Hvor langt tilbake i barndommen husker du?

[Gjest brutal mann]

Mht hun som skrev hun ble sendt til butikken med lapp og penger... hun leste vel ikke da hun var tre? Eller ga hun lappen til butikkpersonalet..?

Han gjorde det

[Cata]

Mht hun som skrev hun ble sendt til butikken med lapp og penger... hun leste vel ikke da hun var tre? Eller ga hun lappen til butikkpersonalet..?

Det var helt vanlig praksis i de dager. Vel, tre år var jo litt tidlig å begynne selv da, men jeg ble sendt i kiosken for å kjøpe sigaretter til min bestemor - med lapp og penger. Da var jeg nok 5-6 år.

Og for dere som måtte lure - dette var før allverdens røykelover. Man måtte ha med lapp for å vise at man handlet for noen som var over 16, men ellers var det helt vanlig praksis på småsteder i ca. 1970.

Reglene har forandret seg en smule siden da....

[skruf]

Det var helt vanlig praksis i de dager. Vel, tre år var jo litt tidlig å begynne selv da, men jeg ble sendt i kiosken for å kjøpe sigaretter til min bestemor - med lapp og penger. Da var jeg nok 5-6 år.

Og for dere som måtte lure - dette var før allverdens røykelover. Man måtte ha med lapp for å vise at man handlet for noen som var over 16, men ellers var det helt vanlig praksis på småsteder i ca. 1970.

Reglene har forandret seg en smule siden da....

Jeg og var på butikken og kjøpte røyk til bestefaren min da jeg var lita, med penger og lappe:)

[Cata]

Jeg og var på butikken og kjøpte røyk til bestefaren min da jeg var lita, med penger og lappe:)

*ikke på grunn av at det var lov, men fordi det er kjekt med enda et "sannhetsvitne" på at verden var ganske annerledes da*

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg fikk gå på posten alene for å poste brev da jeg var rundt tre, og damen i skranken pleide å gi meg en plomme hver gang jeg kom innom. Men fordi det var stein i dem så fikk jeg ikke lov av mamma til å spise dem før hun hadde tatt ut steinen. Noe jeg syns var superteit fordi det var en liten benk utenfor posten hvor jeg hadde lyst til å sitte mens jeg spiste plommen. Så noen ganger satte jeg meg på den benken og slikket på plommen istedet

[AnonymBruker]

Det tidligste minnet jeg husker er fra da jeg var ca. 3 år. Jeg gikk i barnehage, og var hos en logoped. Denne mannen hadde med et kamera som han ville ta et bilde med meg. Kameraet var så fascinerende! Bildet kom ut rett etter at han hadde tatt det!

Anonym poster: 7418f55f155dc3f341f89ac8805086f4

[Gjest Doh]

Husker ferien til Lanzarote ganske godt, da var jeg tre. Ellers husker jeg små glimt årene etter det, er vel fra skolealder jeg begynner å huske skikkelig

[melly666]

Da jeg leste om utviklingen av hukommelsen i psykologibøkene mine husker jeg det sto at en form for hukommelsessvikt som rammer alle er "barndomsamnesi", og at den gjelder frem til ca 3 år. Husker jeg reagerte på dette da, for jeg er bombesikker på at jeg husker ting som er langt tidligere selv. Synes nok hun som skrev at hun husket fra hun var 8 mnd var llitt for utrolig, kanskje, men ser ikke bort fra at hypotesen om språkutvikling og utvikling av minne henger sammen,

Vet mange med ekstreme barndomstraumer husker ting fra veldig tidlig - noen påstår å ha minner fra de bare var noen uker gamle. Det blir så klart noe annet, men tviler ikke på at noen kan ha minner fra svært tidlig. (selv om jeg er litt skeptisk til de som sier de har fra fødselen ect)

Det var helt vanlig praksis i de dager. Vel, tre år var jo litt tidlig å begynne selv da, men jeg ble sendt i kiosken for å kjøpe sigaretter til min bestemor - med lapp og penger. Da var jeg nok 5-6 år.

Og for dere som måtte lure - dette var før allverdens røykelover. Man måtte ha med lapp for å vise at man handlet for noen som var over 16, men ellers var det helt vanlig praksis på småsteder i ca. 1970.

Reglene har forandret seg en smule siden da....

Jeg var i butikken for pappa og kjøpte røyk (med lapp) da jeg var fem-seks - og jeg er født på nittitallet. Riktignok ikke den største byen, og mamma hadde et godt forhold med en av de hovedansvarlige i butikken.

[Alice123]

Husker episoder fra jeg var 2 år.

[missLynch]

Jeg husker hvordan det så ut der vi bodde da jeg var 1 1/2 år. Jeg husker senga mi, at den sto under et vindu, og at jeg og min storebror og pappa kikket på niser i fjorden rett nedenfor. Morsomt! (visste jo ikke hva en nse var, selvsagt, men jeg husker at de lo og pekte på disse skapningene i vannet)

Endret 2. desember 2012 av missLynch

[~white lady~]

Tidligste minne må vel være da jeg ramla ned terassetrappa og slo meg til blods i hodet. Grein høyt og stabbet inn for å finne mamma. Husker jeg gikk forbi speilet i gangen der jeg såvidt kunne se toppen av hodet mitt. Var 2 år.

Ellers husker jeg mye ifra 4 års alderen og opppover.

[Vulpes]

Vanskelig å si helt sikkert, men jeg har mange minner fra jeg var ganske liten - kanskje rundt 2 år og oppover? Jeg vet at man kan dikte opp minner fra man var liten som ikke er ekte, men en del av minnene vet jeg helt sikkert at er ordentlige.

Min lille teori på hvorfor jeg husker en del er at mamma og pappa skilte lag da jeg var 5-6 år, og det førte til at vi flyttet til et annet sted - og da ble det kanskje ekstra viktig for meg å holde fast på de gamle minnene fra stedet jeg vokste opp og ting jeg opplevde der? Ikke at flyttingen var traumatisk på noen måte, men likevel.

[AnonymBruker]

folk her husker ting fra veldig tidlig i livet synes jeg.jeg husker først ting fra jeg var 9 år eller noe. jeg tror jeg har fortrengt det meste.

Anonym poster: 0ac81237ec328df25eefb83785f8f2d8

[AnonymBruker]

Første minne: ca 8 mnd. Hva jeg husker er min mor som fortalte meg at vi skulle flytte, husker at jeg ikke skjønte hva flytte var, men hun så blid ut så det måtte være noe bra.

Jeg husker turen noen uker senere, veien, landskapet, flyttebilen foran oss, hele pakka. Og de to neste årene fram til jeg var tre. Vi bodde der to år, og jeg husker vel for det meste "alt", fra fornavn og etternavn på naboer til hvordan stuene deres så ut.

Jeg husker de fortalte meg at det lå en baby inni magen til moren min, det var en dag jeg satt mellom foreldrene mine på stranden. Og jeg husker at vi var på sykehuset og hentet broren min da han ble født, da jeg var 2 år og en måned gammel.

Jeg husker kort sagt "alt" fra de 1,5 årene vi bodde der. To bursdager, to julefeiringer, gavene jeg fikk, klærne mine som jeg fikk og rakk å vokse fra, lekekameratene, vennenes leker, steinene i skogen, hvem som ble gravide, hva vi lekte og hvem som gjorde hva. Og til slutt, flyttetyren videre til et nytt sted, der jeg tilbragte resten av min barndom.

Hukommelse er en rar ting. Få maler tror jeg, psykologiske forklaringsmodeller til tross, og mengder med variasjoner

Anonym poster: 352beaf65f3ce4035b00d7b46df7bc01

[Gjest HunterLady]

Jeg synes dette temaet er svært interessant, og det ser jo ut til at en god del husker relativt mye fra tidlig alder. Lurer på hvordan det hadde vært å huske alt.

[AnonymBruker]

Jeg husker masse fra barndommen. De tidligste minner fra jeg var 1 år. Jeg husker masse fra jeg og søsteren min var alene, og jeg husker når foreldrene fortalte oss at mamma hadde en baby i magen. (Han er 2 år yngre enn meg)Jeg husker første gang jeg gikk på do helt alene, uten å bruke krakk for å komme meg opp på dosetet. Da var jeg 2 år.Jeg husker når jeg og søsteren min sprang og lekte i stua med en lekebil når jeg var 2. Jeg husker 3 årsdagen min.Jeg var forøvrig veldig tidlig ute språkmessig, så at minner og språk har sammenheng kan veldig godt stemme

Anonym poster: 4bb81653a942be5476066afd6237c0ae

[Ciara]

Jeg vet ikke hva mitt første konkrete minne er.

Men jeg husker en følelse fra jeg var et lite barn - en følelse av sorg og at noe var feil i livet i mitt. Dette minnet har jeg alltid hatt. Da jeg var syv år fortalte faren min meg at min biologiske mor døde da jeg var drøye året. Jeg tror det er dette savnet jeg husker.

[Dolce]

Jeg husker litt fra jeg var nesten 2 år, og ganske mye fra 2-3 års alderen. Blant annet har jeg et sort/hvitt bilde av meg selv fra et par måneder før jeg fylte 2, og jeg vet hvilken farge det var på kjolen. Jeg husker også flere episoder fra da jeg lå på sykehus da jeg var 2. Husker også barnehagen (jeg var 3), hvordan det så ut der både ute og inne og jeg husker ett av de andre barna.

Endret 3. desember 2012 av Dolce

[AnonymBruker]

Jeg fikk gå på posten alene for å poste brev da jeg var rundt tre, og damen i skranken pleide å gi meg en plomme hver gang jeg kom innom. Men fordi det var stein i dem så fikk jeg ikke lov av mamma til å spise dem før hun hadde tatt ut steinen. Noe jeg syns var superteit fordi det var en liten benk utenfor posten hvor jeg hadde lyst til å sitte mens jeg spiste plommen. Så noen ganger satte jeg meg på den benken og slikket på plommen istedet

Å, hvilket artig minne

Anonym poster: 39c1af77d45f74ea3150ccf045523f64

[Gjest loren]

Jeg husker ikke så mye fra veldig tidlig, men husker da vi bygget dukkestue i hagen hos foreldrene mine, det var den sommeren jeg fylte tre. Husker jeg og storesøster fikk være med og spikre på plattingen.

Ellers husker jeg at vi dro på sykehuset og besøkte mamma da lillesøster ble født, da var jeg fire, så det var ikke eksepsjonelt tidlig, men husker jeg synes de ble borte så lenge, de var på sykehuset i 3 uker, så som fireåring var jo det ganske lenge.

Husker også frokoster med mormor da mamma jobbet natt og pappa dag, så pappa måtte dra før mamma kom hjem siden vi ikke hadde full barnehageplass. (Jeg gikk i barnehage fra 9-14 tirsdag og torsdag )

Jeg var nesten tre da mamma sluttet å jobbe natt.