Fragment

[Gjest Miss O'Hara]

Kommet meg gjennom uken mye takket være at Mr. Butler jobber mye nå. Jeg har hatt rolig hus hjemme, får gjort litt ting når jeg kommer hjem, landet litt, og trenger ikke leke sprudlende Er mye av poden for tiden, merker jeg, og det aller meste er kos, men hodet mitt tålet ikke så mye. I helgen skal det bli veldig ok med en liten pause, da vi skal i selskap.

Fredagen er her, må komme meg gjennom disse åtte timene. Denne uken har det vært next to impossible å komme seg opp om morgenen. Det koster meg utrolig mye å motivere meg selv til å komme gjennom dagene, det går direkte utover konsentrasjonen. For ikke å snakke om trivsel, men det er det jo lenge siden jeg kjente noe til... jeg har bedt om et kjapt møte med sjefen til uken, da skal jeg være ekstremt tydelig og så får vi se hva som skjer. Eller ikke skjer.

Det som er synd med å måtte vente så lenge med å si opp en jobb er at innen man begynner å snuse på arbeidsmarkedet er selvtilliten og overskuddet fullstendig på bunnen... føler ikke jeg kan selge meg inn til noe som helst, langt mindre overbevise noen om at jeg KAN noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg kan lenger. Når jeg vurderer studier for å komme videre og undersøker på de ulike sidene om retninger jeg kan gå, slår jeg det fra meg etter innholdet på første studieår - jeg kunne klart det første, men tror ikke lenger jeg kan klare noe mer enn det. Både fordi konsentrasjonen min er ødelagt, og fordi interessen svinger veldig. Jeg tror nesten jeg måtte ha skiftet jobb først, for så å eventuelt utdanne meg relevant til den underveis.

Men boligdrømmen er viktigst nå, så det er bare å fortsette å stirre på kontoene og fokusere på målet. Vi finleser boligannonser (det er til å gråte av her vi bor) og drømmer oss bort, setter det ene benet foran det andre og får ukene til å gå. Det er lett for mannen, han liker jobben sin, det er mye som skjer der nå og firmaet hans går så det suser, høy omsetning i fjor. For min del er det åtte pinsomt lange timer hver eneste dag som får ukene og dagene til å virke som de siger i sirup, formålsløst, tomt, energitappende. Når han kommer hjem er han godsliten og fornøyd, klar for å slappe av i med hjemmekos. Når jeg kommer hjem har jeg vekselvis yst til å knuse noe eller bare sovne og ikke våkne på en ti års tid Litt ulike utgangspunkt for tiden, ja.

Vi overlever på lommene av kjærestetid vi har innimellom. Noen ganger tenker jeg at det skal godt gjøres å komme gjennom femti års samliv uten å bli preget, men hvem gjør vel det - det er tyngre å være to enn en i motgang, synes jeg, og jeg vet jeg burde synes det er omvendt, men for meg handler det om hva jeg ønsker å være for en annen. Det er lettere å ha tomme batterier hvis man kan være i fred for forventninger, da kan man mure seg inne til det går over og ikke belaste andre. Ikke at han har så store forventninger, det er mer hva jeg kjenner på selv. Likevel.

Jeg er heldig som har fast jobb med god lønn og gode ordninger, og det er det som får meg fremover. Det burde være nok. Jeg bare husker perioder i livet hvor jobblivet har vært en kilde til påfyll, overskudd og renspikket fryd, stimulerende, med smarte, kvikke folk og masse puls og spenning. Det var tider det. Da overlevde man nesten på det alene, alt annet prellet av.

Jaja, det er vel få forunt å ha slike jobber. Går ut fra det vanlige er å jobbe for lønnas skyld. I et slikt perspektiv er det bare å prise seg lykkelig for en trygg jobb, selv om folka her er trauste, katatoniske og provinsielle.

Men - siste forsøk til uka, et alvorlig forsøk på å endre min egen hverdag, på å få den siste perioden her til å bli til å overleve. Må ha fast jobb og forutsigbare tall til jeg sitter trygt i egen bolig, ingen vei utenom.

Fordeler og ulemper med å etablere seg på nytt som voksen, ja.

Fredag. Morgenradio, grønn bergamott-te, ny vaskemaskin på plass, ble ferdig med vasken i går og kan bare ta fredagsvasken og sengetøyet i dag før helgen. Bra med en plan. Jeg tror jeg skal be Mr. Butler ta med en aldri så liten flaske Prosecco til meg i dag fordi jeg fortjener det. Gjør jeg ikke det da, for å holde ut? Joda, vi sier det sånn!

I mellomtiden må jeg prøve å ikke sovne. Drømmer så voldsomt om nettene nå at jeg våkner stresset og med magen i en klump - da er det godt jeg klarer å slappe av med noe hjernedød underholdning på ettermiddagene koble helt ut og dagdrømme, det er gull verdt og så er det alltid spennende å tenke på - ved neste nyttårsaften, hva kan jeg se tilbake på? Hvilke drømmer og mål ble oppfylt, og hva kan jeg jobbe videre mot?

Det er bra med drømmer og mål

[Miami]

Det å ikke trives på jobb er ikke bra i lengden. Jeg har vært der selv og kjent hvordan det har hatt innvirkning på resten av livet. Jeg synes uansett du er flink til å fokusere på det positive Krysser fingre for at du etter hvert finner ut av det, enten det blir studier, ny jobb eller andre oppgaver der du er nå!

Å innlede helga med prosecco, høres ut som en utmerket plan!

Håper du får en fin helg, Miss

[Gjest Miss O'Hara]

Den ble ganske morsom, Miami - knærne mine hyler i protest når jeg går opp trapper, fordi jeg var så smart å nekte å ta av meg de høye hælene gjennom flere timer på dansegulvet lørdag Trodde jeg tålte såpass, men burde visst bedre, har svake knær. De er så hovne at de smale buksene mine strammer rundt knærne når jeg bøyer benet

Og så startet uken bra. Det vil si, å komme seg opp mandag morgen etter en livlig helg var direkte med livet som innsats, men når jeg først var kommet opp ble det bra - jeg hadde bedt om et møte med sjefen min. Jeg forklarte hva jeg ville fremover - og fikk full uttelling Nå spretter jeg ikke champagnen riktig enda, for dette er den sjefen som alltid er enig, og som ikke alltid gjennomfører det man er blitt enige om, men momentene vi var innom er reelle, det vet jeg, endringene han skisserer er på tapetet, spørsmålet er bare når jeg kan settes i gang med nye oppgaver. Så jeg satt meg ned og laget et opplegg med dem jeg jobber med nå ift ny fordeling, og gjorde plass til de andre oppgavene jeg har bedt om, og sendte en mail til ham om det - så nå må han følge opp.

Jeg risikerer at endringen blir rotete og diffus, som sist, men det er uansett bedre enn jeg har det nå, jeg har fått kjøpt meg litt tid. Innen min nye hverdag kommer fullt i gang er jeg kvitt den personen her jeg ikke makter å ha med å gjøre (maktmisbruk), og det vil være mer av den typen oppgaver jeg ønsker meg. Jeg var dessuten på hugget og skisserte hvordan jeg kan tenke meg å jobbe, hvem jeg trenger å lære av og samarbeide med, hva slags møter det kan være smart at jeg er med på osv. Resultatet av samtalen var i hvert fall at jeg fikk en god tilbakemelding på jobben jeg gjør og at jeg trengs på det området som er i ferd med å vokse.

Nuvel. Kort fortalt; det skjer endringer i min jobbhverdag som gjør jobben mindre uutholdelig, og det var helt livsnødvendig nå, for jeg holdt på å gå helt under. Nå kjenner jeg en forsiktig optimisme, om at det er mulig å bli her iallfall til boligdrømmen er landet, og da står vi straks mye friere til å se på økonomi og generell hverdagslogistikk/ny jobb evt.

Puh! Jobb har mye å si!

Dukket opp et moment ifm boligplanene jeg ikke likte helt, men jeg får ikke gjort noe med det nå. Sommeren blir avgjørende. Ikke tenke på det nå. Nå skal jeg fokusere på at dagene allerede er merkbart lysere enn ved juletider, at alt går den rette veien selv om kverna maler laaaangsomt, og jeg skal være flink til å tenke mulighetene ved å være på dette stedet i livet fremfor å la det begrense meg. Møtte noen hyggelige mennesker i helgen, til inspirasjon. Hadde det bare vært flere av dem her jeg bor

Tirsdagen godt i gang - godt tegn! Uken føles alltid lettere innen onsdagen, torsdagen er det praktisk talt helg og fredagen er enkel! Ukene flyr, det betyr at for hver morgen man står opp, er man en dag nærmere drømmene

Endret 5. februar 2013 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

På slutten av dagen i går ryddet jeg kontoret. Etter mange flyttinger og omrokkeringer siden jeg startet her, turte jeg endelig å bo meg til. Jeg fikk gjort det strøkent, kastet gamle papirer, sortert litt, ryddet på oppslagstavla, innrettet meg slik jeg vil. Nydelig å komme til ryddig kontor i dag

I går etter å ha jobbet litt ekstra dro jeg rett i butikken. Poden hadde besøk, så da visste jeg han hadde selskap. Brukte god tid i butikken, leste innhold og sammensetning og fikk sammenliknet en del matvarer og priser. Handlet inn til enkle middager med gode råvarer, har hatt ukemeny i noen måneder nå og det er så deilig. Var hjemme kvart over fem, ryddet soverom og bad, samlet inn skittentøy, sjekket at poden hadde ryddet rommet, det hadde han. Satt på en ny vaskemaskin, fortsatte å rydde i stua, og brette sammen to vasker med tøy som hadde hengt på stativet siden vi var borte i helgen.

Videre til kjøkkenet, tømte oppvaskmaskinen, satte på en ny, det ble mye oppvask her om dagen da mannen lagde noe omfattende. Skrev ut oppskriften jeg ville bruke til pastaretten, alltid pastarett på tirsdager. Laget kjøttboller fra bunnen av og en krydret tomatsaus. Poden av gårde på trening, mannen og jeg spiste sen middag, han jobber lange dager for tiden. Hengte opp den nye vasken, satt på en til.

Omsider gikk jeg i dusjen, rundt ni. Fjernet neglelakk, masserte neglbånd med olje, la ny lakk med fransk-manikyr-illusjonslakken jeg omsider fikk tak i igjen (genialt enkelt - ett strøk med den og det ser ut som man har en pen fransk manikyr). I dag skal jeg bestille ny dagkrem. Silkemyk hud i ansiktet, pleier godt med huden der, nå skal jeg bli flinkere til å stelle med resten av meg også. Ah, skrive på liste; bestille frisør. Seks mnd siden sist.

Krøp til slutt sammen under pleddet, i armkroken til Mr. Butler. Helt gåen i knærne fortsatt. Huset helt strøkent, gjenstår bare vasken. Har to maskiner å vaske i dag, blant annet treningstøyet til gutta, poden skal støvsuge, så skal jeg vaske bad, kjøkken og gulvene. Etter det er det klart for lat dag i morgen - torsdager er min og podens dag, da er Mr. Butler borte. Så er det enda en fredag, gitt...

I dag fortsetter ryddingen. Jeg har et par ting jeg skal se på og fikse. Et par ting på kalenderen å spikre. Sjekke kontoene igjen og se om det er mer lurt jeg kan gjøre der. Spent på om det blir restskatt i år, den kom overraskende i fjor Mr. Butler får kjempesmell, hadde rekordomsetning i fjor. Heldigvis godt forberedt på det.

Jeg skal tilbake til listeskriving og aktiv bruk av kalenderen min. Jeg er sånn, liker lister, og trives best med det. Nå har jeg noe å skrive der som ikke bare er demotiverende.

Den grønne teen min med bergamott er ferdig trukket, morgenvertene på radioen pludrer videre, jeg er à jour med mailboksen allerede takket være litt ekstra jobbing i går - ja, det ryddet jeg også i i går, slettet mailer, slettet gamle mapper, alt mer enn ett år gammelt er borte, nydelig! Det skal jeg gjøre en gang i måneden.

Den nånedlige middagen med jentene skal jeg videreføre til andre sammenhenger. En gang i måneden er perfekt, for da prioriterer alle å få det til. Jeg skal gjøre det samme med en annen venninne, og med et annet vennepar. Da begynner det å hjelpe på det sosiale livet. Mer har vi umulig tid til, for mye reising i helgene. Og jeg vil lese mer.

Klappe-meg-selv-på-skulderen-dagbok! Telle lyspunkter!

[Tornerosa]

Åh.

Akkurat når jeg skulle til og skrive hvilket K A O S hjemmet mitt befinner seg i for tiden!

Hvilket husmoremne! Særlig det med månedsmeny, imponert. Der sliter jeg virkelig, altså. Det blir fra dag til dag, det er til å grine av der mellom reolene på Rema...

Hm... Var det en ørliten inspirasjon jeg kjente der, i lilletåen? Forresten står det ikke på inspirasjonen, i hovedsak. Forteller meg selv at det handler om tid og overskudd, men jeg er jaggu ikke sikker...

Bergamott, altså. Er du av kaffe?

[Miami]

Husker tilbake fra en svunnen tid da ukemenyer var regelen. Nå er det vel heller unntaket Jeg skylder på at jeg bor alene og at jeg er mer impulsiv enn da jeg var sjikkeli etablert, men det er vel muligens en dårlig unnskyldning. Jeg kunne nok vært mer strukturert på både det ene og det andre. Jaja, forbedringspotensiale! Og inspirert av å lese her blir jeg absolutt

Ha en fortsatt fin uke, Miss. Freddan snart, nå

[Tornerosa]

Akkurat når jeg skulle til og skrive hvilket K A O S hjemmet mitt befinner seg i for tiden!

Uæææhh!

å å å å å å å å å å å

Erre mulig! Det der skjer jo A L D R I!

Husker tilbake fra en svunnen tid da ukemenyer var regelen. Nå er det vel heller unntaket

11-åringen min i går: "Anne og de har meny helt fram til sommeren, de, på kjøleskapet."

[Oktavia]

Frem til sommeren?

Det må da være på grensen til sykelig. Men en uke frem i tiden hadde vært greit. Har dessverre aldri skjedd her hos oss

[Gjest Miss O'Hara]

Ladies

Tornerosa, jeg er ikke veldig kaffemenneske, det går stort sett i grønn te. Bergamott er Earl Grey, og den finnes i grønn variant. Mindre bitter, friskere. Veldig god.

Ukesmeny er ikke så voldsomt imponerende som det høres ut - det betyr bare at vi har faste middager søndag, tirsdag, onsdag, torsdag. Mandag blir det kanskje rester eller jeg eksperimenterer med noe (gjerne asiatisk. Veldig enkelt) og fredag/lørdag er det kosemat eller restaurant. Ofte borte i helgene, så nytter ikke å planlegge det.

Ikke i form om dagen, sover og er mye kvalm. (Nei, ikke spør, jeg er ikke det.) Sov tre timer på dagtid i går og med god hjelp av brøytebiler i hele natt ble søvnen så som så. Men så fort man er oppe av sengen og i gang med dagen, så er det greit, og uken er i gang, dagene flyr.

Jeg fant en bolig jeg har lyst på, men som nok er litt for dyr. Vi skal i bankmøte. Jeg bare gruer meg, for jeg har dagdrømt om den i en uke nå, innredet og ikke klart å la være å drømme meg bort i hvor perfekt noe sånt ville vært for oss akkurat nå. Blir alltid irritert på meg selv når jeg tillater meg å drømme om ting som er utenfor rekkevidde Boligmarkedet her er overhodet ikke på vår side. Legg til at jeg er så dum å lese næringslivets aviser om markedet fremover og krakk eller ikke krakk og kriser og ikke kriser, og frustrasjonen er komplett. Kjøp nå, nei, vent til neste år, nei, vent fem år, nei, kjøp det du trenger akkurat nå, nei, kjøp det du vil ha i lang tid, bind renten, nei, ikke bind renten.

Vi har nå landet på en retning vi ønsker å gå i. Det finnes et par usikkerhetsmomenter jeg ikke er glad i, men det skal vel godt gjøres å ikke ha noen av dem her i livet? I mellomtiden skal jeg IKKE gå inn på finn.no i dag og drømme meg bort.

Neida

Deadline på et prosjekt. Travelt. Fokusere.

[Oktavia]

God morgen!

Spennende med boligprosjekt, og jeg skjønner dine tanker omkring skal-skal ikke, og nå eller vente. Vi er jo omtrent der selv også. Usikkerhet er det nok av, men noen ganger må man bare hoppe i det, tenker jeg!

Lykke til med bankmøte, og håper formen tar seg opp!

[Miami]

Kjipt med dårlig form Jeg har vært der (og er tildels der fortsatt), det føles som jeg kan sove i det uendelige uten å bli helt uthvilt, men jeg skylder på manglende dagslys og satser på at det blir bedre etter hvert.

Spennende med husprosjekt, men skjønner at det fort kan bli mye tankevirksomhet av det. Håper at bankmøtet gikk bra og at dere er et skritt nærmere løsning!

[Gjest Miss O'Hara]

Kjæresten min er så flink dette har han søren meg jobbet hardt for.

Positivt møte i banken! nå kan jakten begynne for alvor!

[Tornerosa]

[Miami]

Hurra

[Oktavia]

[Gjest Miss O'Hara]

Prøv å gå på visning med en fagmann. I dare you.

Flinke mannen er en sånn som visste hva han ville bli da han var tre år gammel, og ble det. Han bare har det i fingrene, kunne ikke vært noe annet, aldri ønsket seg noe annet, gleder seg til hver dag han kan gå på jobb og gjøre det han elsker aller mest. Flink til det han gjør, har det i systemet, grundig og overlater ingenting til slurv og tilfeldigheter. Det høres ut som bra egenskaper, sant? Og omsetningen i firmaet hans taler for seg. Vel. Med mindre du ønsker deg hus sammen med fyren, da

Akkurat nå lurer jeg mest på hvordan vi skal finne en bolig han kan bo i uten å få magesår av folks hjemmesnekra jalla-løsninger på alt fra maling til påbygg til listing til sluk til... Det jeg har lært av fagmannen min er at folk er passe gærne når de mener de kan sette opp hus og fikse ting selv. Om ikke fordi du bryr deg om estetikken, så i hvert fall av hensyn til forsikringer og sånt

Noe av det han hører mest når han er på småjobber som terrengbygde terrasser, doble dører og slikt, er fra gubben i huset: "Ja, jeg kunne fint gjort dette selv altså, men det blir aldri tid, og kjerringa vil ha det fort ferdig, vettu..."

Da ler Mr. Butler inni seg og tenker "kudos, mann, du har iallfall vett til å bruke fagfolk."

Men det er visst en greie for menn, det der, de tror faktisk de kan alt.

De kan altså ikke det. Det er ikke gitt at Reodor Felgen-løsninger i heimen er det lureste. Det så vi et praktfullt eksempel på i går, blant annet. Du kan godt ha avansert vater og fin hammer, men det er ikke alltid det holder. Nå er ikke terrasse det mest avanserte, for all del, men det går igjen inne i huset, som regel, at mange tenker "dette er en smal sak" og setter i gang.

Om det er flaut å gå på visning med en som er utstyrt med tommestokk, laserduppeditter og fjernstyrte roboter? Neida. (Vel, jeg overdrev litt med robotene, men kunne like gjerne vært sånn.) Vinkler ble sjekket, setningsskader undersøkt, hjørner og tak og vegger krympet seg under røntgenblikket hans Megleren svettet i den nystrøkne skjorta si og tittet nervøst rundt om mange fikk det med seg og så sikkert for seg provisjonen gå ad undas og sommerens familieferie gå helt i oppløsning.

Nuvel. Vi kom oss hjem, snakket litt rundt det, men jeg kjenner ham nå, vet at ingen avgjørelser skjer kjapt, han må sove på det, la hjernen prosessere det fra alle vinkler og i alle varianter, så vi snakket ikke så mye om det i går. Han skal ringe megleren i dag og høre hvem som utførte den fiffige løsningen i den ene enden av huset, for å forsikre seg om at det er gjort som det skal. Megleren kommer til å gråte blod innen Mr. Butler er ferdig med dette

Jeg skal ikke late som noe annet enn at jeg er stolt av kjæresten min, for jeg synes det er utrolig hot med kompetente mennesker, folk som virkelig er gode til det de gjør, har funnet sin hylle i livet, gjør det de er best på. Det er kult, uansett om man er frisør eller coach eller professor eller hva - folk som kan mye er kult. Beundrer evnene, og misunner engasjementet de føler for jobben sin. Man skjønner på en måte at talent er en kombinasjon av evner og hard jobbing. Jeg føler meg temmelig sikker på at den dagen vi eier noe, er det den fagmessig mest sikre boligen som er å oppdrive men jeg tror denne boligen hadde blitt veldig ok for vårt formål, så jeg sitter og krysser fingrene for at det er gjort som det skal, og selvfølgelig at de hordene som kom på visningen ikke likte det de så Vi har en maxpris vi vil gi for akkurat den typen bolig, og ikke mer, så vi kommer ikke til å hive oss på en budrunde hvis den blir for varm.

Og egentlig er jeg veldig rolig. Blir det ikke den, finner vi noe annet. Nå som alt er på stell med banken tar jeg det hele med knusende ro. Vil selvfølgelig inn i mitt eget hjem, jo før jo heller, og helst et sted vi ikke må pusse opp, men det må føles rett. Jeg er merkelig rolig, vi får det som er ment for oss, når vi er klare. Nemlig I dag skal jeg ta en finn.no-fri dag. Trur eg

I dag var det tungt å stå opp. Virkelig tungt. Det er rart, men hvis jeg sover urolig går det greit nok å våkne og stå opp, men de nettene jeg sover godt, er jeg tung i hodet og helt borte vekk. Burde være opplagt etter en natt med god søvn, vel? Jeg tror faktisk vi er på et generelt absolutt nullpunkt på vinteren nå - det har vært mørkt veldig lenge, og ikke blitt lyst nok ennå til å merke det - så kroppen er i full protest, det er naturstridig å stå opp. Det føles iallfall sånn. Jeg er helt tom, rett og slett. Gleder meg enormt til helg. Poden skal på en liten vinterferie, så jeg får tomt hus lykke. Veldig lykke fordi han gleder seg så veldig.

Jobb, ja. Jaja. Bare å sette ett bein foran det andre. Det er blitt bittelitt bedre. En måned fra nå er jeg spent på hvordan dagene ser ut, da har det skjedd noen endringer jeg har ventet på, både privat og på jobb. Krysser fingre.

Vel, får finne morgenradio og teen min. Komme i gang, og telle ned timer til jeg kan løpe hjem til peisen og armkroken hjemme.

Jeg savner regn. Gleder meg til det blir noen skikkelige regnværsdager, savner lyden og luktene... *gæærn*

Endret 14. februar 2013 av Miss O'Hara

[Oktavia]

Ser det for meg

Og bare så det er sagt, jeg er en sånn som fikser selv. I hvert fall har jeg gjort det. Og fikk faktisk honnør i taksten, for pent utført arbeid! Kanksje fordi det er så mye som er så veldig hjemmesnekra. Når det er sagt så har jeg sluttet med det nå, nettopp fordi jeg ser at fagfolk gjør dette bedre enn meg. Og fordi vi har bedre råd nå. Og fordi jeg har mindre tid. Men jeg liker å snekre og male, egentlig. Kanskje jeg er på feil hylle?

Ellers tror jeg instillingen din er helt riktig. Det er nok av dem som blir revet med i budrundene og plutselig sitter i fella. Det ordner seg før eller siden, og dere er jo ikke husløse. Det kommer til å bli så bra!

Endret 14. februar 2013 av Oktavia

[Tornerosa]

Om det er flaut å gå på visning med en som er utstyrt med tommestokk, laserduppeditter og fjernstyrte roboter? Neida. (Vel, jeg overdrev litt med robotene, men kunne like gjerne vært sånn.) Vinkler ble sjekket, setningsskader undersøkt, hjørner og tak og vegger krympet seg under røntgenblikket hans Megleren svettet i den nystrøkne skjorta si og tittet nervøst rundt om mange fikk det med seg og så sikkert for seg provisjonen gå ad undas og sommerens familieferie gå helt i oppløsning.

Det er klappende klart - når dere på ett eller annet tidspunkt sitter der med Egen Bolig, vil dere etter all sannsynlighet være sjeleglade for de boligene dere eventuelt har måttet la gå tidligere.

[Gjest Miss O'Hara]

Oktavia, jeg er enig med deg, det er selvfølgelig ting som fint kan fikses om man er nøye nok, men jeg har sett utrolig mange eksempler på folk (menn) som har mer vilje enn evne, for å si det sånn, og de har kanskje ikke like mye attention to detail som vi har? Så det blir litt sleiving og karslig nøyaktighet "Den henger sikkert fast der hvis jeg bare bruker en tjukkere bolt som... ooops, den laget visst sprekk i veggen i stedet..."

Men jeg er bortskjemt da, jeg vet jo det hjemme er det jeg som virker sleivete, fordi Mr. Butler er en grundig fyr

Jeg tror det, Tornerosa - boligen vår kommer Det som er paradokset her vi bor, er at leilighetene er dyrere enn eneboligene. Dyrere som i helt surrealistisk. Vi kan i ytterste konsekvens havne i den bakvendte situasjonen at vi ender opp med enebolig og stor tomt fordi leilighetene av den størrelsen vi trenger er for dyre fire millioner er ikke spesielt realistisk å gi for en leilighet, spør du meg. Du kan bo fint på Løkka for atskillig mindre! Da er det ikke verdt det. Vi er også bundet av podens skole og aktiviteter, jeg er ikke villig til å la ham lande på et nytt sted og ikke være i nærheten av vennene.

Vi får bare følge med. I mellomtiden tør jeg ikke booke ferier eller planer eller noen ting det neste halvåret, det viktigste for oss i år er å komme i egen bolig. Å ikke ha noen turer eller ferier å se frem til er bittelitt stusslig, men boligdrømmen overgår alt annet, så jeg må fokusere på det Har ikke satt meg opp på ferie i sommer heller, jeg må ha muligheten til å ha fri når vi skal flytte og kommer sikkert til å ønske meg en liten ferie i høst når vi har landet. Det er bare ett år, overlever det for the greater good.

Velsignede fredag. I dag kom jeg nesten ikke opp. Det vil si, jeg er alltid på jobb mellom 10-30 minutter før 8, så når jeg sier "jeg kom meg ikke opp i dag" så betyr det at jeg var på jobb fem på åtte i stedet for halv... at jeg har ligget en halv time og gruet meg, prøvd å få hodet med meg, snakket til meg selv med motivasjonsblomster i stemmen og prøvd å skrape sammen gode grunner til å stå opp

Argumentet som alltid funker like bankers er "du kommer ikke i gang med dagen hvis du ikke står opp, og dagen virker alltid mye verre når du ligger og tenker på den enn når du er midt i den, og den blir heller ikke over hvis du aldri starter den". På ordentlig kjipe dager er det det siste der som swinger mest - at dagen ikke blir overstått heller hvis man aldri starter den. Da spretter jeg som regel opp, kan ikke VENTE med å få dagen overstått!

Så da kreker jeg meg i dusjen, og i løpet av dusjen er stå-opp-vondten borte og dagen knirker seg i gang og nå er klokken halv ti allerede, så før jeg vet ordet av det er det fredag ettermiddag - og finnes det bedre øyeblikk på jorden enn når du sitter i bilen på vei hjem fredag ettermiddag med hele helgen foran deg, en helg du ikke skal jobbe?

Da er det verdt å være A4-menneske - du har nemlig ikke slike euforiske øyeblikk hvis du ikke går mila di først! Pine før nytelse, sånn er det Belønningen er at du er en som bryr deg om å gjøre plikten din, hvilket i praksis vil si "du får din lønn i himmelen", hvilket igjen vil si at det er et høyst usikkert opplegg hele greia men i mellomtiden oppfyller jeg i hvert fall kravene til meg selv.

Skulderklapp til meg. Jeg klarer alt jeg skal.

God helg!

[Miami]

Hehe, ler litt av din beskrivelse av Mr Butler Kjenner det igjen, for å si det sånn... Nå er riktignok ikke E fagmann som Butler er, men pirkete, det er han. Jeg er litt mer sånn cirkamenneske

Drømmeboligen dukker nok opp! Og selv om det kan føles litt stusselig å ikke ha noen turer å se frem til, er det jo motivasjon i seg selv å tenke at man sparer til noe eget.

Ha en riktig god og velfortjent helg, Miss