Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[Gjest Sunheart]

Eh... Hvorfor ikke? Fordi dere er så sexy at vi bare ber på våre knær om å få forsørge dere og ungene deres?

Nei, takk. Det finnes nok av de uten unger og vett i hodet.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Jepp, nettopp derfor

[Gjest Sunheart]

Er du plutselig opptatt av rettferdighet og riktig fordeling nå? Eller det gjelder kanskje ikke penger?

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Skjønner godt at du velger å være anonym.. Bitter?

[Gjest Sunheart]

Hun forsørger barna sine! Hun har en eks som har fått ny familie og som gir blaffen i de barna han har fra før. Så begynner hennes nåværende samboer å gnåle om at hun skal betale 70% av matutgiftene istedenfor 50%.

Det er litt mer enn hun betaler i dag. Han skriver at han tjener MYE mer enn henne. Det kan betyr at han har en normal inntekt mens hennes er liten. Eller at han tjener mye og hun normalt.

Han stiller seg i et utrolig dårlig lys med slike holdninger, og om jeg var henne hadde jeg heller ønsket å være alene eller valgt en fyr med inntekt lik min sånn at vi slapp slike avslørende personlighetstrekk.

Obs: dette skulle være svaret til Gjest over.

:klappe:

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du velger å være anonym.. Bitter?

Nei, er du? Eller er du bare blottet for rettferdighetssans? Eller bare dum? Satser på du er litt av alt jeg

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[sjonkelrolf]

Jegmener om man er samboere så skal man ha pengene sammen uavhengig hvem som tjener mest

Ikke når det er særkullsbarn inne i bildet. Da skal de biologiske foreldrene ordne opp. Stemoren/stefaren skal ikke måtte fø på unger som ikke er sine egne.

[Gjest Sunheart]

Ikke når det er særkullsbarn inne i bildet. Da skal de biologiske foreldrene ordne opp. Stemoren/stefaren skal ikke måtte fø på unger som ikke er sine egne.

Det er ikke noen som sier at man SKAL. Da får du velge ei uten barn da. Problem solved

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Kjenner jeg blir mektig irritert over enkelte kommentarer her.

For det første; jeg flyttet inn til henne og barna og solgte min leilighet, dertetter solgte hun sin, og vi kjøpte bolig sammen. Nå fikk jeg mye mere for min gamle leilighe enn hun for sin, så jeg har naturligvis en større eieandel i felles bolig. Med større bolig ble det også mere utgifer på meg, strøm, ved, møbler og mer vedlikehold. Mer i bensinpenger pga større avstand til jobben. Slike fellesutgifter betaler jeg mer på enn henne, så ikke vri det til at dette ikke også medfører større kostnader for meg.

Nå har guttene egne rom, noe moren ikke hadde råd til før. Jeg har sørget for en trygg og sikker bil egnet for barn, langt ifra hva jeg ønsket meg, så ikke kall meg egoistisk.

Min samboer bør ta ansvar for de andre økonomiske pliktene det fører med seg å få barn. Hun har selv et ansvar da hun som voksenperson valgte å få barn med guttenes far. Dette er e valg jeg aldri kommer til å forstå. Guttenes far er en latterlig person jeg har null respekt for. Lever i i leilighetent il sin nye kone som han har fått barn med. Har knap råd til å forsørge dette barnet, langt mindre guttene han har fra før. Jeg kjenner jeg blir flau på vegne av min samboer de gangene han er hos oss. Han har null forståelse for andre enn seg selv, tyr lett til vold når han blir provosert og har dårlig impulskontroll (Mine holdninger til faren til guttene viser jeg selvsag ikke ovenfor dem. De kan tross alt ikke noe råd for at de har den faren de har)Denne mannen har hun valgt som far til sine barn, og nå mener hun at i tilegg til alt det andre jeg gjør, så skal jeg også betale mat og ferier til guttene. Det er så lie rikig som det går an å bli. Hvor selvutslettende skal en mann være egentlig før en kvinne blir fornøyd? Jeg synes jeg har ofret og gjort mye her, men likevel er det ikke nok. Dette sliter på forholdet , og jeg trives ikke lengre. Hvilke muligheter ser dere kvinner for dere ? Skal jeg bare foreslå særbo fram til guttene flytter ut?

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Dersom du hadde flyttet ut fordi du skulle slippe å betale for mat til barna mine, så kunne du bare GLEMME å flytte inn igjen den dagen de ikke bodde der lenger. Hvem i alle dager innbiller du deg at du er? Og den hånlige nedlatende holdningen du har til din samboers tidligere valg i livet, hadde også vært en major turnoff for denne dama, men du sier det kanskje ikke til henne, holder det bare for ditt eget høyverdige selv?? Jammen flaks for henne at hun til slutt fant en "catch" som deg!!!

Get over yourself og kom deg ned fra den nedlatende høye hesten du sitter på.

For øvrig synes jeg helt klart du bør flytte. Disse guttene som allerede har en far som svikter trenger ikke enda ett fullstendig makkverk av et mannlig forbilde.

Anonym poster: 6f22470d69e075d6efecc309b150c508

[Gjest Sunheart]

Dersom du hadde flyttet ut fordi du skulle slippe å betale for mat til barna mine, så kunne du bare GLEMME å flytte inn igjen den dagen de ikke bodde der lenger. Hvem i alle dager innbiller du deg at du er? Og den hånlige nedlatende holdningen du har til din samboers tidligere valg i livet, hadde også vært en major turnoff for denne dama, men du sier det kanskje ikke til henne, holder det bare for ditt eget høyverdige selv?? Jammen flaks for henne at hun til slutt fant en "catch" som deg!!!

Get over yourself og kom deg ned fra den nedlatende høye hesten du sitter på.

For øvrig synes jeg helt klart du bør flytte. Disse guttene som allerede har en far som svikter trenger ikke enda ett fullstendig makkverk av et mannlig forbilde.

Anonym poster: 6f22470d69e075d6efecc309b150c508

Enig!

[sjonkelrolf]

Det er ikke noen som sier at man SKAL. Da får du velge ei uten barn da. Problem solved

Det har jeg sagt tydelig både her og i andre tråder, at det akter jeg å gjøre. Og på datingnettsteder som jeg evt. er medlem av går det eksplisitt frem av profilen at jeg ikke ønsker kontakt med barneforeldre. Så jeg har mitt på det tørre.

[Muscae]

Jeg betaler daglig, i ukene, for middagen i huset, samt andre ting vi trenger daglig, som melk, brød, pålegg, osv. Og mine matutgifter har økt betraktelig! Men det er ok, siden samboer betaler mye annet.

Men på lørdagshandelen , som gjerne er litt ekstra stor, med alt av forbruk for barna hans i løpet av uken, minus middag og det jeg handler i uken, betaler samboeren min, og det synes jeg at jeg kan forvente også. Barna hans (halvvoksne) spiser kun sjoko-frokostblanding til frokost, bruker store mengder melk (som jeg aldri bruker annet enn til matlaging), de skal ha helgegodt, det er mye mer mat "i omløp" i helgene da flere av barna er hjemme, de skal ha spesielle matvarer til seg selv osv. Da velger jeg å ikke betale, dersom jeg ikke skal ha noe spesielt selv, som øl, godt til meg selv osv. Da deler vi heller vognen, så han betaler unyttige ting til barna og seg selv, og jeg betaler for mine unyttige ting. Og dette ser jeg som en selvfølge. Hadde det vært mine barn hadde de aldri fått sjoko-frokostblanding hver dag hele uken, godis utenom det som jeg valgte osv, og jeg ser ingen grunn til å behandle dem annerledes enn jeg vil med mine egne barn.

[Gjest Kvinne]

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor noen vil involvere seg i noen meg unger i utgangspunktet når de ikke har det selv. Kjæresten vil alltid elske dem og prioritere dem over deg, man får dårligere råd og ungene noen skikkelige D unger så kan man ikke finne på å si noe. Man må stades på eksen til kjæresten resten av livet, sammen med disse små bråkete påminnelsene om en annen kvinne. Samt xns svigerforeldre. For min del er det ikke verdt det. Andres unger er igrunn bare plagsomme. Flaut å si, men ikke mindre sant av den grunn...

[AnonymBruker]

Men hvordan skal de da få det riktig? For hvis Ts absolutt ikke skal betale noe for samboerens barn, så er det jo ikke rettferdig om samboeren betaler for Ts. Så da må de enten veie og skrive opp alt de spiser, eller ha vært sitt kjøleskap og skap.

Ikke gjør det så sabla vanskelig da. Her tok vi et grovt overslag (Mine og dine barn og jeg småspist og mannen storspist. Barn som bodde her og barn som var her på samvær). Vi betalte inn til en matkonto etter en brøk som vi fort kom fram til. Da var all maten i kjøleskapet vårt og ingen veide og skrev opp noe som helst. Da snakker man om å være firkantet. Fungerte helt supert for oss.

Anonym poster: 7dac1e7c91b652e0fb13d18cd1604710

[AnonymBruker]

jeg hadde kasta deg ut døra... du er tydeligvis ett spess menneske. du har bodd sammen med henne en stund, men du sier du ikke har ett godt forhold til barna. hvordan er det mulig? du må jo avsky fortiden hennes... så sterkt at du straffer barna. det er jo det du gjør.

viste du ikke at hun hadde barn fra før da du valgte SELV og bli sammen og flytte sammen??? ble du tvunget eller forsto du ikke alvoret her...

jeg var sammen med ei som hadde en guttunge fra før. han var 6 år gammel. vi hadde kjempe kontakt. hjalp til med alt jeg. pga jeg tok ett valg. mange ganger jeg henta han pga hu var på jobb. dro vi og spiste , handla, lagde mat osv .angrer ikke på det i dag selv om det ble slutt mellom meg og henne. pga jeg var klar over hva som måtte til. skulle jeg elske henne, så måtte jeg være glad i og bry meg om de rundt henne også. normal folkeskikk spør du meg.

skulle jeg fryse ut en uskyldig unge pga jeg hadde mine sære tanker om at dette var hennes og eksen hennes sitt ansvar. da kommer man aldri langt.

ps! koselig og stabilt hjem? du har jo ikke giddet få til ett godt forhold mellom deg og de...

enkelte ting i livet må man bare svelge unna. uansett hvor stor stolthet du har og sta du er på dine meninger. gi og ta... noen ganger må man gi mer enn man føler man får igjen. man i det lange løp så jevner det seg ut.

Anonym poster: e4c82434a52f433214b37ee622925215

[Mannisor]

Hei ,som overskriften sier,er dette helt uakseptabelt for meg. Min samboer har to sønner som bor hjemme og som spiser mye.

De er ikke mine barn. Hun har de med en som vil betale minimalt for sine barn. Vi har vært samboere i 2,5 år og sønnene er 13 og 15 år. Jeg kom inn for ca tre år siden, altså ganske sent. Har ikke noe imot guttene, men vi har heller ikke noe nært forhold. Min samboer ønsker a vi skal dele 50/50 på matutgiftene,men det gjør jeg bare ikke. Jeg tjener mye mere enn henne, greit nok det,men maten og ting til guttene får hun betale selv.. Dette har gjor at min samboer er blitt veldig irritert,men jeg kommer ikke til å bruke mine penger på hennes barn.Jeg synes ikke det er riktig å klamre meg for det. Jeg har som sagt et greit forhold til guttene. Jeg hjelper de med diverse, kjører og henter av og til , men en plass går grensen. HUn kan de virkelig ikke forlange at jeg skal betale maten og litt av aktivieten til guttene? Jeg synes hun er meget urimelig . Hun har selv valgt å få guttene med sin ex, og har selv ansvaret for de. Jeg høres sikkert veldig gjerrig ut, men det er jeg faktisk ikke. Er egentlig en snill mann, som føler han blir presset her. Hva synes dere?

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Jeg synes du er en smålig gjerrigknark, og tipper dette fører kun til en ting, brudd mellom dere.

[Gjest Gjest]

Når løveflokken får en ny leder så dreper han ungene etter forrige leder og parrer seg med alle hunnene for å få frem sine gener. Det er det mest naturlige.