"skjønner ikke hvorfor jeg er overvektig"

[AnonymBruker]

Har en veldig flott vennine som er nokså overvektig. Jeg ser sjelden at hun spiser usunn mat, har heller med store posjoner av mat. Hun trener 2-3 ganger i treningsstudio i uken (styrke antar jeg). Iblant snakker hun om at hun ikke kan skjønne hvorfor hun er så overvektig, siden hun både trener og spiser sunt (hun spiser godteri/kaker iblant, men ikke mer en normalen). Synes det er veldig vanskelig å snakke med henne om det. Jeg, som tynn, kan vel ikke si at grunnen er at man får iseg mer kalorier enn det som er brukt. Trene mer, og spise sunnere. Men jeg er litt bekymret for henne, hvis man virkelig spiser sunt, trener et par ganger i uka, burde man holde en normal vekt? Jeg er litt redd for at hun spiser ganske mye usunt når ingen er der, men gjemmer det. Vet liksom ikke om jeg tørr å si noe når temaet kommer opp.. noen tips?

Anonym poster: 052914cb965247e45f99d8513da4ebcc

[Gjest Lurifix]

Spiser man store posjoner og tar ikke skikkelig i under treninga så holder man på kiloene.

[xiando]

Jeg, som tynn, kan vel ikke si at grunnen er at man får iseg mer kalorier enn det som er brukt. Trene mer, og spise sunnere.

Klart du kan si det som det er: Det er faktisk så enkelt.

Venninnen spiser over forbruk, noe som er vanlig..:

> fatties gonna fat

[AnonymBruker]

Hun kan være omtrent som meg. Jeg ville aldri spist mye sammen med andre mennesker, ikke en gang mine beste venner. Det er ingen som vet hvor mye jeg egentlig spiser. Jeg prøver så godt jeg kan å holde oppe en vellykket fasade, men det er slitsomt.

Hva jeg ønsker at venninner skal si kommer litt an på hvem det er, men jeg tror du skal være forsiktig med å være bedreviter i hvert fall. Lytt, spør gjerne litt og se reaksjonen, men ikke press. Du kan evt si at hun bør gå til legen om du må gi et konkret råd?

Enten fisker hun etter støtte eller så er dette noe hun må finne ut av og ta tak i selv. Vanskelig å vite. Jeg ville taklet en utspørring om temaet bedre fra noen som sliter litt selv enn fra noen som synes livet er en lek. Skjønner du?

Anonym poster: 604e07294035f8ba0422d67fdb7d8356

[Gjest Gjest]

Sånn kcal ut kcal inn tenkning er bare tull, da kan man ikke mye om kosthold. Det kan være en pekepinn men overvekt har mye med hormoner i kroppen og sammensettingen av karbohydrater, fett og proteiner. Hormoner og hvileforbrenning varierer, derfor kan noen tynne spise 2700 kcal uten å legge på seg, mens andre kan slanke seg på 2000 kcal og ikke gå ned. Jeg har opplevd dette på min egen kropp, begynte på medisiner som gjorde at jeg la på meg 14 kilo ved å spise helt likt. Men som sagt, kcal inn og ut er en pekepinn og hvis hun er overvektig burde gå på diett av lavglykemisk mat da insulinen i karbohydrater og sukker ofte kan gjøre men feit pga blodsukkerstigningen.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert hun spiser mye usunn mat når hun er alene. To mennesker kan spise og trene like mye, men allikevel kan den ene være tykk og den andre tynn. Hvordan kroppen din er (tykk/tynn) avhenger 50-80 prosent av gener og arv. Selv er jeg veldig slank, spiser det jeg vil og trener ikke.

Anonym poster: 085feb52cf8644a581ca3652573ec4de

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal begynne å belære henne med mindre hun søker kunnskap. Du kan jo si at om hun vil sjekke hvordan forholdet mellom kcal inn og kcal ut er? Kanskje hun får noen aha-opplevelser og så går tung av seg selv.

Er folk virkelig så direkte som det virker her inne?

Anonym poster: 604e07294035f8ba0422d67fdb7d8356

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert hun spiser mye usunn mat når hun er alene. To mennesker kan spise og trene like mye, men allikevel kan den ene være tykk og den andre tynn. Hvordan kroppen din er (tykk/tynn) avhenger 50-80 prosent av gener og arv. Selv er jeg veldig slank, spiser det jeg vil og trener ikke.

Anonym poster: 085feb52cf8644a581ca3652573ec4de

Jeg er AB med innlegget du sikter til. Litt variasjon er det jo, men du blir ikke overvektig uten å spise for mye. Punktum. Vi har forskjellig hverdagsaktivitesnivå. Noen er mer stresset og beveger seg naturlig mer hele tiden enn andre uten at vi egentlig tenker over det. Blant annet.

Anonym poster: 604e07294035f8ba0422d67fdb7d8356

[Alina X]

Det er ikke sikkert hun spiser mye usunn mat når hun er alene. To mennesker kan spise og trene like mye, men allikevel kan den ene være tykk og den andre tynn. Hvordan kroppen din er (tykk/tynn) avhenger 50-80 prosent av gener og arv. Selv er jeg veldig slank, spiser det jeg vil og trener ikke.

Anonym poster: 085feb52cf8644a581ca3652573ec4de

Nåja....jeg har flere feite på den ene siden av slekta med både diabetes og andre ulumskheter, så jeg er vel disponibel for det, men å si at det avhenger av det blir feil. Selv om jeg har x antall folk i slekta som veier mye, så veier jeg selv normalt og har alltid gjort det.

Gener og arv har NOE å si, det samme med høy/lav fettforbrenning og høyde, det sier jo seg selv at en på 1.50 som veier 50kg vil se feitere ut enn en på 1.80 som veier 50kg...

Men hovedårsaken til fedme er liten fysisk aktivitet og mye usunn mat, det kan man aldri benekte uansett hvor godt man prøver. Man kan ikke gå rundt å skylde på "arv og gener" imens man stapper i seg i tide og utide..

[AnonymBruker]

Hvordan kroppen din er (tykk/tynn) avhenger 50-80 prosent av gener og arv.

Anonym poster: 085feb52cf8644a581ca3652573ec4de

det er tull! selfølgelig har noe med arv og gener å gjøre, men det aller aller meste har med hva man får i seg og hvor mye aktivitet man er i.

Anonym poster: 72116b576ec266c4d235f54efdfc612d

[AnonymBruker]

Sånn kcal ut kcal inn tenkning er bare tull, da kan man ikke mye om kosthold.

det er da slett ikke tull! Hvis man får i seg mer kalorier (mat) enn man forbruker(trening osv) vil man legge på seg, så enkelt er det.

Anonym poster: 72116b576ec266c4d235f54efdfc612d

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert hun spiser mye usunn mat når hun er alene. To mennesker kan spise og trene like mye, men allikevel kan den ene være tykk og den andre tynn. Hvordan kroppen din er (tykk/tynn) avhenger 50-80 prosent av gener og arv. Selv er jeg veldig slank, spiser det jeg vil og trener ikke.

Anonym poster: 085feb52cf8644a581ca3652573ec4de

For noe jævla bullshit. La være å skrive noe hvis du bare skal fare med løgn.

Anonym poster: 2ac8fce0381401b683984a3c64ca6737

[AnonymBruker]

Jeg har flere i omgangskretsen som mener de spiser sunt og lite. Jeg ser hva de spiser og skjønner godt hvorfor de ikke går ned i vekt. Der jeg spiser litt potetgull så tømmer de skåla. Der jeg skal kose meg litt og spiser litt sjokolade så tar de resten. Der jeg har nøkternt pålegg tar de mer enn nok for 3 brødskiver. Altså så ser jeg helt klart forskjellen.

Anonym poster: bfaed841a26b963aadace3b295245bd3

[poppy]

*

Endret 30. august 2019 av poppy

[Dolce]

Overvekt kan ha sammenheng med gener/arv, medisiner, sykdom m.m.

Men det er jo ikke sånn at man plutselig våkner en dag og er f.eks. 30 kg overvektig? Vekt kommer gradvis, og de fleste kan i stor grad regulere vekten underveis - før man blir overvektig.

Jeg har alltid enten vært slank eller normalvektig, men har merket de siste 10 årene at vekten øker fortere nå enn før. Sannsynligvis på grunn av alderen (er 48). Derfor regulerer jeg med kosthold og aktivitetsnivå etterhvert. Jeg har venninner på samme alder som har lagt på seg 15-20 kg de siste årene og flere av dem "skjønner ikke" hvorfor de er overvektige.

[Eiil]

Det kan også ligge psykologisk..

[AnonymBruker]

Det er kanskje slemt, men feite folk har faktisk godt av å høre hvorfor de er feite, at noen andre sier det. Det er et enkelt regnestykke, spiser du mer enn du forbrenner så legger du på deg! Det blir for dumt sånn som vi driver på nå, ikke engang leger sier til overvektige mennesker at de får ta tak i problemet og løfte på ræva, sykemeldes her og livsstilssykdommer der, og hvorfor? Fordi du er feit og må gjøre noe med vekta!

Ja, det er både slemt og kunnskapsløst.

Anonym poster: 604e07294035f8ba0422d67fdb7d8356

[AnonymBruker]

Det er jo faktisk så enkelt som kalorier inn/ut, hvis det ikke er dypereliggende medisinske årsaker (stoffskifte, medisiner osv). Jeg har to venner som har vært veldig overvektige (fra de var barn/tenåringer til 30+), og det som har bidratt til varig og stor vektnedgang hos dem er

1) bevisstgjøring i forhold til kosthold - hun ene levde på lavkarbo lenge, men spiser nå såvidt jeg vet "normalt", bare i riktige porsjoner, han andre har fortsatt å spise samme type mat som alltid, men redusert porsjoner (og droppet potetgull etc til hverdags) og fått utredet noen intoleranser.

2) Fysisk aktivitet - jevnlig trening (gjerne et opplegg som tar hensyn til de mål og behov man har...det holder ikke å ta seg en joggetur en gang i uka for å lette på samvittigheten om man faktisk har et problem)

For å komme dithen at de greide å ta tak i det med vekta og forstå mer av hva som ligger bak (uvaner, psykiske forsvarsmekanismer/trøstespising osv) er det en mer kompleks prosess. Det å ha et negativt og dømmende fokus på vekta er IKKE den beste motivasjonen.

Anonym poster: fc09f0597fc39c3e155ca951c497bfec

[poppy]

*

Endret 30. august 2019 av poppy

[Miah]

Er en forskjell på å holde på vekten, og på å gå ned i vekt. Er faktisk som regel ikke noe mer enn kalorier inn og kalorier ut. Hvor mye en bør ligge på kan være forskjellig fra person til person.

En pekepinn på om hun spiser alt for mye er jo å se om hun faktisk går opp i vekt...