Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[Steinar40]

Jeg var gift med en mann som var alene pappa...Jeg kjøpte jo alt fra klær,leker,treningsutstyr til mat og lørdagsgodt og har aldri tenkt på hvor mye penger har jeg brukt der.Vi hadde fellesokønomi fra dag 1 og det var jo aldri snak om mine og dine penger.Skjønner ikke at noen tenker på den måten ,,det er ikke mine barn".Hvis jeg er glad i en mann som har barn og bestemmer meg for å dele resten av livet med han da må vi gjøre alt for at den nye lille famillie skal fungere bra og at alle skal føle seg inkludert og at barna skal ha det bra.For meg er det viktigste at ungene aksepterer meg,ser på meg som på en som er en del av famillien,stoler på meg og føler seg trygge.Folk er veldig opptatt av penger,alt handler om hvem betaler hva...Hva skjedde med kjærligheten,i gode og onde dager?!

Den forsvant den gangen det ble sosialt akseptabelt å skille seg.

[Gjest Eurodice]

Spiller det noen rolle hva han tjener da?! Etter mitt syn er det fullstendig irrelevant for problemstillingen. Tjener man for dårlig til å brødfø ungene sine alene, ja da bør man ha såpass vett at man hvertfall ikke får to unger da - det er ikke noe denne mannen, som ikke er barnas biologiske far, og som har kommet inn i ettertid for å etablere et forhold til barnas mor, kan noe for. At dama burde være ansvarlig nok til å kreve de bidragene barna har krav på av deres biologiske far, spesielt dersom det stemmer at hun selv er veldig mye dårligere stilt - en påstand jeg for øvrig ikke har sett noe belegg for hittil; ingen her vet hvor stor forskjell det er mellom TS og damas inntekt, eller hvordan utgiftene fordeler seg nøyaktig på andre områder - er også en god idé. Kan ikke fatte hvorfor hun ikke gjør det, mens hun samtidig blir sur fordi hennes nye samboer ikke vil subsidiere farens manglende økonomiske ansvarlighet ovenfor sine barn. Litt av et paradoks..

At han har kjent til situasjonen er også irrelevant - han visste selvsagt at dama hadde to unger, og som han selv sier kjører han dem på treninger, han betaler da vitterlig sin del av matbudsjettet and then some, og han har helt sikkert betalt andre utgifter knyttet til barna også, men jeg tviler meget sterkt på at kvinnen gikk ut tidlig i forholdet og sa "jeg forventer forresten at du skal betale halvparten av alle utgifter forbundet med barna som ikke er dine, siden faren ikke betaler og du tjener mer enn meg, hjertehjerte"..

Åpenhet fra dag 1 om forventninger hadde vært lurt, tror jeg. Så kunne TS fått muligheten til å snu i døra, siden han ikke vil leve opp til hennes forventninger, og dama kunne finne noen som ønsket å finansiere henne og de to barna hennes, som er hennes forventning, og så kunne alle blitt lykkelige og det ville vært rosa skyer, enhjørninger og regnbuer for alle mann

Dette er det dummeste jeg har sett (den uthevede setningen). Sitter du og forestiller deg alle slags scenarier langt frem i tid før du planlegger å få barn?

For å være personlig kan jeg fortelle deg at jeg ble alene med flere barn på grunn av at min mann døde. Jeg var nok dum som ikke hadde vett nok til å forutse at dette kunne skje, og heller latt være å få barn. Det ble ikke rom for særlige utskeielser på min lønn.

Du skriver vrøvl fra ende til annen og antar en hel masse ting.

Endret 8. desember 2012 av Arabella

[Gjest Armule]

Utrolig at man her angriper hverandres meninger, og kaller TS for udugelig, umoden, teit, unge, ++.

Dette handler jo utelukkende om meninger og holdninger. Noen mener at blir man sammen med en person som har unger, så står man ansvarlig or alle sammen, mens noen mener det motsatte. Hvorfor mener folk at det ene er feil, og ikke det andre?

Dette er en sak med paralleller til en husholdning hvor den ene tjener mer enn den andre - hvordan skal utgiftene deles? Noen mener at den som tjener mer, skal betale mest, andre igjen mener det skal deles så likt som mulig.

Ingen av disse holdningene er da feil! Det finnes mange gode argumenter for både den ene og den andre holdningen, men i bunn og grunn så handler det om kommunikasjon og kompromiss. Enten har man samme holdninger, eller så har man det ikke. Har man det ikke, så får man enten inngå kompromisser, eller ikke.

[Genesis]

Ja, for han ble jo lurt trill rundt stakkars!

Herregud, jeg gremmes...

Dettte var svaret ditt på det forseggjorte og forøvrig veldig gode innlegget til Strix?

La meg spørre deg helt konkret:

Hvis man går inn i et forhold med en som har barn, mener du da at man må regne med å subsidiere ungene etter evne, altså etter inntekt? At hvis en person som tjener 1 million i året blir sammen med en med bare 300 000 i inntekt, så har personen med god lønn værsågod å spytte inn et par hundretusen årlig i dyrt fritidsutstyr til barna? Det er dette som er det prinsippielle i debatten, og her synes jeg du er helt på viddene. Et forhold skal ikke være noen økonomisk transaksjon, og det blir for dumt og lettvint å gjemme seg bak begreper som "å bidra, kjærlighet, hjelpe til". Nærheten til barna er selvfølgelig en viktig faktor, de var relativt store når TS kom inn i bildet, og han skriver at de aldri har hatt og sannsynligvis ikke kommer til å få, noe nært forhold.

Dessuten synes jeg du stakkarsliggjør og undergraver morens selvstendighet.

Barna er hennes ansvar, og hun verken kan eller bør kreve noe mer enn de tilpasningene TS allerede har foretatt. Hvis det er en forutsetning for forholdet at TS "bidrar" på den måten du insinuerer, er jeg faktisk enig, da synes jeg han skal ta sin hatt å gå, å lete etter en kvinne som vil elske ham uavhengig av hvor gavmild han er mot både henne og eventuelle unger. Han betaler allerede for sin del, og litt til, hvorfor skal det kreves mer?

Du resonnerer som om dette handler om et ekteskap hvor mannen snylter på felles utgifter til felles unger. Husk på at det primært er dama som er TS anliggende i denne familiekonstellasjonen, og selvfølgelig er det hyggelig hvis han får et nært forhold til ungene og ønsker å støtte dem økonomisk, men det er ikke alltid gitt at dette er tilfellet. Det er barnas biologiske fars ansvar å ha denne rollen, et ansvar han desverre ikke ser ut til å ta. Det er ikke dermed sagt at dette ansvaret skal lempes over på TS.

[Steinar40]

Du var da et brødhue også som øste ut titusener, hundretusener kanskje, villig vekk. Sannheten er hard å innse.

Det at man er dum og gjør feil valg betyr faktisk ikke at andre har noen rett til å utnytte dumme folk.

Men det er åpenbart en del som tror det.

[Genesis]

Dette er det dummeste jeg har sett (den uthevede setningen). Sitter du og forestiller deg alle slags scenarier langt frem i tid før du planlegger å få barn?

For å være personlig kan jeg fortelle deg at jeg ble alene med flere barn på grunn av at min mann døde. Jeg var nok dum som ikke hadde vett nok til å forutse at dette kunne skje, og heller latt være å få barn. Det ble ikke rom for særlige utskeielser på min lønn.

Du skriver vrøvl fra ende til annen og antar en hel masse ting.

Å dra inn dødsfall er ikke relevant i denne sammenhengen. Strix snakker om forventet inntekt og jobbutsikter, altså de mest sannsynlige scenarioene. Kan du vennligst fortelle hva disse antagelsene er, og kanskje levere et innlegg med substans, slik at det går an å skjønne hva du egentlig mener?

Du skjønner en disputas handler om å fremlegge argumenter og plukke fra hverandre motstanderens argumenter, ikke skrive at noe er vrøvl. Det slutta de fleste med på barneskolen!

[AnonymBruker]

Det at man er dum og gjør feil valg betyr faktisk ikke at andre har noen rett til å utnytte dumme folk.

Men det er åpenbart en del som tror det.

Rart du ikke innsåg at du ble utnytta, dette varte , hvis jeg husker rett, i flere år, og dere var ikke engang i et forhold

Anonym poster: 6c78c346827a258c933056b12fc523f4

[Steinar40]

Rart du ikke innsåg at du ble utnytta, dette varte , hvis jeg husker rett, i flere år, og dere var ikke engang i et forhold

Anonym poster: 6c78c346827a258c933056b12fc523f4

Ofte er det ikke mulig å vite at man blir utnytta før etterpå. Når det er for sent.

[Gjest Eurodice]

Ofte er det ikke mulig å vite at man blir utnytta før etterpå. Når det er for sent.

Unnskyld at jeg sier det, men da er du enten usedvanlig godtroende eller treg i oppfattelsen, ettersom dette pågikk i mange år. Det var bra det kom til avslutning, selvom det ikke var slik du ønsket dette .

[Steinar40]

Unnskyld at jeg sier det, men da er du enten usedvanlig godtroende eller treg i oppfattelsen, ettersom dette pågikk i mange år. Det var bra det kom til avslutning, selvom det ikke var slik du ønsket dette .

Tja, hun har ikke avsluttet noe. Det er over jul som gjelder nå. Ifølge henne. Om det skjer noe mer da er en annen sak.

Hadde TS brukt så mye penger på samboers barn som jeg har brukt i dette tilfellet; da hadde han hatt god grunn til å låte.

Personlig ser jeg det heller sånn at jeg har brukt pengene på hennes minstemann hehe

[Kontormus]

Dettte var svaret ditt på det forseggjorte og forøvrig veldig gode innlegget til Strix?

La meg spørre deg helt konkret:

Hvis man går inn i et forhold med en som har barn, mener du da at man må regne med å subsidiere ungene etter evne, altså etter inntekt? At hvis en person som tjener 1 million i året blir sammen med en med bare 300 000 i inntekt, så har personen med god lønn værsågod å spytte inn et par hundretusen årlig i dyrt fritidsutstyr til barna? Det er dette som er det prinsippielle i debatten, og her synes jeg du er helt på viddene. Et forhold skal ikke være noen økonomisk transaksjon, og det blir for dumt og lettvint å gjemme seg bak begreper som "å bidra, kjærlighet, hjelpe til". Nærheten til barna er selvfølgelig en viktig faktor, de var relativt store når TS kom inn i bildet, og han skriver at de aldri har hatt og sannsynligvis ikke kommer til å få, noe nært forhold.

Dessuten synes jeg du stakkarsliggjør og undergraver morens selvstendighet.

Barna er hennes ansvar, og hun verken kan eller bør kreve noe mer enn de tilpasningene TS allerede har foretatt. Hvis det er en forutsetning for forholdet at TS "bidrar" på den måten du insinuerer, er jeg faktisk enig, da synes jeg han skal ta sin hatt å gå, å lete etter en kvinne som vil elske ham uavhengig av hvor gavmild han er mot både henne og eventuelle unger. Han betaler allerede for sin del, og litt til, hvorfor skal det kreves mer?

Du resonnerer som om dette handler om et ekteskap hvor mannen snylter på felles utgifter til felles unger. Husk på at det primært er dama som er TS anliggende i denne familiekonstellasjonen, og selvfølgelig er det hyggelig hvis han får et nært forhold til ungene og ønsker å støtte dem økonomisk, men det er ikke alltid gitt at dette er tilfellet. Det er barnas biologiske fars ansvar å ha denne rollen, et ansvar han desverre ikke ser ut til å ta. Det er ikke dermed sagt at dette ansvaret skal lempes over på TS.

Innlegget var for det første ikke spesielt godt fordi hun først arresterte andre for å komme med antagelser, for deretter for å anta selv!

Resten gidder jeg ikke krangle mer om, enn å kommentere at det er vanskelig å kreve bare dama når dama er en del av barna sine. Og det er heller ingen som sier at hun har rett til å kreve noe som helst, men det er litt idiotisk og komme 3 år etterpå etter flere runder med flytting og ytterligere forpliktelser til hverandre, og klage over at han må betale for guttenes mat!

Da burte han unngått og flytte sammen med henne, eller i det minste ta det opp. Og når han ikke gjorde det, burte han ihvertfall flytte for seg selv nå. Kan ikke se at å ha slike holdninger overfor sin samboers barn kan være nærende for forholdet deres. Tvert imot!

Men som sagt, føler det er helt andre årsaker til irritasjonen enn penger...

[Strixvaria]

Du går ganske langt i å antyde at andre trekker slutninger om noe som ikke er nevnt, og så gjør du det faktisk selv.

Skjønner fremdeles ikke hvordan det går an og bli lurt når de først bor i hennes bolig, for deretter selge og kjøpe sammen. Dessuten skjønner jeg ikke hvordan han kan ha fått heltestatus av og kjøre ungene av og til.

Du skrev:

Det er vel det han gjør. Dessuten skriver han at ha tjener betydelig mer, og da tenker jeg at hun faktisk sliter med å betale sin del. Han nevner også at faren til barna har betalingsvegring, og i følge mange debattanter her så skal man jo ikke kreve fedre for bidrag hvis de ikke har lyst for da er en jo spekulativ og utnyttende da også.

Det er da vitterlig du som antyder at kvinnen det er snakk om har dårlig råd og "sliter med å betale sin del". Kom ikke her og pek fingre mot meg, når det er du selv som har tråkket grundig i salaten.

For øvrig er jeg tilbøyelig til å være enig med deg på en nesten-slags-måte. Dersom ordningen hadde vært 50/50 hele veien, før mannen plutselig, ut av det blå, fant ut at "nei nå har jeg ombestemt meg her, folkens" så hadde jeg vært helt enig med deg. Slik jeg har tolket det, imidlertid, har det ikke blitt forventet at han skal stille med 50/50 fra begynnelsen av her, og at han har syntes at ordningen de har hatt har vært velfungerende. Da er det ikke veldig rart at han føler seg litt lurt når kravene plutselig endres. Den moralske siden blir en annen sak, og det er ingen her som har monopol på å definere hva som er "rett" eller "gal" moral.

Det har ikke noe med heltestatus å gjøre (hvertfall ikke i mine øyne). At man stiller opp for hverandre bør være et minimum, men det å kjøre og hente nå og da vs. å skulle betale halvparten av alt som har med den andres barn å gjøre, samtidig som den faktiske faren ikke må betale for noe som helst omtrent, det skjønner jeg at er litt surt. Det er for øvrig sannsynligvis ganske surt for moren også, men da burde hun faktisk stått på krava i litt større grad - den biten kan ikke hennes nye mann gjøre så veldig mye med. Vi vet heller ikke hvor mye denne mannen får være med å bestemme i oppdragelsen, hvor ofte han faktisk er sammen med guttene, - vi vet kort sagt fint lite om hans rolle i den nye familien bortsett fra i kraft av å være forsørger, og det synes jeg er et punkt som bør være med i en slik vurdering.

Dette er det dummeste jeg har sett (den uthevede setningen). Sitter du og forestiller deg alle slags scenarier langt frem i tid før du planlegger å få barn?

For å være personlig kan jeg fortelle deg at jeg ble alene med flere barn på grunn av at min mann døde. Jeg var nok dum som ikke hadde vett nok til å forutse at dette kunne skje, og heller latt være å få barn. Det ble ikke rom for særlige utskeielser på min lønn.

Du skriver vrøvl fra ende til annen og antar en hel masse ting.

Ja, jeg gjør faktisk det Jeg planlegger alt som kan planlegges, slik at jeg vet at jeg kan klare meg, selv i mine tenkte worst case scenarios. Det betyr ikke at jeg ikke tror at uventede ting kan skje, som i ditt tilfelle at ektemannen dør, men jeg ville nå aldri gjort meg så avhengig av en partner at jeg ville slitt med å få endene til å møtes uten vedkommende til å begynne med. Du vil sikkert innvende at "slikt går ikke an", eller "ingen gjør sånt når de blir forelsket" eller noe i den duren, og det fungerer kanskje for ditt vedkommende, men ikke for mitt. Så nei, jeg ville aldri funnet på å ta på meg en forpliktelse jeg ikke kunne fullføre på egen hånd, så kynisk og realistisk er faktisk jeg.

At du synes det er du selvfølgelig i din fulle rett til. Det merkes at du føler deg veldig truffet, og således er ikke reaksjonen verken overraskende eller uventet.

[Gjest Gjest]

Når ble det heltemodig og ikke betale sin del, spør jeg bsare.

[AnonymBruker]

Når ble det heltemodig og ikke betale sin del, spør jeg bsare.

HAN betaler sin del, men det gjør ikke HUN.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[Gjest Gjest]

HAN betaler sin del, men det gjør ikke HUN.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Totalt åndsvak mening.

[Kontormus]

Du skrev:

Det er da vitterlig du som antyder at kvinnen det er snakk om har dårlig råd og "sliter med å betale sin del". Kom ikke her og pek fingre mot meg, når det er du selv som har tråkket grundig i salaten.

For øvrig er jeg tilbøyelig til å være enig med deg på en nesten-slags-måte. Dersom ordningen hadde vært 50/50 hele veien, før mannen plutselig, ut av det blå, fant ut at "nei nå har jeg ombestemt meg her, folkens" så hadde jeg vært helt enig med deg. Slik jeg har tolket det, imidlertid, har det ikke blitt forventet at han skal stille med 50/50 fra begynnelsen av her, og at han har syntes at ordningen de har hatt har vært velfungerende. Da er det ikke veldig rart at han føler seg litt lurt når kravene plutselig endres. Den moralske siden blir en annen sak, og det er ingen her som har monopol på å definere hva som er "rett" eller "gal" moral.

Det har ikke noe med heltestatus å gjøre (hvertfall ikke i mine øyne). At man stiller opp for hverandre bør være et minimum, men det å kjøre og hente nå og da vs. å skulle betale halvparten av alt som har med den andres barn å gjøre, samtidig som den faktiske faren ikke må betale for noe som helst omtrent, det skjønner jeg at er litt surt. Det er for øvrig sannsynligvis ganske surt for moren også, men da burde hun faktisk stått på krava i litt større grad - den biten kan ikke hennes nye mann gjøre så veldig mye med. Vi vet heller ikke hvor mye denne mannen får være med å bestemme i oppdragelsen, hvor ofte han faktisk er sammen med guttene, - vi vet kort sagt fint lite om hans rolle i den nye familien bortsett fra i kraft av å være forsørger, og det synes jeg er et punkt som bør være med i en slik vurdering.

Ja, jeg gjør faktisk det Jeg planlegger alt som kan planlegges, slik at jeg vet at jeg kan klare meg, selv i mine tenkte worst case scenarios. Det betyr ikke at jeg ikke tror at uventede ting kan skje, som i ditt tilfelle at ektemannen dør, men jeg ville nå aldri gjort meg så avhengig av en partner at jeg ville slitt med å få endene til å møtes uten vedkommende til å begynne med. Du vil sikkert innvende at "slikt går ikke an", eller "ingen gjør sånt når de blir forelsket" eller noe i den duren, og det fungerer kanskje for ditt vedkommende, men ikke for mitt. Så nei, jeg ville aldri funnet på å ta på meg en forpliktelse jeg ikke kunne fullføre på egen hånd, så kynisk og realistisk er faktisk jeg.

At du synes det er du selvfølgelig i din fulle rett til. Det merkes at du føler deg veldig truffet, og således er ikke reaksjonen verken overraskende eller uventet.

Jeg skrev at jeg "tenker" og kunne like gjerne skrevet "tror" og det betyr ikke at det er noe fasit.

Og uten at jeg antar noe som helst, hvordan vet TS hvordan matutgiftene er fordelt? Praktiserer de oppgavene som veldig mange andre at det er kvinnen i huset som handler? Og i så fall, ber hun om penger? Om hun ber om penger regner jeg med at det er fordi hun ikke har selv?

Ikke for at det har så mye med denne saken å gjøre, men mange par fordeler penger slik at kvinnen betaler for forbruksartiklene, mens mannen er den som betaler regninger og besørger låneforpliktelsene. Slike ting hadde vært nyttig å vite fordi vi har hørt bare litt... fra den ene av dem.

[AnonymBruker]

Totalt åndsvak mening.

Ja, det kom fra rette ræva!

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[AnonymBruker]

HAN betaler sin del, men det gjør ikke HUN.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Hva med HAN ANDRE, HAN ANTI-HELTEN? HUN er vel den store stygge ulven x 2 hvis HUN krever at han skal betale mer i bidrag for ungene sine også?

Anonym poster: b68a9ea36b389f02e1efc433ea5dd1c2

[Gjest Gjest]

Ja, det kom fra rette ræva!

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Je. Je.

[AnonymBruker]

Hva med HAN ANDRE, HAN ANTI-HELTEN? HUN er vel den store stygge ulven x 2 hvis HUN krever at han skal betale mer i bidrag for ungene sine også?

Anonym poster: b68a9ea36b389f02e1efc433ea5dd1c2

Er du full?

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559