Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[Genesis]

Hvor pokker skriver jeg at dette gjelder kun for menn????

Det gjelder for kvinner like mye, og har selv forsørget barna til min mann. Herregud, det visste jeg før jeg valgte mannen at jeg fikk barna hans også!

Og det som virkelig er lite attraktivt er menn som sutrer over enslige mødre og deres stønader, sutrer over systemet og politikere og diskriminering av menn mht. barn og barnefordelig. Fysj, det er virkelig siste sortering altså!!!

Nei, det der slipper du ikke unna med. "Menn som sutrer" er en idiotisk hersketeknikk skapt for at menn ikke skal tørre å ta tak i de reelle problemområdene hvor menn faktisk blir diskriminert. Akkurat like hjernedødt som den 60 år gamle fylliken på puben som mener kvinner utsatt for sextrakassering må slutte å sutre. Sånn retorikk er ikke akseptabel!

[Kontormus]

Nei, det der slipper du ikke unna med. "Menn som sutrer" er en idiotisk hersketeknikk skapt for at menn ikke skal tørre å ta tak i de reelle problemområdene hvor menn faktisk blir diskriminert. Akkurat like hjernedødt som den 60 år gamle fylliken på puben som mener kvinner utsatt for sextrakassering må slutte å sutre. Sånn retorikk er ikke akseptabel!

Jo, jeg tenker jeg slipper unna med det!

For det vi egentig snakker om her, er at denne mannen flytter sammen med dama som har barn fra før og først nå krever eget matbudsjett av prinsipp, mens de har etter det jeg har forstått bidratt like mye for å ha den boligen de har. Etter mitt vett burte han hindret at en slik situasjon oppsto, og siden han ikke gjorde det, burte han i det minste ta konsekvensen av det nå og bryte ut.

Når det gjelder sutring så er det vel like lite sjarmerende uansett om det er kvinne eller mann, og begge kjønn har utfordringer mht diskriminering i så måte på forskjellige fronter.

[AnonymBruker]

Jo, jeg tenker jeg slipper unna med det!

Nei, det gjør du ikke.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[Kontormus]

Nei, det gjør du ikke.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Ups, think I just did!

[Genesis]

Jo, jeg tenker jeg slipper unna med det!

For det vi egentig snakker om her, er at denne mannen flytter sammen med dama som har barn fra før og først nå krever eget matbudsjett av prinsipp, mens de har etter det jeg har forstått bidratt like mye for å ha den boligen de har. Etter mitt vett burte han hindret at en slik situasjon oppsto, og siden han ikke gjorde det, burte han i det minste ta konsekvensen av det nå og bryte ut.

Når det gjelder sutring så er det vel like lite sjarmerende uansett om det er kvinne eller mann, og begge kjønn har utfordringer mht diskriminering i så måte på forskjellige fronter.

Altså, han kjører barna på trening, har kjøpt en større familievennlig bil enn han hadde trengt alene. Dette håper du glatt over i din analyse av familieøkonomien. Hvorfor burde han bryte ut? Damas økonomi er ikke berørt i det hele tatt, hun har alltid betalt for ungene, og kommer fortsatt til å gjøre det. Den eneste som taper økonomisk på denne konstellasjonen er mannen, som får noen utgifter han ikke ellers ville hatt.

Forskjellen er at det ikke er sosialt akseptert for menn å hevde seg diskriminert. Da blir man ganske enkelt en paria, og han rare, sutrete som ikke er mann nok til å ordne opp å få ting som han vil. Sosiale såvel som seksuelle sanksjoner kan ventes!

[Kontormus]

Altså, han kjører barna på trening, har kjøpt en større familievennlig bil enn han hadde trengt alene. Dette håper du glatt over i din analyse av familieøkonomien. Hvorfor burde han bryte ut? Damas økonomi er ikke berørt i det hele tatt, hun har alltid betalt for ungene, og kommer fortsatt til å gjøre det. Den eneste som taper økonomisk på denne konstellasjonen er mannen, som får noen utgifter han ikke ellers ville hatt.

Forskjellen er at det ikke er sosialt akseptert for menn å hevde seg diskriminert. Da blir man ganske enkelt en paria, og han rare, sutrete som ikke er mann nok til å ordne opp å få ting som han vil. Sosiale såvel som seksuelle sanksjoner kan ventes!

Han kjører ungene av og til. Og det skulle ellers bare mangle, et minimum av fellesinnsats må man da kunne forvente av en partner. Bilen valgte han da å kjøpe, og det var sånn at han heller hadde lyst på en 2-seter så burte han da heller fått seg en sånn. Så kunne hun vært innehaveren av familiebilen.

En gang i tiden var det vel heller ikke sosialt akseptert for kvinner heller å hevde seg diskriminert i forhold til hvordan kjønnsrollemønsteret var, og delvis er. Det betyr kanskje at menn har den samme veien og gå...

[ViljaH]

Jo, jeg tenker jeg slipper unna med det!

For det vi egentig snakker om her, er at denne mannen flytter sammen med dama som har barn fra før og først nå krever eget matbudsjett av prinsipp, mens de har etter det jeg har forstått bidratt like mye for å ha den boligen de har. Etter mitt vett burte han hindret at en slik situasjon oppsto, og siden han ikke gjorde det, burte han i det minste ta konsekvensen av det nå og bryte ut.

Når det gjelder sutring så er det vel like lite sjarmerende uansett om det er kvinne eller mann, og begge kjønn har utfordringer mht diskriminering i så måte på forskjellige fronter.

Han krever ikke eget matbudsjett eller kjøleskap. Han nekter ikke å betale en smule av maten til barna. Han bare synes at han har vært veldig real og bidrar både økonomisk og praktisk til å holde hennes barn flytende, at han begynner å føle seg litt utnyttet. Og synes kanskje samboeren burde step up og på prinsipielt vis ha NOE som er hennes ansvar mer enn hans, fordi det faktisk er hennes unger og de har både mor og far. Så kanskje hun burde spyttet inn 70% av matbudsjettet. Så viser hun ham at hun setter pris på hans innsats på alt det andre også. Det er ikke vanskelig å få til dette, de kan ha felles bankkonto med hvert sitt kort til matinnkjøp, så har de autotrekk hver måned fra sine kontoer til felles konto. Han med 2000, hun med 5000. For eksempel. Så ville han følt seg respektert og verdsatt, og ikke bare som en lommebok.

[Kontormus]

Han krever ikke eget matbudsjett eller kjøleskap. Han nekter ikke å betale en smule av maten til barna. Han bare synes at han har vært veldig real og bidrar både økonomisk og praktisk til å holde hennes barn flytende, at han begynner å føle seg litt utnyttet. Og synes kanskje samboeren burde step up og på prinsipielt vis ha NOE som er hennes ansvar mer enn hans, fordi det faktisk er hennes unger og de har både mor og far. Så kanskje hun burde spyttet inn 70% av matbudsjettet. Så viser hun ham at hun setter pris på hans innsats på alt det andre også. Det er ikke vanskelig å få til dette, de kan ha felles bankkonto med hvert sitt kort til matinnkjøp, så har de autotrekk hver måned fra sine kontoer til felles konto. Han med 2000, hun med 5000. For eksempel. Så ville han følt seg respektert og verdsatt, og ikke bare som en lommebok.

Det er vel det han gjør. Dessuten skriver han at ha tjener betydelig mer, og da tenker jeg at hun faktisk sliter med å betale sin del. Han nevner også at faren til barna har betalingsvegring, og i følge mange debattanter her så skal man jo ikke kreve fedre for bidrag hvis de ikke har lyst for da er en jo spekulativ og utnyttende da også.

Da burte han heller stillt seg bak henne istedenfor å klandre henne for å ha valgt å få barna.

Han har kjent til situasjonen i 3 år, og det er sannsynligvis noe annet som ligger bak siden dette er et problem først nå.

[Strixvaria]

Spiller det noen rolle hva han tjener da?! Etter mitt syn er det fullstendig irrelevant for problemstillingen. Tjener man for dårlig til å brødfø ungene sine alene, ja da bør man ha såpass vett at man hvertfall ikke får to unger da - det er ikke noe denne mannen, som ikke er barnas biologiske far, og som har kommet inn i ettertid for å etablere et forhold til barnas mor, kan noe for. At dama burde være ansvarlig nok til å kreve de bidragene barna har krav på av deres biologiske far, spesielt dersom det stemmer at hun selv er veldig mye dårligere stilt - en påstand jeg for øvrig ikke har sett noe belegg for hittil; ingen her vet hvor stor forskjell det er mellom TS og damas inntekt, eller hvordan utgiftene fordeler seg nøyaktig på andre områder - er også en god idé. Kan ikke fatte hvorfor hun ikke gjør det, mens hun samtidig blir sur fordi hennes nye samboer ikke vil subsidiere farens manglende økonomiske ansvarlighet ovenfor sine barn. Litt av et paradoks..

At han har kjent til situasjonen er også irrelevant - han visste selvsagt at dama hadde to unger, og som han selv sier kjører han dem på treninger, han betaler da vitterlig sin del av matbudsjettet and then some, og han har helt sikkert betalt andre utgifter knyttet til barna også, men jeg tviler meget sterkt på at kvinnen gikk ut tidlig i forholdet og sa "jeg forventer forresten at du skal betale halvparten av alle utgifter forbundet med barna som ikke er dine, siden faren ikke betaler og du tjener mer enn meg, hjertehjerte"..

Åpenhet fra dag 1 om forventninger hadde vært lurt, tror jeg. Så kunne TS fått muligheten til å snu i døra, siden han ikke vil leve opp til hennes forventninger, og dama kunne finne noen som ønsket å finansiere henne og de to barna hennes, som er hennes forventning, og så kunne alle blitt lykkelige og det ville vært rosa skyer, enhjørninger og regnbuer for alle mann

[Kontormus]

Spiller det noen rolle hva han tjener da?! Etter mitt syn er det fullstendig irrelevant for problemstillingen. Tjener man for dårlig til å brødfø ungene sine alene, ja da bør man ha såpass vett at man hvertfall ikke får to unger da - det er ikke noe denne mannen, som ikke er barnas biologiske far, og som har kommet inn i ettertid for å etablere et forhold til barnas mor, kan noe for. At dama burde være ansvarlig nok til å kreve de bidragene barna har krav på av deres biologiske far, spesielt dersom det stemmer at hun selv er veldig mye dårligere stilt - en påstand jeg for øvrig ikke har sett noe belegg for hittil; ingen her vet hvor stor forskjell det er mellom TS og damas inntekt, eller hvordan utgiftene fordeler seg nøyaktig på andre områder - er også en god idé. Kan ikke fatte hvorfor hun ikke gjør det, mens hun samtidig blir sur fordi hennes nye samboer ikke vil subsidiere farens manglende økonomiske ansvarlighet ovenfor sine barn. Litt av et paradoks..

At han har kjent til situasjonen er også irrelevant - han visste selvsagt at dama hadde to unger, og som han selv sier kjører han dem på treninger, han betaler da vitterlig sin del av matbudsjettet and then some, og han har helt sikkert betalt andre utgifter knyttet til barna også, men jeg tviler meget sterkt på at kvinnen gikk ut tidlig i forholdet og sa "jeg forventer forresten at du skal betale halvparten av alle utgifter forbundet med barna som ikke er dine, siden faren ikke betaler og du tjener mer enn meg, hjertehjerte"..

Åpenhet fra dag 1 om forventninger hadde vært lurt, tror jeg. Så kunne TS fått muligheten til å snu i døra, siden han ikke vil leve opp til hennes forventninger, og dama kunne finne noen som ønsket å finansiere henne og de to barna hennes, som er hennes forventning, og så kunne alle blitt lykkelige og det ville vært rosa skyer, enhjørninger og regnbuer for alle mann

Ja, for han ble jo lurt trill rundt stakkars!

Herregud, jeg gremmes...

[Strixvaria]

Ja, for han ble jo lurt trill rundt stakkars!

Herregud, jeg gremmes...

Tja, på en måte så ble han strengt tatt det - dersom han selv trodde at ståa var en annen enn det den viste seg å være? Det betyr ikke at dama mente å lure ham, men det betyr heller ikke at han de facto faktisk ble eller ikke ble det

Ærlighet er en dyd; dama burde også vært åpen om sine forventninger fra dag 1. For noen er 50/50-fordeling en selvfølge på alle områder, og for andre er det ikke det. Kommunikasjon kan være kjekt

[Kontormus]

Tja, på en måte så ble han strengt tatt det - dersom han selv trodde at ståa var en annen enn det den viste seg å være? Det betyr ikke at dama mente å lure ham, men det betyr heller ikke at han de facto faktisk ble eller ikke ble det

Ærlighet er en dyd; dama burde også vært åpen om sine forventninger fra dag 1. For noen er 50/50-fordeling en selvfølge på alle områder, og for andre er det ikke det. Kommunikasjon kan være kjekt

Du går ganske langt i å antyde at andre trekker slutninger om noe som ikke er nevnt, og så gjør du det faktisk selv.

Skjønner fremdeles ikke hvordan det går an og bli lurt når de først bor i hennes bolig, for deretter selge og kjøpe sammen. Dessuten skjønner jeg ikke hvordan han kan ha fått heltestatus av og kjøre ungene av og til.

[Gjest karl 39]

Her var det mange ganske entydige svar. Herlighet, skjerp dere. Kanskje det kan vere en ide å finne en ny samboer UTEN barn da. Eller bo alene.... Skulle nesten tro du er sunnmøring... Har en valgt å bo sammen, bør utgifter deles på. I alle fall mat. Skal dere ha to kjøleskap og frysere da, eller sette navn på hyller??? Ikke rart det er krig i verden. Skam deg/dere.....

[Kontormus]

Her var det mange ganske entydige svar. Herlighet, skjerp dere. Kanskje det kan vere en ide å finne en ny samboer UTEN barn da. Eller bo alene.... Skulle nesten tro du er sunnmøring... Har en valgt å bo sammen, bør utgifter deles på. I alle fall mat. Skal dere ha to kjøleskap og frysere da, eller sette navn på hyller??? Ikke rart det er krig i verden. Skam deg/dere.....

Ha ha, du skal se han er sunnmøring! Da faller jo alt på plass...

Men, må bare få sagt at jeg elsker sunnmøringer og har heldigvis ikke opplevd noen "kink" om penger...

Endret 8. desember 2012 av Kontormus

[Steinar40]

Ha ha, du skal se han er sunnmøring! Da faller jo alt på plass...

Men, må bare få sagt at jeg elsker sunnmøringer og har heldigvis ikke opplevd noen "kink" om penger...

Det har jeg.

[Gjest Miranda2011]

Vel, har bodd på østlandet noen år, mange gjerrige mennesker der ja, og nei, de kommer ikke fra sunnmøre selv om der bor mange. Så dette at sunnmøringer er gjerrige er en myte, de er flinke folk, men deler gjerne. Det er min erfaring

[Kontormus]

Det har jeg.

Det er nok jeg som har vært heldig, for de er jo kjent for det!

[Steinar40]

Det er nok jeg som har vært heldig, for de er jo kjent for det!

Jeg skjønner ihvertfall hvorfor de er kjent for det.

[Gjest Eurodice]

Det har jeg.

Du var da et brødhue også som øste ut titusener, hundretusener kanskje, villig vekk. Sannheten er hard å innse.

[Gjest spavalica]

Jeg var gift med en mann som var alene pappa...Jeg kjøpte jo alt fra klær,leker,treningsutstyr til mat og lørdagsgodt og har aldri tenkt på hvor mye penger har jeg brukt der.Vi hadde fellesokønomi fra dag 1 og det var jo aldri snak om mine og dine penger.Skjønner ikke at noen tenker på den måten ,,det er ikke mine barn".Hvis jeg er glad i en mann som har barn og bestemmer meg for å dele resten av livet med han da må vi gjøre alt for at den nye lille famillie skal fungere bra og at alle skal føle seg inkludert og at barna skal ha det bra.For meg er det viktigste at ungene aksepterer meg,ser på meg som på en som er en del av famillien,stoler på meg og føler seg trygge.Folk er veldig opptatt av penger,alt handler om hvem betaler hva...Hva skjedde med kjærligheten,i gode og onde dager?!