende kontroll over hva slags styresett som vil erstatte dagens regime.

Jeg stiller meg tvilende til at noen samlende nasjonal regjering vil være mulig, annet enn i navnet. Det er ingen gruppe, eller koaliasjon av grupper som har tilstrekkelig legimitet eller makt til å skape nasjonalt sammhold.