Fragment

[Gjest Miss O'Hara]

Visualiser prosecco i sola!

Å! Der sa du noe

Nå føler jeg, med oppussingsprosjektet mitt i bakhodet, at det stort sett blir havregrøt på oss de neste ti årene men du har helt rett - kanskje målet må være påskeaften - prosecco - terrasseinnvielse

Whaaaat?!? Driver du og kjøper bolig mens jeg vinterferierer? Så fantastisk! Gratulerer så mye

Takk - jeg vet, jeg burde ha varslet men det kom i grunnen ganske brått på oss også, sant å si. Det gikk fra "hm, skal vi like godt stikke og se på den?" i tolvtiden til "Oj, vi er boligeiere!" klokka halv fem samme dag Impulskjøp? Neidah. Skal man ikke noen ganger følge magefølelsen da?

Tøff er du! Og klok!

Takk Føler jeg er mer "skjør og forvirret", men man er vel kanskje sin egen verste kritiker...

I går tok jeg for meg et par personer som var involvert i noe her, skisserte en løsning, hadde full støtte, gikk til sjefen med det, avventer respons. Får et hint om at det er "vedtatt" annetsteds fra at min stilling er endret, var endret fra nyttår faktisk, og jeg har i grunnen ikke hørt et pip om det.

Min kloke mormor pleide å si da hun var i det fandenivoldske hjørnet "gi dem langt nok rep, så henger'em seg sjæl", og hun ga skikkelig trøkk da hun sa det

Kloke ord - hvis du i stedet for å bruke masse energi på å kjempe i mot og prøve å få andre til å forstå eller være med på endring, heller lener deg tilbake, observerer og venter - så vil urimelige/nedbrytende folk alltid ende opp med å spille seg selv ut på sidelinja, gi deg rett, gi deg muligheten til å bli kvitt dem, med all rett på din side og ikke minst, hevet over enhver tvil, så man ikke sitter igjen med følelsen av "hva skulle jeg gjort annerledes, burde jeg ha dårlig samvittighet, er det jeg som tar feil?"

Gi dem langt nok rep *deler generøst ut og venter i spenning*

Med mindre det materialiserer seg noe veldig positivt innen kort tid må jeg bare innse at det er bare én vei, og det er bort herfra. Jeg kan ikke visne her. Jeg er bortkastet. Jeg hater når noe er bortkastet. Innen året er omme, gjør jeg noe annet. Hva, det må gudene vite, markedet her er til å gråte blod av, men et eller annet er nødt til å dukke opp. Bruke noen gamle forbindelser, kontakte referanser, finpusse cv'en.

Eller, viktigst av alt, prøve å huske om jeg kan noe jeg husker ikke lenger...

Praktisk talt helg! Helgen kommer til å fly, i yndlingsbyen nok en gang, og vel hjemme igjen blir det pakking og sortering for harde livet, og jeg må finne vaskepersonal til nedvasken. Jeg skal ikke løfte en finger mer i den leiligheten, all min energi skal gå til reirbygging og vårnyting

Endret 7. mars 2013 av Miss O'Hara

[Oktavia]

Nei, det er vel for mye å forvente at man får beskjed når ens egen stilling er forandret

Heldige du som skal til den fine byen Og jeg tar til meg din kloke mormors råd, det kan brukes både her og der

[Miami]

Er det mulig? Sånt går da virkelig ikke an!

Og du, dersom jeg hadde bodd litt nærmere, skulle jeg jaggu kommet og hjulpet deg med nedvask. Blir jo en selvskreven gjest på innflyttingsfesten da, vil jeg tro

Bra at du har fine ting å se frem til, i hvertfall. Dustearbeidsplassen!

[Gjest Miss O'Hara]

Nei, det er vel for mye å forvente at man får beskjed når ens egen stilling er forandret

Heldige du som skal til den fine byen Og jeg tar til meg din kloke mormors råd, det kan brukes både her og der

Denne uken har feid med seg både det ene og det andre, har nesten gruet meg til helgen. Våknet flere ganger i natt (midt i min rekke av bisarre drømmer) og kom på at "hurra det er fredag!" før jeg husket at "åneeeei, kjøre mange mil..." Men nå er det greit - nå gleder jeg meg.

Er det mulig? Sånt går da virkelig ikke an!

Og du, dersom jeg hadde bodd litt nærmere, skulle jeg jaggu kommet og hjulpet deg med nedvask. Blir jo en selvskreven gjest på innflyttingsfesten da, vil jeg tro

Bra at du har fine ting å se frem til, i hvertfall. Dustearbeidsplassen!

Ja, bare å komme

Arbeidsplassen min fornekter seg ikke, det er sikkert og visst. Når jeg blir gammel kommer jeg til å riste på hodet og lure på hvorfor jeg gadd. På den annen side - vi har kjøpt tidenes fineste hjem så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Her skjer ting i hurten og sturten for tiden, selgerne ville bli kvitt den enda raskere så overtakelsen er ytterligere fremskyndet. Fra å ha en måned til på meg har jeg nå... fem dager man kan kanskje si det er i korteste laget, men jeg er heeelt lugn ser man, dette har man igjen for å planlegge i forveien, planen er jo allerede klar i mitt hode, jeg kan bare iverksette den tidligere så alt er according to plan, bare at vi kommer til å være på plass uhorvelig mye raskere. Ingen ventetid! TV og internett er allerede bestilt flyttet over, i forrige uke faktisk, (og egen boks til poden bestilt, da blir han glad), adresseendring og videresending til Posten er gjort, og Folkeregisteret er ordnet, for alle tre. Dette internettet, altså!

Så vi skal innom en utvalgt effektbutikk for podens skyld i storbyen, jeg skal gjøre noen bestillinger på nett, vi skal kjøpe seng, og jeg skal få på plass fargene jeg gleder meg til å ha rundt meg

For øyeblikket ikke litt stressa engang, bare rolig. På plass i nytt hjem, lande, og så fullt fokus på ny jobb.

Mr. Butler:

"Jaja, så er du litt sint på meg da. Det går fint. Jeg fortjener det sikkert. Elsker deg, da. Blir sikkert bra når vi er på nytt sted. Jeg tror du trenger noen blanke ark her og der."

Usikker på om det finnes noe verre enn folk som bestemmer seg for å være rimelige når du selv har lyst til å slamre i dører og hive servise, men... jeg får vel beholde'n litt til. Nå er vi gjeldsslaver sammen, skal ikke kimse av det

Må vel innrømme de kalde føttene har plaget meg litt i det siste... jeg har vært enerådende i alle år, forsørget de få, men akk så ubrukelige mannebeina som har vært innenfor døra (mange år siden heldigvis), vært forsørger og høvding og ansvarlig og alt på en gang. Skal jeg liksom dele med noen? Være avhengig av en annens inntekt, innsats, ansvarlighet? Jeg som jobbet så hardt for å bli trygg selv, laget meg et godt fundament alene? Skal jeg liksom risikere det, nå, fordi normen er å leve i samliv?

Han har rett. Det går nok over og når det går over, er han der, like rolig og uanfektet, så uanfektet at du får lyst til å geipe. Rolige, kontrollerte meg blir som en 3-åring med ham, du vet, når treåringen står der med en dyr vase i hendene og et utfordrende blikk "jeg kaster'n! Jeg GJØR det! Hva vil du gjøre med det?" og venter på din reaksjon.

Samliv, en kilde til underholdning på fulltid. Burde skrives en bok om det. Nei, vent...

Endret 8. mars 2013 av Miss O'Hara

[Oktavia]

Fem dager, du. Du verden. Eller fire i dag, faktisk. Og fortsatt blir det tur til yndlingsbyen? Skikkelig lugn, du Men det må da bli fantastisk å komme på plass, og ha våren foran seg på et sånt sted!

Synes forøvrig du bør skrive en bok. Lover å kjøpe den. Kommer på releasepartyet også!

God helg!

[Tornerosa]

Denne uken har feid med seg både det ene og det andre,

"Denne uken har både den ene og den andre feid over meg..."

Noen trenger visst briller.

[Gjest Miss O'Hara]

I wish

Fem dager når vi kommer hjem fra storbyen, Oktavia hallo - alt jeg gjør er da kalkulert inn på forhånd

Da er det helg!

[Gjest Miss O'Hara]

Åh

Dro hjem tidlig fra jobb på fredag. Freste rundt og tok en overflaterydding og satt på en maskin, fjernet neglelakk, la ny manikyr, vartet opp pode og kamerat med mat og saft. Pakket bag’en for både Mr. Butler og meg selv, vasket en maskin til og hang opp. Da han kom hjem tok han en rask dusj, vi kjørte poden til Pappaen og bega oss på veien innover.

Vel fremme ble vi geleidet inn i garasjeanlegget under leilighetskomplekset nede ved brygga, tok heisen opp i leiligheten hvor vi bare satt fra oss bag’en og gikk rett ned på en av restaurantene nest ytterst. Gode forretter, litt skuffende hovedretter, ok vin, strålende stemning, oss tre, Mr. Butler, venninne og jeg.

Vi tasser hjemover og blir sittende over litt mer vin til altfor sent, vi vimser oss inn på det romslige gjesterommet og slokner som lys. Våkner til lett overskyet vær med små hvite fnugg i luften, og Mr. Butlers noe optimistiske ønske om årets første utepils ble lagt pent på is, so to speak

Vi reiser til butikken med stæsj til podens rom, shopper for altfor mye penger der, men han blir så veldig glad og er så lidenskapelig opptatt av det, jeg vil virkelig lage et kult ungdomsrom til ham, så det ble gardiner, sengetøy og bøker og matboks og drakten og jakke og t-skjorte med logoen til favorittlaget. Han fikk jakken, t-skjorten og matboks da vi kom hjem i dag, resten blir overraskelse på rommet når det er ferdig til innflytting

Mr. Butler reiste for å besøke noen, satt meg av på brygga først. Fikk ikke tak i venninne med en gang, gikk på italienske stedet så lenge og satt meg ved vinduet med peisen ikke for langt unna. Bestilte foccaccia med tre typer dip og klinte til med et glass Chianti Classico og lurte på om det gikk an å bli lykkeligere. Norah Jones flørtet over høyttalerne, prat summet i lokalet, peisen ga varme helt dit jeg satt. En mamma gikk med sin lubne ettåring på armen bort til vinduet og pekte på noe utenfor, babyen pludret. Utenfor gikk en eldre dame forbi, en eldre dame med spenst i skrittene og lys i blikket, hun tittet inn og smilte og vinket til babyen, som gliste nesten tannløst og veivet med hånda tilbake.

Jeg falt i staver, ble sittende og betrakte broen over kanalen, alle typer mennesker i en ujevn strøm over. Pene mammaer med freshe ansikter og dyre barnevogner. En stor mann med langt hår og MC-jakke. Et eldre par gikk hånd i hånd. Jeg betraktet de massive bygningene av glass og betong og menneskene som gikk ut og inn der med sine dyre kvalitetsplagg, for litt siden ville jeg blitt kvalm av lengsel tilbake til den tiden. Jeg har selv klikket rundt i høyhælte sko og pen kåpe med laptopen under armen til møter med fancy people i slike bygninger, jeg har smakt på det, vært der, likt det, savnet det. Nå satt jeg der og observerte dem og var bare veldig glad for det skjeggete kinnet jeg våkner til hver morgen. Jeg er glad jeg har vært der, jeg har fått med meg mye, tross alt.

Jeg brøt små, små biter av den perfekte foccacciaen for å få den til å vare lenge, den var myk og saftig inni og knasende på kantene, valgte en ny dip for hver lille munnfull, kjente på pestoen, aiolien, olivenpastaen, nippet til vinen, kjente lykkeperlene spre seg i kroppen. Norah var blitt avløst av Jack Johnson, hans sommerdag-i-parken-låter sendte varme stråler i bakhodet. Servitøren lurte på om jeg ville ha mat, jeg bestilte meg en porsjon tagliatelle med indrefilet og kremet soppsaus. Tallerkenen kom på bodet, lett dryss av parmesanflak over, luktet nydelig og smakte enda bedre. Jeg spiste sakte, bestilte et glass vin til, en Valpolicella denne gangen, lot den kremete soppen gli mot tungen, snurret opp tagliatelle og kjøtt mot skjeen, sukket av velvære mens jeg tygget saaaakte for å ikke gå glipp av et eneste sekund med nytelse. Alene blir alle opplevelser forsterket, jeg elsker å gjøre ting alene, men bor på et sted det ikke går an slik man kan det i en større by.

Ved sidebordet kom det en vennegjeng med barn i ulike aldre. Ved et annet bord satt en familie, mor, far og to tenåringer. Tre venninner satt lenger bort i lokalet, pene og shiny slik jenter er i store byer, ikke snev av allværsjakke og kjerringsveis der i gården.

Venninne kom etter halvannen time, bestilte seg antipasti. Kjæresten min kom også og bestilte seg bruschetta som snacks, tiden hadde begynt å løpe litt fra oss, selskapet startet 6. Vi lot tiden drive, hadde uansett kort vei hjem, jeg skulle bare sminke meg. Vi kommer oss omsider hjem, Mr. Butler dusjer og er klar på et kvarter, jeg står og river meg i håret (bokstavelig talt) og føler jeg mangler alt på å se noenlunde anstendig ut i byen, men får hjelp av søte venninne. Hun er omtenksom og snill på en usynlig måte, hun får folk til å føle seg vel og er så omsorgsfull uten å vite det på en helt spesiell måte, hun husker småting om deg og gjør seg observasjoner av hva du liker og hva du handler om og deler generøst av seg selv og sitt.

Til slutt følte jeg meg faktisk fin. Jeg hadde sendt Mr. Butler i forveien, vi skulle møte et vennepar før festen, det rakk jeg ikke, jeg møtte dem da vi skulle direkte til restauranten som ligger ikke langt unna brygga. Ankomst lokalet, hilsing og klemming, varm velkomst, fine folk. Nydelig mat, hyggelig feiring, altfor sent igjen.

Søndag morgen våknet jeg i uforskammet god form klokken ni og fikk søren ikke sove igjen. Altfor lite søvn. Mr. Butler sov i gode to timer til, jeg spant bare urolig rundt i sengen, fant ingen behagelig stilling å ligge i, solen bestemte seg for å rette lyset ekstra sterkt mot akkurat meg. I tolvtiden gikk vi atter en gang ned på brygga, skulle spise på frokostdineren, men endte et par steder bortenfor hvor vi har fått god mat før. Veldig skuffende i dag, så etterpå gikk vi til den italienske fra dagen før og fikk sjokoladedessert og cappuccino som trøstepremie.

Vi kom, vi åt, vi drakk og jeg fant veien tilbake til Mr. Butler, som vanlig når jeg kan være bare meg og ikke Mamma, slike helger gjør noe med sjelen, mange hyggelige samtaler med fine folk på lørdagen, bra tid med venninne for første gang på veldig lenge. Kjøretur hjem ble lang, men bra samtale om viktige ting med mannen, poden savnet oss og hadde ringt meg for å høre når vi kom hjem, han kjeder seg hos Pappaen, ungene blir nok overlatt en del til seg selv der og poden er blitt stor og forskjellen på dem øker. Men det er viktig å la dem holde kontakten, og når vi flytter vil vi ha søsknene på besøk igjen som vi hadde før, vi har hatt for liten plass nå og ikke orket. Vi får ikke egentlig ekstra plass til besøk nå, ikke flere soverom men barn er lettere å plassere i ymse sengeløsninger så det skal vi klare.

Vel hjemme tente vi i peisen, hadde fått med ferskt brød hjem og godt pålegg og laget oss kveldsmat. Poden så glad for å være hos oss igjen, blid og elskelig, kommer og gir meg klem her jeg sitter i stolen foran peisen og sier «jeg bare elsker deg så høyt, mamma» Måned til neste tur inn og neste selskap.

Ny oppgave på jobb jeg liker ligger i mailboksen og venter, det gjør tanken på mandagen litt lettere denne uken, og når uken er over er vi i ny leilighet jeg har tenkt på det så mye siste dagene, sett på prospektet igjen, forstår ikke at jeg skal bo der. Men en bunke signerte dokumenter påstår det, så jeg må nesten tro det...

Endret 11. mars 2013 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

Flytte innboforsikringen, melde fra til jobb og lønningskontor, finne billigste forhandler som har flyttekasser og bobleplast (Biltema), levere stoff til mamma for sying av gardiner til podens rom, begynne å sortere i dag.

Hoppet ut av sengen før klokken ringte, dusjet, var tidlig på jobb, sa fra jeg må ha halve fredag fri, må skrive liste over hvilken maling og maleutstyr som må kjøpes inn før overtakelsen, vi skal rett i gang med maling. Ikke løst utfordringen med fargen på podens rom, men løsninger pleier å dukke opp akkurat når jeg trenger der når det gjelder sånt, det blir bra.

I dag virker til og med jobben til å overleve, det er ikke verst. Ba om en avklaring på den rare mailen jeg fikk forrige uke, ble lovet svar ila dagen. Holder foreløpig ikke pusten, det lønner seg sjelden, men hodet mitt er uansett opptatt med flyttingen så jeg tåler å vente litt nå.

[Gjest Miss O'Hara]

...og bankrådgiveren min har ikke sendt inn papirer tidsnok til den banken hvor jeg har egenkapitalen plassert i fond, så nå må jeg ringe hit og dit og scanne ny signert erklæring og sende til fond-supporten i gamle banken og krysse fingre for at de klarer det tidsnok til oppgjør og overtakelse... det skulle vært i orden forrige uke og nå er han bortreist frem til neste uke og det kan ta flere dager og...

Ok, nå ble jeg kanskje bittelitt stressa. Litt. Legg til tempoet på jobb i dag pga enda et nytt sykefravær og de ekstra oppgavene som har deadline i morgen så begynner dette å bli riktig morsomt

*pusteeeeee*

Endret 12. mars 2013 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

[Tornerosa]

:vin:

:sjokolade:

:kosteskaft:

[Oktavia]

Mistet kontrollen, Miss?

Tenk på helg i nytt hus!

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg har da ikke mistet kontrollen, banken har dumme, dumme banken. Blir ikke noe helg et nytt sted hvis de ikke fikser det i løpet av dagen i dag, og foreløpig har jeg fått beskjed om "tidligst i ettermiddag, men ingen garanti"

Ferdig med dagens arbeidsoppgaver før halv ti, nå skal jeg bare leke litt med prosjektet et par timer så stikker jeg. Flyttedager.

:vin: :vin: :vin:

[Gjest Miss O'Hara]

Helt på tampen av dagen kom pengene og bekreftelsen på at oppgjøret står der det skal. Tre netter igjen her, har jeg bestemt meg for. Jeg vil ut. Asap. Så får flyttingen heller ta lang tid og vi får bo et sted med kun seng og toalettsaker, jeg bryr meg ikke, jeg vil ut.

Jobben tok helt av i dag. Et skritt frem og sju tilbake. Avdekket et par ting som overhodet ikke er akseptabelt. Må velge om jeg skal være den som prøver å gjøre noe med det eller løpe så fort bena kan bære meg. Lukter litt av det siste, det er ikke som om jeg ikke har prøvd før. Oppdaterte CV og søkevarsel på diverse sider, kontaktet gamle kjente/sjefer på det profesjonelle nettverket (og fikk umiddelbart positivt svar fra noen av de viktigste, det roet meg veldig) og skal legge inn søknad på en stilling jeg har funnet. Mangler en formell kvalifikasjon, men vet jeg kan naile den jobben hvis jeg får den, det hadde vært morsomt.

Nok er nok. Jeg kunne gjentatt det tusen ganger nå. Nok er NOK.

[Miami]

Masse lykke til, Miss! Med flytting og jobbsøk og alt! Det ordner seg, det gjør det

[Gjest Miss O'Hara]

Takk jepp, det gjør det.

Nå koser jeg meg med personalhåndboken på jobb.

Try me, suckers. Just sayin'.

[Tornerosa]

Godt å se at du våknet i morges!

[Gjest Miss O'Hara]

Ja, satt pris på det selv egentlig

[Oktavia]

God helg og lykke til med flyttingen!