Alvorlige brannskader - hadde dere ønsket å leve med det?

[mac84]

De siste dagene har avisene skrevet en del om 7 år gamle Even som har brannskader på 88% av kroppen. Han har vært gjennom utallige operasjoner hvor legene har tatt hud fra den delen av kroppen som ikke ble skadet for å dekke skadede områder. Alt dette tatt i betraktning virker han nå som en frisk og aktiv guttunge, noe jeg selvfølgelig synes er flott!

Men så begynner jeg og tenke da. Dersom jeg hadde vært utsatt for noe slikt som liten, hadde jeg egentlig hatt lyst til å overleve det? Hadde jeg hatt lyst til å gjennomgå 60-70 operasjoner på to år og mange flere i årene som kommer? Hadde jeg hatt lyst til å vokse opp med så synlige brannskader? Hadde jeg hatt lyst til å leve hele mitt voksne liv med omfattende brannskader? Jeg ser for meg at jeg hadde blitt en person som folk hadde snudd seg og stirret på fordi jeg var annerledes. At det ville blitt vanskelig å finne en å dele livet med. At jeg ville hatt store problemer med intimitet i så tilfelle. At kroppskomplekser ville tæret sterkt på psyken min og at jeg hele tiden ville tenkt på hvordan livet ville vært som "normal".

Jeg tenker at jeg ikke hadde hatt lyst til å overleve. Jeg tror rett og slett ikke at jeg hadde vært sterk nok til å leve som "annerledes" resten av livet...

Hva tenker dere om dette?

Endret 20. november 2012 av mac84

[mac84]

Vet ikke om jeg valgte riktig underforum for denne tråden forresten...

[Gjest Gjest]

Nei. Men ikke nødvendigvis pga at jeg hadde sett "rar" ut, men pga at jeg hadde blitt avhengig av legehjelp over lang, lang tid.

[Gjest alille]

Jeg tenker at du umulig kan vite om du hadde ønsket å overleve før du faktisk hadde opplevd å nesten dø i en brann. Instinkter kan gjøre det mest utrolige med et menneske.

[Gjest Marsvinet]

Det kommer ann på. Tror uansett at jeg hadde trukket meg tilbake fra mennesker/ dekket ansiktet mitt med sjal etc når jeg gikk ut osv. Man må også huske på at denne gutten har en svært alvorlig skade, og det er sjeldent at folk med så alvorlige brannskader overlever. "Voksne" folk som oss ville sansynligvis dødd der og da. Mindre alvorlige skader kan faktisk forbedres utrolig mye. Vet om en jente som så "likedan ut" i ansiktet etter en teltulykke, og hun ser normal ut på avstand nå (8 år senere).

Den britiske modellen Katie Piper fikk jo ansiktet sitt ødelagt av syre, men hun lever videre på tross av dette.

[AnonymBruker]

Du... Hva du enn tenker, hva du enn tror, les dette: (i hvert fall det røde i kursiv)

http://www.fma.se/lasseg.php (vær så snill!)

Anonym poster: b2820196a079e64e5fcb15525082d9cd

[Antlers]

Utseendet ville nok ikke vært den største bekymringen. En jeg kjenner har lignende skader på kroppen, og smertene er ubeskrivelige. Han må gå med en spesiell drakt under klærne bare for å lindre det intense ubehaget fra klær som kommer i kontakt med huden. I starten måtte han legges i kunstig koma pga. smertene. Nå, mange år etter, pines han daglig, selv om han i følge legene har vært heldig nok til å heles relativt godt. Jeg mener på ingen måte at livet hans ikke er verdt noe, men personlig tror jeg ikke jeg hadde orket så mye smerte over så lang tid.

[Gjest Gjest]

Du... Hva du enn tenker, hva du enn tror, les dette: (i hvert fall det røde i kursiv)

http://www.fma.se/lasseg.php (vær så snill!)

Anonym poster: b2820196a079e64e5fcb15525082d9cd

Ja? Han er et flott menneske, og en jeg beundrer, men det betyr ikke at hans reaksjoner ville vært mine.

[Bachata]

Jeg tror heller ikke man kan vite svaret på dette uten å ha opplevd det. Det er mange som lever med store skader etter ulykker, som er preget for resten av livet, og som vil trenge hjelp og behandling stort sett resten av livet. Noen går inni depresjon og ønsker de ikke hadde overlevd, det finnes sikkert de som faktisk ender livet sitt også, men så har du ganske mange som kommer seg igjennom depresjonen og lærer å se at de har LIVET fremdeles, og at hva det blir av det, er mye hva man gjør utav det.

Det er mange som har funnet uant styrke og ett helt nytt selvbilde nettopp pga at kroppen deres har blitt så skadet at de MÅ leve på en annen måte en "oss vanlige", og jeg tror ikke man kan vite om man ender opp som en av dem eller ikke.

Og, jo tidligere man opplever å bli utsatt for ulykken, jo lettere innbiller jeg meg at det er å faktisk "venne" seg til å være annerledes. Barn er langt mer tilpasningsdyktige en voksne.

[HvittHus]

Nei jeg hadde ønsket å få slippe.

Jeg har en brannskade, 3 grads, på armen, og de smertene jeg opplevde var så sterke at jeg ønsket å dø. Jeg måtte ha plastisk operasjon etter at skaden var leget for å få full funksjon i armen, og er heldigvis bra i dag. Men skulle jeg ha fått slike omfattende skader på storparten av kroppen, vet jeg hva jeg hadde ønsket.

Å skulle leve med omfattende arrdannelser over mesteparten av kroppen og det store antallet plastiske operasjoner man må ha for å avhjelpe dette, ser jeg for meg som et levende mareritt.

[mac84]

Ja, en ting er selvfølgelig smertene. Jeg har aldri opplevd (heldigvis) å få brannskader, så jeg kan nok egentlig ikke forestille meg hva dette ville gjort med meg. Siden jeg har ganske lav smerteterskel vil jeg anta at det alene ville være nok til at jeg gjerne ville sluppet unna, hvis det å leve ville ført til et smertehelvete resten av livet.

Sett bort ifra smertene, så tror jeg at jeg ville fått en skikkelig psykisk knekk. Jeg tror, og håper, at dersom noe sånt skulle skje, så ville min samboer fortsatt være der for meg. Men man vet aldri, og jeg vet med meg selv at jeg ville komme til å slite med selvbildet hadde jeg blitt utsatt for noe slikt. Kanskje er det annerledes for menn enn for kvinner når det gjelder utseendet... jeg vet ikke. Jeg har sett menn med brannskader i ansiktet flere ganger, men aldri kvinner. Jeg tror også (bortsett fra smertene) at jeg ville taklet brannskader i ansikt/hode og bryst mye dårligere enn resten av kroppen - resten av kroppen kan man jo faktisk skjule for alle andre enn ens nærmeste.

Og ja kanskje er det lettere for barn å venne seg til å være annerledes. Det jeg hadde tenkt mye på, dersom mitt (hypotetiske) barn hadde blitt utsatt for noe slikt i ung alder, er omverdenen - mobbing, vil han/hun oppleve den store kjærligheten (man kan si så mye man vil at utseende ikke teller, men for veldig mange gjør det jo det), osv.

Endret 20. november 2012 av mac84

[PepsiMax]

Jeg vet ikke.... tror som mange sier at det er noe man må oppleve for å kunne ta stilling til.

Var det forresten noen som så min idrett - svømming på nrk1 igår?

Det gjelder ikke brannskader, men skader som endrer livet totalt. Hun jenta det imponerte meg vanvittig!! Tenker at med en sånn skade hun fikk også, så hadde jeg nok fort havnet inni en DYP depresjon....

[Gjest Memories]

De siste dagene har avisene skrevet en del om 7 år gamle Even som har brannskader på 88% av kroppen. Han har vært gjennom utallige operasjoner hvor legene har tatt hud fra den delen av kroppen som ikke ble skadet for å dekke skadede områder. Alt dette tatt i betraktning virker han nå som en frisk og aktiv guttunge, noe jeg selvfølgelig synes er flott!

Men så begynner jeg og tenke da. Dersom jeg hadde vært utsatt for noe slikt som liten, hadde jeg egentlig hatt lyst til å overleve det? Hadde jeg hatt lyst til å gjennomgå 60-70 operasjoner på to år og mange flere i årene som kommer? Hadde jeg hatt lyst til å vokse opp med så synlige brannskader? Hadde jeg hatt lyst til å leve hele mitt voksne liv med omfattende brannskader? Jeg ser for meg at jeg hadde blitt en person som folk hadde snudd seg og stirret på fordi jeg var annerledes. At det ville blitt vanskelig å finne en å dele livet med. At jeg ville hatt store problemer med intimitet i så tilfelle. At kroppskomplekser ville tæret sterkt på psyken min og at jeg hele tiden ville tenkt på hvordan livet ville vært som "normal".

Jeg tenker at jeg ikke hadde hatt lyst til å overleve. Jeg tror rett og slett ikke at jeg hadde vært sterk nok til å leve som "annerledes" resten av livet...

Hva tenker dere om dette?

Litt off-topic, men var det i nordlys, nye troms eller folkebladet? Så bilde av Even på en eller annen forside på søndag, men rakk ikke å kjøpe avisa. Står det evt på nettet et sted? Har ikke lest så mye om det selv, men har hørt hele hendelsesforløpet fra diverse personell/familie.

[AnonymBruker]

Har selektiv igA-mangel og er allergisk mot blodoverføring og blodvæskeoverføring så jeg hadde vel dødd uansett om jeg hadde sluppet unna med brannskader, da de med store brannskader ofte må ha blodvæskeoverføring. Så det..

Anonym poster: 61b6c83db02faabcd1fd9123db5460ed

[mac84]

Litt off-topic, men var det i nordlys, nye troms eller folkebladet? Så bilde av Even på en eller annen forside på søndag, men rakk ikke å kjøpe avisa. Står det evt på nettet et sted? Har ikke lest så mye om det selv, men har hørt hele hendelsesforløpet fra diverse personell/familie.

Jeg har ikke lest om saken i noen av avisene du nevner, men godt mulig de også har skrevet om saken. Jeg har stort sett vært på VG.no, ikke lest så mye men sett et par videosnutter. Må si bildene gjør sterkest inntrykk på meg...

[Gjest Memories]

Jeg har ikke lest om saken i noen av avisene du nevner, men godt mulig de også har skrevet om saken. Jeg har stort sett vært på VG.no, ikke lest så mye men sett et par videosnutter. Må si bildene gjør sterkest inntrykk på meg...

Var inne på VG nå å leste noen artikler og så videosnutten fra Boston. Syns det er helt utrolig at han i det hele tatt overlevde med såpass store brannskader. Ambulansearbeiderne og de på sykehusene har gjort en utrolig god innsats, og bestefaren var utrolig heltemodig. Men kan ikke unngå å synes forferdelig synd i både Even og de andre fra ulykken. Det kan ikke være lett å gå igjennom livet med så store brannskader allerede fra såpass ung alder. De har møtt mye motstand og vanskeligheter, og kommer nok til å ha endel mer i fremtiden.

[Silfen]

Nei. Jeg tror at det å gidde å overleve noe sånt ikke matcher personligheten min og at jeg dermed hadde gjort mitt for å slippe.

[AnonymBruker]

Vi avliver dyra våre fordi de ikke skal gjennomgå lidelser, men ungene holder vi liv i for enhver pris selv om vi ikke vet om livet blir verdig å leve noen gang........

Anonym poster: 3c9d241f82bc52a469a19df024825088