Når en leder unngår en ansatt

[Gjest Gjest]

Hva sier dere til en lederansvarlig som unngår en ansatt gjennom en rekke hendelser?

Et eksempel:

En nyansatt skal presenteres for avdelingen. Lederansvarlig tar med den nyansatte rundt og hilser på hver og en av de andre i avdelingen, men hopper over 1 ansatt som stadig blir unngått på en rekke andre måter i tillegg, dvs det vanlige som å ikke hilse, ikke snakke med osv.

Hva kan man si om denne måten å utføre sitt lederansvar på?

Bør vedkommende i det hele tatt ha et lederansvar?

[Gjest Gjest]

Helt klart IKKE kompetent.

Bør degraderes til der personen hører hjemme.

[Brunhilde]

Det passer seg ikke, men jeg ser allikevel ikke hva det har å gjøre under "aktuelle saker".

[Capt. Obvious]

Nei, det er absolutt ikke passende. Hvis jeg var ny og jeg hadde sett noe slikt så hadde det absolutt representert et gult varselflagg i forhold til arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, og hadde nok tenkt mitt om hvordan ledelsen forholdt seg til konflikter, mobbing og psykisk utestengelse.

[Guybrush]

Mellomlederstillinger har dessverre en tendens til å tiltrekke seg veldig mye middelmådige personer med store komplekser. En undersøkelse viste vel faktisk også at antallet sosiopater var meget høyt blant disse.

Årsaker bruker være redsel (man frykter at personen kan overgå en selv og forsøker fryse den ut og gjøre denne til persona non grata), hevn (personen har gjort/sagt noe som lederen reagerte veldig på men velger en feig løsning uten direkte konfrontasjon - muligens fordi reaksjonen ikke har hold i noe logisk), sjalusi (personen har noe lederen ønsker - det kan være utseende, det kan være evner, sosialt samvær etc).

Beste er å konfrontere denne åpenlyst med det, avkle den forann alle slik at h*n blir svar skyldig og andre blir oppmerksom på oppførselen. Evt gå over hodet på personen. Ofte kan løsningen dog være en stilletiende våpenhvile hvor man får et noe anstrengt forhold som virker veldig kunstig. Ikke alle takler dette.

Skikkelig barnehageoppførsel.

[AnonymBruker]

Hva kan man si om denne måten å utføre sitt lederansvar på?

Bør vedkommende i det hele tatt ha et lederansvar?

Første reaksjon er selvsagt et klart nei!

Og det er nok uansett det som blir konklusjonen. Men det behøver ikke bare bety at sjefen er en dårlig leder. Det kan ligge mye rart under her, og situasjonen kan være kompleks- uansett er det ikke noe som gir et positivt bilde av arbeidsmiljøet, og sjefen burde nok ha funnet andre måter å løse problemene på.

Jeg har selv hatt en sjef som unngikk meg etter beste evne. Det kunne gå mange dager mellom hver gang vi møttes, og vi hadde ikke noe stort lokale. Den eneste grunnen til det var at jeg var veldig overarbeidet, blant annet med å gjøre hans jobb, og han syntes det var ubehagelig å bli minnet på det.

Enig med Guybrush: mellomledere kommer ofte i litt for mange former og fasonger. De fleste mellomlederne jeg har hatt, blant annet sjefen som unngikk meg, fikk stillingen nærmest som en takk for lang og tro tjeneste, uten å være det dugg kvalifisert. Det er klart det blir mye rart da...

Uansett: en som overses på arbeidsplassen = ikke bra. Enten elendig sjef, eller mobbing, eller andre underliggende problemer som garantert ikke er bra for arbeidmiljøet (den oversette personen er kontorets ubestridte sutrekopp og bitterkjerring, for eksempel...)

Anonym poster: 9a5908eceaa79a72e764e26e1434d5b4