Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[Kontormus]

Er du full?

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Skjønte du ikke det? Det menes vel at hun er den store skurken her uansett!

[AnonymBruker]

Skjønte du ikke det? Det menes vel at hun er den store skurken her uansett!

Jeg skjønte det, men det var litt usammenhengende skrevet.

For å svare på spørsmålet. Nei, hun er ikke skurk hvis hun ber faren om mer penger hvis han betaler for lite. Da har hun rett til det. Han er faren og har et økonomisk ansvar for barna. Det har ikke TS.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[Strixvaria]

Jeg skrev at jeg "tenker" og kunne like gjerne skrevet "tror" og det betyr ikke at det er noe fasit.

Og uten at jeg antar noe som helst, hvordan vet TS hvordan matutgiftene er fordelt? Praktiserer de oppgavene som veldig mange andre at det er kvinnen i huset som handler? Og i så fall, ber hun om penger? Om hun ber om penger regner jeg med at det er fordi hun ikke har selv?

Ikke for at det har så mye med denne saken å gjøre, men mange par fordeler penger slik at kvinnen betaler for forbruksartiklene, mens mannen er den som betaler regninger og besørger låneforpliktelsene. Slike ting hadde vært nyttig å vite fordi vi har hørt bare litt... fra den ene av dem.

Alt dette er ting som absolutt bør være med før man drar en konklusjon - husarbeid er tross alt arbeid, regningsfordeling, andre 'chores' osv. er alt ytterst relevante faktorer.

Siden man (såvidt jeg har fått med meg) ikke får noen opplysninger om slike og lignende faktorer, blir det hvertfall for meg naturlig å tenke at denne fordelingen er relativt 50/50. Og det er selvsagt også en svakhet, da all forskning viser at kvinner generelt gjør mer enn menn, uansett hvor mye likestilling de selv tror de har i hjemmet. Så sånn sett har selvsagt min argumentasjon også store sprekker, og er således like ufullstendig som alle andres, fordi vi alle har til felles at vi mangler det helhetlige bakgrunnsbildet. Derfor, når jeg tolker at dette er den eneste forskjellsfaktoren, mens du kanskje umiddelbart tenker deg alle disse områdene hvor kvinnen kanskje gjør mer, vil synspunktene avvike ytterligere.

[ViljaH]

Det er vel det han gjør. Dessuten skriver han at ha tjener betydelig mer, og da tenker jeg at hun faktisk sliter med å betale sin del. Han nevner også at faren til barna har betalingsvegring, og i følge mange debattanter her så skal man jo ikke kreve fedre for bidrag hvis de ikke har lyst for da er en jo spekulativ og utnyttende da også.

Da burte han heller stillt seg bak henne istedenfor å klandre henne for å ha valgt å få barna.

Han har kjent til situasjonen i 3 år, og det er sannsynligvis noe annet som ligger bak siden dette er et problem først nå.

Han vil jo betale en del mat, men ikke at han sksl ha mest økonomisk ansvar for noen andres barn. Jeg forstår ham godt. Moren krever ham for at ikke faren stiller opp, så blir han en enabler for at ikke faren stiller opp. At man ikke skal kreve fedre for hjelp til å betale livsopphold for barna deres synes jeg er noe stort tull. Fedrene burde selv ta seg på tak, pelle seg ut og lete flasker å pante, hva som helst for å ta seg av barna sine. Går ikke an å være sånn døgenikt.

Synes ikke det spiller så stor rolle at han tjener betydelig mer, han må da likevel selv få råde over sine penger. Hvis jeg blir samboer med en mann, betyr ikke det at jeg bestemmer over hans penger, hvis han vil spare pengene sine heller enn å pøse ut i hus og bil og mat, så er jo det hans valg. Men jeg synes også som sagt det er en vesentlig forskjell på samboerskap og ekteskap.

[Gjest Eurodice]

Ja, jeg gjør faktisk det Jeg planlegger alt som kan planlegges, slik at jeg vet at jeg kan klare meg, selv i mine tenkte worst case scenarios. Det betyr ikke at jeg ikke tror at uventede ting kan skje, som i ditt tilfelle at ektemannen dør, men jeg ville nå aldri gjort meg så avhengig av en partner at jeg ville slitt med å få endene til å møtes uten vedkommende til å begynne med. Du vil sikkert innvende at "slikt går ikke an", eller "ingen gjør sånt når de blir forelsket" eller noe i den duren, og det fungerer kanskje for ditt vedkommende, men ikke for mitt. Så nei, jeg ville aldri funnet på å ta på meg en forpliktelse jeg ikke kunne fullføre på egen hånd, så kynisk og realistisk er faktisk jeg.

At du synes det er du selvfølgelig i din fulle rett til. Det merkes at du føler deg veldig truffet, og således er ikke reaksjonen verken overraskende eller uventet.

Jeg må le. Her antar du mye om meg. Jeg fatter ikke hvor du tar alt fra. Jeg har aldri vært økonomisk eller på annen måte avhengig av min mann, bortsett selvfølgelig på det følelsesmessige området, kjærlighet, barn, tilknytning osv. Det virker som om du ikke forstår at når man blir alene om alle forpliktelser, blir det trangere økonomisk. Det sier seg selv.

[Gjest Lurifix]

Nei du skal ikke trenge å betale noe for barna hennes, men det er jo egentlig en del av å lage en familie med stebarn og sånt. Du burde kanskje ha avklart det helt i starten av forholdet at du ikke er noe pengbok for barna hennes. Men da hadde vel forholdet gått i vasken siden det er tydeligvis noe hun leter etter.

[Strixvaria]

Jeg må le. Her antar du mye om meg. Jeg fatter ikke hvor du tar alt fra. Jeg har aldri vært økonomisk eller på annen måte avhengig av min mann, bortsett selvfølgelig på det følelsesmessige området, kjærlighet, barn, tilknytning osv. Det virker som om du ikke forstår at når man blir alene om alle forpliktelser, blir det trangere økonomisk. Det sier seg selv.

Da tror jeg du har oversett et av hovedpunktene mine, men det er helt greit. Dersom du ikke evner å opprettholde tilsvarende levestandard uten din partner er du følgelig avhengig av ham for å leve det livet du lever; det sier seg også selv. Da har du følgelig også tatt på deg forpliktelser du ikke kan ta deg av alene, altså er du også på disse områdene avhengig av en partner.

[Gjest Eurodice]

Da tror jeg du har oversett et av hovedpunktene mine, men det er helt greit. Dersom du ikke evner å opprettholde tilsvarende levestandard uten din partner er du følgelig avhengig av ham for å leve det livet du lever; det sier seg også selv. Da har du følgelig også tatt på deg forpliktelser du ikke kan ta deg av alene, altså er du også på disse områdene avhengig av en partner.

Dette er med respekt å melde helt hinsides. Folk flest har ikke millionlønn. Jeg har alltid klart mine forpliktelser. Det må være bare du som ikke forstår at når man blir alene med flere barn, blir det trangere økonomisk enn når man er to.

Endret 8. desember 2012 av Arabella

[Strixvaria]

Dette er med respekt å melde helt hinsides. Folk flest har ikke millionlønn. Jeg har alltid klart mine forpliktelser. Det må være bare du som ikke forstår at når man blir alene med flere barn, blir det trangere økonomisk enn når man er to.

Hvor får du det fra at jeg ikke forstår at to økonomier er større enn én? Har jeg sagt det noe sted?

Det er - i mine øyne en meget åpenbar - forskjell på å 'få det litt trangere' og å være avhengig av den andre for å få ting til å gå rundt, det er også et poeng jeg har forsøkt å få frem. Om det ikke kom tydelig frem er det selvsagt også mulig at jeg kunne klarlagt meg tydeligere (og dersom det ble helt borte er det selvsagt på min kappe), men etter å ha nevnt dette - etter egen oppfatning ganske klart - flere ganger, ser jeg det poengløst å skulle ta dette med en ytterligere mini-teskje. Altså mener jeg at det er forskjell på å kanskje ikke alltid ha råd til å spise biff til middag, og til å ikke ha råd til nødvendigheter. Følgelig kan det sikkert innvendes at hva man ser på som nødvendigheter vil variere; for noen er det å handle klær en gang i uka og gå på café hver lørdag, mens for andre er det å ha råd til bussbilletten.

Hvis det gikk deg hus forbi, så var også det opprinnelige innlegget, som du tilsynelatende tok deg veldig nær av, fra min side en måte å sette ting på spissen, i likhet med mitt nevnte eksempel i forrige avsnitt, dersom det var vanskelig å forstå. Dersom man hele tiden skal måtte utbrodere alle slags hvis-, om- og atte-sideveier vil man aldri kunne kommentere eller diskutere noe som helst. Jeg ville også trodd at det var rimelig selvsagt at idét jeg skriver at jeg mener man bør planlegge og forsikre seg om at man klarer å stå på egne ben, så mener jeg ikke at man skal være nødt til å tenke worst case-scenarios hele tiden (selv om jeg gjør dette selv, og absolutt mener at det er naivt å tro at ting ikke kan skje med en selv, men det blir på siden), og grunnen til at jeg i det hele tatt tok opp dette var fordi jeg ut i fra TS' tidligere innlegg i tråden har forstått det slik at barnas biologiske far får snike seg unna bidrag med mors velsignelse - og følgelig forventes det at samboeren skal bidra mer fordi pappaen ikke gjør det selv. Og det er grunnlaget jeg synes blir feil.

Damen kunne for eksempel enkelt konkludert logisk at f.eks. dersom guttene driver med fotball (for å ta en vanlig sport), må de ha nytt utstyr etter hvert som de vokser fra det de har eller utstyret blir ødelagt. Fotballsko til gresset og innejoggesko til halltreninger, fotball(er), leggbeskyttere, shortser, joggebukser osv. koster penger, og både sko og klær som blir mye brukt slites fort ut og må erstattes. I tillegg er det ofte slik at etter hvert som barna blir eldre, blir interessekretsen snevrere, og det blir lengre og følgelig også mer kostbart å dra på kamper og turneringer. Kanskje har de kjørelister, kanskje ikke - uansett vil man kanskje måtte bruke en hel helg i måneden til å kjøre til og fra kamp - for mange er ikke dét måten de helst vil tilbringe lørdagen og søndagen på. Dersom barnet har talent for sporten, blir det kanskje kontaktet for uttak til regionslag - da blir det flere treninger, mer ustyr og mer kjøring. Skal de på Göta-cupen (eller hva den nå heter, den store i Göteborg), koster dette også penger; det må overnatting til, kanskje litt lommepenger ++, og noen foreldre må kanskje ta seg fri fra jobb for å være med. Alle sånne ting koster mye, både rent økonomisk og tidsmessig. Selvsagt er dette mye lettere når man er to, og da følger det også logisk at når man så blir en, kan det hende at man kanskje må prioritere penge- og ressursbruken litt annerledes. Dersom hun da forventer at en eventuell nå samboer skal være med på alt dette, ville det være redelig å si ifra om dette på et tidlig tidspunkt. Det er faktisk ikke alle som synes det er spesielt fristende å måtte reise rundt i landsregionen og bruke helgene sine i nedslitte idrettsanlegg, eller som synes at fotballskoene må byttes ut hvert år - skal man bo sammen må man faktisk innstille seg på at den andre parten kanskje ikke har de samme prioriteringene som en selv har, og tro det eller ei, så er de fleste normale mennesker innstilt på å gi og å ta; fire litt på kravene og forventningene, og akseptere at "ok, slik og sånn hadde vi det kanskje før, men dersom vi gir opp litt av x nå, vil vi i stedet få litt av y", eller "samboeren min er ikke så veldig glad i teater, men han liker veldig godt actionfilmer, så kanskje vi kan få til et kompromiss hvor begge blir med på det den andre liker, selv om vi ikke liker det så godt selv, eller en løsning hvor vi går til hver vår underholdningsarena, eller en løsning hvor ingen gjør noen av delene, og vi forsøker å finne på noe annet som begge kanskje liker i litt mindre grad, men som begge synes er ålreit". Slik og lignende tankegang kan enkelt overføres til andre sider av samlivet også.

Hvis det er av interesse for deg å vite, kan jeg opplyse deg om at jeg selv gjerne ville bidratt 50/50 dersom jeg var med en mann som hadde barn fra før, forutsatt at jeg også fikk en rolle ovenfor barnet som samsvarer til min 'investering'. Med det mener jeg ikke at jeg vil overta morens rolle, men at dersom jeg skal ha en lik del i utgiftene, vil jeg ha en tilnærmet lik del av 'inntektene' på andre områder. Jeg vil ha medbestemmelsesrett i oppdragelsen, jeg vil være med på skoleavslutninger, jeg vil lage matpakker, og jeg vil mer enn gjerne være heiagjeng (og sjåfør også!) på fotballkamper

[AnonymBruker]

Jeg er med og betaler for mat, aktiviteter og en del klær til samboers barn. Synes ikke det er så ille... Har råd til det, så hvorfor ikke hjelpe til?

Anonym poster: d5ec334ef7a7c179fdb73c1e7386651c

[Kontormus]

Jeg er med og betaler for mat, aktiviteter og en del klær til samboers barn. Synes ikke det er så ille... Har råd til det, så hvorfor ikke hjelpe til?

Anonym poster: d5ec334ef7a7c179fdb73c1e7386651c

Er du kvinne så mener vi ingenting, er du mann er du dum som lar deg utnytte!

det var ironisk ment altså...

[Gjest Heh]

Er du kvinne så mener vi ingenting, er du mann er du dum som lar deg utnytte!

det var ironisk ment altså...

Jeg synes ingen kan KREVE at mor eller fars samboer stiller på lik linje økonomisk, når det gjelder særkullsbarna. Hvis de gjør det er det jo hyggelig, men da må det være av egen fri vilje. Hvis de ikke vil, må man bare respektere det.

[Kontormus]

Jeg synes ingen kan KREVE at mor eller fars samboer stiller på lik linje økonomisk, når det gjelder særkullsbarna. Hvis de gjør det er det jo hyggelig, men da må det være av egen fri vilje. Hvis de ikke vil, må man bare respektere det.

Tror ingen krever det heller, men vanligvis kommer slike ting ganske fort opp slik at et samboerskap ikke blir noe av. Ihvertfall ikke vikle seg enda mer inn i det med felles bolig og låneforpliktelser, og DA uttrykke sin misnøye.

[Genesis]

Er du kvinne så mener vi ingenting, er du mann er du dum som lar deg utnytte!

det var ironisk ment altså...

Fint at du gjør kjent at innleggene dine først og fremst bygger på mannsforakt, og ikke en reell vurdering av situasjonen. Det er ikke så lett å diskutere når inngangen din er at alle menn er svin, og således må kompensere for dette gjennom ekstrem generøsitet og godvilje!

[Kontormus]

Fint at du gjør kjent at innleggene dine først og fremst bygger på mannsforakt, og ikke en reell vurdering av situasjonen. Det er ikke så lett å diskutere når inngangen din er at alle menn er svin, og således må kompensere for dette gjennom ekstrem generøsitet og godvilje!

Nå begynner du nesten å sjarmere meg Genesis, siden du lar deg trekke opp over at jeg skriver slike ting. Jeg har ingen forakt for menn. Ihvertfall ikke sånn generelt.

[AnonymBruker]

Tror ingen krever det heller, men vanligvis kommer slike ting ganske fort opp slik at et samboerskap ikke blir noe av. Ihvertfall ikke vikle seg enda mer inn i det med felles bolig og låneforpliktelser, og DA uttrykke sin misnøye.

Det er ikke rart hvis det ikke falt TS inn at det var forventet at han tok

forsørgerbyrde på lik linje med foreldrene, hans samboer burde tatt det opp, siden det er hun som skal kutte utgifter på hans bekostning. Han har uansett bidratt til

økt levestandard for både mor og barn, mtp bolig etc. En viktig ting er at TS regnes ikke som "fullverdig" når det gjelder andre ting som har med guttene å gjøre, kun når der gjelder det økonomiske.

Anonym poster: 3ced8f3ab049963bdcf6a302559b408c

[Kontormus]

Det er ikke rart hvis det ikke falt TS inn at det var forventet at han tok

forsørgerbyrde på lik linje med foreldrene, hans samboer burde tatt det opp, siden det er hun som skal kutte utgifter på hans bekostning. Han har uansett bidratt til

økt levestandard for både mor og barn, mtp bolig etc. En viktig ting er at TS regnes ikke som "fullverdig" når det gjelder andre ting som har med guttene å gjøre, kun når der gjelder det økonomiske.

Anonym poster: 3ced8f3ab049963bdcf6a302559b408c

Altså, hvis jeg har forstått rett bodde de først i hennes bolig. Vil tro at han allerede da hadde en anelse om hvordan fordelingene var før de flyttet inn i annet.

Og ingen hevder han skal være fullverdig forelder, noe han sier han ikke er, men kjører de av og til. Ikke uttrykker han noe ønske om ¨være det heller. Han sier guttene er "greie" men har ikke noe nært forhold til dem.

Skjønner egentlig ikke at han trenger og forsvares til siste mann faller...

Endret 8. desember 2012 av Kontormus

[Strixvaria]

Altså, hvis jeg har forstått rett bodde de først i hennes bolig. Vil tro at han allerede da hadde en anelse om hvordan fordelingene var før de flyttet inn i annet.

Og ingen hevder han skal være fullverdig forelder, noe han sier han ikke er, men kjører de av og til. Ikke uttrykker han noe ønske om ¨være det heller. Han sier guttene er "greie" men har ikke noe nært forhold til dem.

Skjønner egentlig ikke at han trenger og forsvares til siste mann faller...

Og da blir følgelig problemstillingen; hvis han ikke er fullverdig forelder, eller så fullverdig som man kan få blitt i kraft av å være steforelder, og heller ikke ønsker å være det, samtidig som han ikke har noe nært forhold til stebarna, hvorfor i all verden skal denne kvinnen kunne forvente at hans bidrag til livsoppholdet til hennes barn skal være 50/50 med henne; hun er den som har et nært forhold til dem (forståelig nok), og som er den faktiske moren, med alt det innebærer. Og alt dette, samtidig som den faktiske faren - som har fått TO barn med damen, og følgelig villet det på et tidspunkt - har fått lov å frasi seg alt økonomisk ansvar??

Jeg på min side skjønner ikke at du og dine meningsfeller så lett kan hoppe over disse faktorene - de er liksom helt ubetydelige, eller?

[Kontormus]

Og da blir følgelig problemstillingen; hvis han ikke er fullverdig forelder, eller så fullverdig som man kan få blitt i kraft av å være steforelder, og heller ikke ønsker å være det, samtidig som han ikke har noe nært forhold til stebarna, hvorfor i all verden skal denne kvinnen kunne forvente at hans bidrag til livsoppholdet til hennes barn skal være 50/50 med henne; hun er den som har et nært forhold til dem (forståelig nok), og som er den faktiske moren, med alt det innebærer. Og alt dette, samtidig som den faktiske faren - som har fått TO barn med damen, og følgelig villet det på et tidspunkt - har fått lov å frasi seg alt økonomisk ansvar??

Jeg på min side skjønner ikke at du og dine meningsfeller så lett kan hoppe over disse faktorene - de er liksom helt ubetydelige, eller?

Hvor står det at barnas far har fått lov til å si fra seg økonomisk ansvar? Mener jeg leste et sted at han ikke var særlig villig til å bidra økonomisk for hva det faktisk kostet å ha dem i drift. Og det er vel ikke helt det samme.

Men uansett hvilke faktorer vi snakker om, så skjønner jeg faktisk ikke hvorfor han ikke pakker sakene sine (eller bryter ut) hvis han er så misfornøyd med slik det er. Det er og forblir smålig i mine øyne og skille på MAT. Hva hvis han spiser mer enn henne (hvilket de fleste menn gjør) skal da den ene betale mer? Og hvordan er det mulig og kreve "eierskap" til henne, men ikke til barna når de er en del av henne?

Jeg snakker ikke om fritidsaktivitetene og sportsutstyr, det kan hun sloss med faren deres om. Men mat? Det eneste vi trenger for å holde oss i live... Og hvor mye ekstra koster det egentlig? Jeg har selv en sønn på 15 så jeg har en viss idè, og skjønner det endra mindre.

[Petalouda]

familieøkonomi handler aldri bare om kroner og øre. hvem bidrar med matlaging, husvask og klesvask ? dersom TS sin samboer (som de fleste andre kvinner) gjør mesteparten av dette skal dette også telle med i det "økonomiske" bidraget til felleskapet.

TS- har du tenkt på det ?