Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[AnonymBruker]

familieøkonomi handler aldri bare om kroner og øre. hvem bidrar med matlaging, husvask og klesvask ? dersom TS sin samboer (som de fleste andre kvinner) gjør mesteparten av dette skal dette også telle med i det "økonomiske" bidraget til felleskapet.

TS- har du tenkt på det ?

Kanskje ts kompenserer ved å gjøre andre ting i huset eller er det slik at det er en selvfølge at kvinnen gjør alt?

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[annemette]

Herregud, skjerp deg TS!

Du har selv valgt å flytte sammen med en mor som har 2 barn. OM dette kom til å bli ett problem for deg, burde du ha tenkt på dette før dere flyttet sammen. Når du blir sammen med en kvinne som har 2 barn fra før, så følger barna med "på kjøpet". Du kan ikke bare velge dama, ikke barna!

Jeg hadde ikke tolerert at mannen min behandla ungen min på denne måten, og jeg anser det som en selvfølge at begge bidrar like mye når man velger å flytte sammen!

[Strixvaria]

Hvor står det at barnas far har fått lov til å si fra seg økonomisk ansvar? Mener jeg leste et sted at han ikke var særlig villig til å bidra økonomisk for hva det faktisk kostet å ha dem i drift. Og det er vel ikke helt det samme.

Men uansett hvilke faktorer vi snakker om, så skjønner jeg faktisk ikke hvorfor han ikke pakker sakene sine (eller bryter ut) hvis han er så misfornøyd med slik det er. Det er og forblir smålig i mine øyne og skille på MAT. Hva hvis han spiser mer enn henne (hvilket de fleste menn gjør) skal da den ene betale mer? Og hvordan er det mulig og kreve "eierskap" til henne, men ikke til barna når de er en del av henne?

Jeg snakker ikke om fritidsaktivitetene og sportsutstyr, det kan hun sloss med faren deres om. Men mat? Det eneste vi trenger for å holde oss i live... Og hvor mye ekstra koster det egentlig? Jeg har selv en sønn på 15 så jeg har en viss idè, og skjønner det endra mindre.

Jeg mener å ha lest ganske tidlig i denne tråden at barnas far ikke betaler på langt nær det han skal, og at damen har latt denne manglende ansvarsfullheten skure og gå, og følgelig er dette en måte fra hennes side å si at "han trenger ikke betale, selv om han er deres egentlige far, og derfor vil jeg heller at du skal bidra med mer".

At han absolutt bør tenke på å finne seg noe annet dersom damen har stilt et ultimatum som han ikke vil være med på, har du selvsagt helt rett i, og det holder jeg med deg i. Dessuten ser jeg for meg at stemningen og forholdet idét han sier at "jeg var veldig fornøyd med den ordningen vi hadde, og er ikke interessert i å betale 50/50 for barna med deg" kan surne ganske kjapt.

Og for å besvare ditt matrelaterte spørsmål; ja, det synes jeg faktisk. Selv spiser jeg kanskje 1 rundstykke eller 1 knekkebrød til frokost, hvis jeg i det hele tatt spiser frokost, og kanskje en bitteliten miniporsjon til middag. Da er jeg ikke spesielt keen på å subsidiere en eventuell partners halve brød hver morgen, hans halve brød til lunsj, og hans 3/4 lasagneform til middag, for å være helt ærlig. Jeg regner heller ikke med at han har veldig lyst til å betale for bindene, tampongene og mensensjokoladene mine, og det er i mine øyne helt greit og legitimt.

Vi vet ikke så mye om den bakenforliggende grunnen til hans mangel på nærhet til barna heller. Det er fullt mulig at de tre ikke går overens, kanskje barna ikke liker ham kanskje han ikke liker dem - her er det mange muligheter.

Altså, jeg har selv en bror i den alderen, og han spiser ENORMT med mat, enda han er tynn 'som ei fjøl'. Det er jo helt sinnsvakt at det går an å spise så mye, og ikke legge på seg ett gram.. Så at det å ha den vokse-og-spise-manien x2, det kan jeg tenke meg blir temmelig dyrt

Og som jeg mener TS har skrevet tidligere i tråden (og har han ikke det er det selvsagt på min kappe), så krever moren 50/50 på tilnærmet alle andre områder også, nettopp fordi hun ikke vil/gidder å kreve noe fra den biologiske faren. Følgelig forventes det at den nye samboeren subsiderer den faktiske faren på andre områder også, i en grad som oppleves av TS som for mye forlangt og urettferdig i forhold til hans egne ønsker og forventninger.

Endret 9. desember 2012 av Strixvaria

[AnonymBruker]

Jeg mener å ha lest ganske tidlig i denne tråden at barnas far ikke betaler på langt nær det han skal, og at damen har latt denne manglende ansvarsfullheten skure og gå, og følgelig er dette en måte fra hennes side å si at "han trenger ikke betale, selv om han er deres egentlige far, og derfor vil jeg heller at du skal bidra med mer".

At han absolutt bør tenke på å finne seg noe annet dersom damen har stilt et ultimatum som han ikke vil være med, har du selvsagt helt rett i, og det holder jeg med deg i. Dessuten ser jeg for meg at stemningen og forholdet idét han sier at "jeg var veldig fornøyd med den ordningen vi hadde, og er ikke interessert i å betale 50/50 for barna med deg" kan surne ganske kjapt.

Og for å besvare ditt matrelaterte spørsmål; ja, det synes jeg faktisk. Selv spiser jeg kanskje 1 rundstykke eller 1 knekkebrød til frokost, hvis jeg i det hele tatt spiser frokost, og kanskje en bitteliten miniporsjon til middag. Da er jeg ikke spesielt keen på å subsidiere en eventuell partners halve brød hver morgen, hans halve brød til lunsj, og hans 3/4 lasagneform til middag, for å være helt ærlig. Jeg regner heller ikke med at han har veldig lyst til å betale for bindene, tampongene og mensensjokoladene mine, og det er i mine øyne helt greit og legitimt.

Vi vet ikke så mye om den bakenforliggende grunnen til hans mangel på nærhet til barna heller. Det er fullt mulig at de tre ikke går overens, kanskje barna ikke liker ham kanskje han ikke liker dem - her er det mange muligheter.

Altså, jeg har selv en bror i den alderen, og han spiser ENORMT med mat, enda han er tynn 'som ei fjøl'. Det er jo helt sinnsvakt at det går an å spise så mye, og ikke legge på seg ett gram.. Så at det å ha den vokse-og-spise-manien x2, det kan jeg tenke meg blir temmelig dyrt

Og som jeg mener TS har skrevet tidligere i tråden (og har han ikke det er det selvsagt på min kappe), så krever moren 50/50 på tilnærmet alle andre områder også, nettopp fordi hun ikke vil/gidder å kreve noe fra den biologiske faren. Følgelig forventes det at den nye samboeren subsiderer den faktiske faren på andre områder også, i en grad som oppleves av TS som for mye forlangt og urettferdig i forhold til hans egne ønsker og forventninger.

Du er en av de få i tråden som har skjønt det!!

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så utrolig provoserende at trådstarter forventer at samboeren har en ansvarlig holdning til å forsørge barna hun har valgt å sette til verden?

Hvis kvinner er så svake at vi må fritas for forsørgeransvar, hvordan kan vi da forvente like muligheter, rettigheter og respekt i samfunnet?

Hva er det ved kvinner som rettferdiggjør at mannen blir pliktig å overta Mhennes utgifter?

Hvis vi kvinner vil ha status sim voksne samfunnsborgere, må vi også begynne å oppføre oss som det, og ikke bare stikke sugerøret i menns lommebok.

[Gjest hmm]

Og ingen hevder han skal være fullverdig forelder, noe han sier han ikke er, men kjører de av og til. Ikke uttrykker han noe ønske om ¨være det heller. Han sier guttene er "greie" men har ikke noe nært forhold til dem.

Skjønner egentlig ikke at han trenger og forsvares til siste mann faller...

Men det er jo litt av poenget, hvorfor skal han - eller andre i hans situasjon - synes det er en selvfølge å stille opp som en "fullverdig forelder" når det gjelder plikter og utgifter, når han ikke har noe han skulle sagt ellers i forhold til disse guttene?

Jeg sliter også litt med å forstå hvorstå hvorfor enkelte her synes "det skulle bare mangle" at en tredjepart tar så store utgifter med et smil, så lenge barna har to foreldre fra før som skal forsørge de? Her har vi en far som er lite bidragsvillig og en mor som vil lempe utgiftene på sin samboer, skjønner ikke helt hvorfor ikke DE får pepper i denne tråden?! De er vel ikke noe mindre "gjerrige" enn TS, det er tross alt deres egne barn!

[Kontormus]

Hvorfor er det så utrolig provoserende at trådstarter forventer at samboeren har en ansvarlig holdning til å forsørge barna hun har valgt å sette til verden?

Hvis kvinner er så svake at vi må fritas for forsørgeransvar, hvordan kan vi da forvente like muligheter, rettigheter og respekt i samfunnet?

Hva er det ved kvinner som rettferdiggjør at mannen blir pliktig å overta Mhennes utgifter?

Hvis vi kvinner vil ha status sim voksne samfunnsborgere, må vi også begynne å oppføre oss som det, og ikke bare stikke sugerøret i menns lommebok.

På samme måte som han kan bo alene hvis han har så mye mot at hun har barn fra før!!

For det er det det dreier seg om...

[Kontormus]

Men det er jo litt av poenget, hvorfor skal han - eller andre i hans situasjon - synes det er en selvfølge å stille opp som en "fullverdig forelder" når det gjelder plikter og utgifter, når han ikke har noe han skulle sagt ellers i forhold til disse guttene?

Jeg sliter også litt med å forstå hvorstå hvorfor enkelte her synes "det skulle bare mangle" at en tredjepart tar så store utgifter med et smil, så lenge barna har to foreldre fra før som skal forsørge de? Her har vi en far som er lite bidragsvillig og en mor som vil lempe utgiftene på sin samboer, skjønner ikke helt hvorfor ikke DE får pepper i denne tråden?! De er vel ikke noe mindre "gjerrige" enn TS, det er tross alt deres egne barn!

Jeg sier det igjen, det er ingen selvfølge!

Men om han velger å IKKE gjøre det, så bør han bo alene. Spise maten sin alene.

Han forteller selv at han tjener MYE mer enn henne, som i seg selv ikke betyr at det er gitt at han dermed skal bidra. Men jeg regner med at hun ikke har nok selv til å handle for 4 stykker, og at det er grunnen til at han betaler for mat.

Hva som er grunnen til at barnas far ikke betaler nok eller det han skal vet vi ikke. Det kan være at han enten ikke kan, eller ikke vil. Om det er det siste, vet vi jo at det ikke er så vanskelig å komme seg unna.

[Gjest Hmm]

På samme måte som han kan bo alene hvis han har så mye mot at hun har barn fra før!!

For det er det det dreier seg om...

Hvaslags latterlig "argument" er det? Hvis man ikke vil ta på seg forsørgeransvar for andres barn, så må man bare bo alene? Man kan like gjerne si at hvis man ikke klarer å forsørge egne barn, så kan man bare værsågod bo alene resten av livet, eventuelt la være å få barn!

[Kontormus]

Hvaslags latterlig "argument" er det? Hvis man ikke vil ta på seg forsørgeransvar for andres barn, så må man bare bo alene? Man kan like gjerne si at hvis man ikke klarer å forsørge egne barn, så kan man bare værsågod bo alene resten av livet, eventuelt la være å få barn!

En klarer fint og forsørge egne barn, men trenger ikke en unge ekstra.

Og hva er egentlig så galt med å holde seg unna de med barn hvis en har så mange reservasjoner???

[Gjest Gjest]

Trådstarter har ikke problemer med at samboeren er mor. Problemet er at hun ikke gjør jobben sin som mor! Å være forelder er innebærer blant annet å forsørge ungene sone, men hun vil heller at ts skal gjøre det, så hun kan bruke sine penger på noe annet enn mat til sine egne unger. Hva er voksent med det?

[ViljaH]

Han har da ikke så mange reservasjoner, han bidrar opp pg ned i mente!! Han bare synes ikke ALT ansvar skal dumpes på ham, fordi han er nærmeste kandidat med penis og lommebok!

[Gjest hmm]

En klarer fint og forsørge egne barn, men trenger ikke en unge ekstra.

Øh, men du selv mener jo åpenbart at TS bør forsørge ikke en men TO unger ekstra, ellers kan han bare "bo alene"!

[Kontormus]

Han har da ikke så mange reservasjoner, han bidrar opp pg ned i mente!! Han bare synes ikke ALT ansvar skal dumpes på ham, fordi han er nærmeste kandidat med penis og lommebok!

Han bidrar IKKE opp og ned i mente! Han skriver at han kjører av og til!! I tillegg til å betale halvparten av maten. Dvs. at han betaler 50% mens han i teorien bare skal betale 25%. Forutsatt at han spiser like mye som de andre.

Hvis han er så opptatt at hun skal ta ansvar som mor alene, bør han kanskje holde seg unna. Det blir tross alt litt lettere sånn. Syns ikke han har rett til å kreve at hun skal separere rollene sine som mor og partner fullstendig fordi han ønsker det. Barna er en stor del av livet og hverdagen hennes uansett hvordan en snur og vender på det.

Han skriver at han er flink til ditt og datt, og deriblandt gjøre det koselig. Det høres ikke veldig koselig ut å tvære om penger fordi hun lever sammen med de hun er mest glad i hele tiden!!

[Kontormus]

Trådstarter har ikke problemer med at samboeren er mor. Problemet er at hun ikke gjør jobben sin som mor! Å være forelder er innebærer blant annet å forsørge ungene sone, men hun vil heller at ts skal gjøre det, så hun kan bruke sine penger på noe annet enn mat til sine egne unger. Hva er voksent med det?

Hva hvis hun har så høye boutgifter fordi hun betaler halvparten av utgiftene til fellesboligen og dermed ikke har råd til å betale mesteparten av maten?

Etter det TS skriver er hun "veldig irritert" over at han ikke vil betale halvparten. Det står ingenting om at hun nekter.

Hvis en antar at totalsummen for mat er 8000 kr i måneden, og samboeren skal betale 6000. Hva skjer hvis hun ikke kan det da? Bør hun som ansvarlig mor skaffe seg en billigere bolig slik at hun kan gi barna sine nok mat? Ja, jeg håper faktisk at hun gjør det slik at TS får sin seier. Regner med at den smaker... bittert!

[Gjest Gjest]

Hva slags separasjon av roller krever det å spytte inn i matbudsjettet det en selv og barna spiser for?

Hvis mor er villig til å forsørge sine, er dette virkelig ikke noe problem.

[Kontormus]

Hva slags separasjon av roller krever det å spytte inn i matbudsjettet det en selv og barna spiser for?

Hvis mor er villig til å forsørge sine, er dette virkelig ikke noe problem.

Les de to siste innleggene en gang til!!

[Gjest Gjest]

Les tråden bedre selv. Mor HAR gått med på å betale barnas mat og ferier. Ergo har hun nok penger til det. Hun vil bare heller at trådstarter betaler. Og det er fair å ønske at partner vil dele utgifter, men det er ikke fair å kreve andres penger. Det må være frivillig.

[AnonymBruker]

Hva hvis hun har så høye boutgifter fordi hun betaler halvparten av utgiftene til fellesboligen og dermed ikke har råd til å betale mesteparten av maten?

Etter det TS skriver er hun "veldig irritert" over at han ikke vil betale halvparten. Det står ingenting om at hun nekter.

Hvis en antar at totalsummen for mat er 8000 kr i måneden, og samboeren skal betale 6000. Hva skjer hvis hun ikke kan det da? Bør hun som ansvarlig mor skaffe seg en billigere bolig slik at hun kan gi barna sine nok mat? Ja, jeg håper faktisk at hun gjør det slik at TS får sin seier. Regner med at den smaker... bittert!

TS betaler allerede en større andel enn samboeren, av fellesutgifter i hjemmet. Han tar også sin del av husarbeid, matlaging, vedlikehold etc. Det er bare rimelig at hun selv tar ansvar for sine barn (som er fullt mulig at spiser like mye som en voksen!) og evt begrenser aktiviteter til hva hun og faren faktisk har råd til - ikke hva samboeren som ikke har forsørgeransvar har råd til!

Anonym poster: 3ced8f3ab049963bdcf6a302559b408c

[Kontormus]

Les tråden bedre selv. Mor HAR gått med på å betale barnas mat og ferier. Ergo har hun nok penger til det. Hun vil bare heller at trådstarter betaler. Og det er fair å ønske at partner vil dele utgifter, men det er ikke fair å kreve andres penger. Det må være frivillig.

Vis meg gjerne dette innlegget for det har ikke jeg funnet.

Det er umulig og si hvor urimelig dette egentlig er uten å vite hvordan de andre utgiftene og inntektene er fordelt. Og hvordan barnas far opptrer midt oppi det hele ikke minst!