Dere som har mistet dyr..

[Lillah]

Hei!

Dere som har mistet dyr, hvor lang tid tok det før den værste sorgen gikk over?

Måtte avlive hunden min natt til lørdag... Han ble akutt syk (hjertet), og hadde vært i fin form hele dagen, men ble dårlig når han var ut å gikk kveldstur på kvelden...

Jeg fikk han når jeg var 13 år gammel, og han har vært min aller beste venn! Det siste 1.5 året bodde jeg ikke sammen med han. Han bodde hjemme hos foreldrene mine, pga. både jeg og samboer har astma og allergi.. (bodde bare 5 minutters kjøretur unna, så så han jo ofte allikevel).

Og nå er han død! Han ble 14 år gammel, men alt skjedde så brått... Gikk fra å være tilsynelatende frisk til å være død på 5 timer!!

[Rosadotten]

Uff, kondolerer så mye <3

Jeg elsker dyr, ser på hver og en av dem som et spesielt familiemedlem, så jeg tar slike ting kanskje uvanlig tungt.. Det kan gå nesten 1 år eller mer, og jeg kan fremdeles gråte av tanken, men den verste sorgen pleier å gi seg etter et par mnd da man begynner å tenke fremover.

Har du flere hunder eller dyr? Hvis ikke så kunne du kanskje skaffet deg flere. Jeg mener ikke å erstatte, selvfølgelig ikke <3 Men når man er vant til å ha en klengete hårball rundt seg, så kan det føles veldig tomt om det ikke er noen andre der.

[Sugerøret]

Det gjør forferdelig vondt! Kondolerer så mye

Jeg mista førstemann da jeg var 16, men det stikker litt ennå 24 år etterpå.

Den første tiden surret jeg rundt og alt var veldig sårt og vondt.Men det blir bedre,sakte sakte.

Eneste vonde med å ha dyr,er nå de blir syke eller dør. Resten er så berikendes

[Lillah]

Takk

Jeg hadde bare denne ene hunden. Har hatt hamster og fisk tidligere, men når de døde følte jeg ingen sorg (hadde jo ikke den samme tilknytningen til de), men nå når hunden min er død er alt bare svart!! Dette er det værste jeg noensinne har opplevd. Han var så snill og god Og alt skjedde så fort, så jeg føler ikke at jeg fikk tatt ordentlig farvel med han... Det skjærer virkelig i hjertet!

Foreldrene mine ringte meg etter han hadde blitt syk, og da drog jeg opp til de med en gang.. Og jeg fikk tilbringt de 2 siste timene av livet hans, sammen med han, men han var jo så syk.... Og jeg var i sjokk, så fortalte han ikke engang at jeg var glad i han der han lå! - Og nå er det for sent! Satt å klappet på han hele tiden, og ga han et nuss på nesa.

Noe nytt dyr er ikke aktuelt, i og med at jeg er allergisk.. Var ikke det når vi skaffet oss hunden, men er blitt det de siste 3-4 årene.

Alt er bare svart.. Tenker på han hele tiden.. Får ikke sove om natten, gråter konstant nesten.

Har masse fine minner om han, pluss bilder og videoer, men jeg får jo aldri klappet han igjen, aldri mer snakke med han, kose med han osv...

Mamma klipte av noen håtuster av han, som jeg har lagt i et skrin.. Jeg får tilbake asken etter han når han er blitt kremert.. Men jeg får aldri mer se han i live...

.

[TinyB]

Kondolerer, føler med deg Jeg kan fortsatt få tårer i øynene av å tenke på katten min som måtte avlives for fire år siden på grunn av sykdom. Den første tiden etter at hun døde var helt grusom, men det gikk bedre etterhvert. Et halvt år etter hun døde følte jeg lysten på et nytt kjæledyr

[Capricorn]

Ikke for å ta motet fra deg, men det kan ta tid. Mitt beste råd er å få det ut. Jeg hadde det helt JÆVLIG i et par uker fordi jeg ikke gråt. En kveld satt jeg meg ned å så på film av han og da kom det. Følte meg mye bedre dagen etter.

Det tok flere år før jeg klarte å ta til meg nytt dyr, men det ble enda bedre da jeg fikk det. Så om du finner et dyr allergien din kan tåle så anbefaler jeg det. Det er utrolig hva en pelsdott kan jage bort av vonde følelser

Lykke til og ta en dag av gangen. Du har masse minner. Spar på dem.

[AnonymBruker]

Jeg vil si kanskje 1,5 år..

Katten min ble brått revet fra meg da hun såvidt var 1 år gammel, hun fikk en skade, og vi måtte ta valget å avlive henne da hun lå på operasjonsbenken og legen fant ENDA en komplikasjon, indre skade, som de ikke hatte sett ordentlig på det andre vet.kontoret.

Alt var så usikkert, operasjon, flere operasjoner, oppfølging, dra med til veterinæren for ettersjekker lenge etterpå, måtte bli stengt inne i flere mnd, smerter, medisiner osv. Katter skjønner ikke at vi gjør sånt for å være snille, og vi bestemte at det ble for mye, at det ikke var verdt det for henne.

Det var tungt. Mye anger i ettertid, skyldfølelse, ekstremt savn (hadde sett katta bli født, hadde et nært bånd), følte meg fæl, men samtidig var det det rette.

Jeg har også mistet et dyr som var 12 år, døde av naturlig hjertesvikt. Det var vondt, men ikke på samme måten.

Det å miste et ungt dyr i ulykke synes jeg var verre enn å miste et dyr som hadde fått leve livet ut og som døde av hjertesvikt. Sørger enda over hunden, men vet at det ikke var noe å gjøre, han fikk bli gammel, så tenker på de gode minnene.

Anonym poster: 9620b61f4287c0e5f7b510992b5a09ed

[Brimi]

Jeg har mistet 3 dyr. Den første måtte vi avlive pga for stort hjerte, husker jeg gren den første kvelden. Men jeg hadde alvorlig depresjon på den tiden, så husker ikke så mye om hvor lenge det tok før sorgen gikk over. Kjenner det stikker litt i hjertet når jeg tenker på han idag 6 år etter. Den andre måtte vi avlive pga sterk HD. Samme her, husker ikke hvor lenge pga depresjon.

Den verste sorgen var da jeg måtte avlive hesten min. Jeg var kronisk syk, hesten var syk( et eller annet galt ved bekkenet), vært hos mange eiere , jeg hadde ikke råd til å ha hesten, hun flyttet mange ganger iløpet av hennes 8 år og hun var til dels mannevond. Slet mye lenge og det er det siste året(igår var det to år siden ) jeg har begynt å bli bedre. Jeg reddet henne fra avliving og så to uker etter må jeg avlive henne :'-(

Det blir bedre med tiden. Den første tiden er ufattelig vond, men etterhvert går det bedre!

[Mynona]

Misten min kjære hund for 2,5 år siden og jeg gråter fortsatt når jeg tenker på henne. Føler ikke en sorg i hverdagen, men nå som jeg tenker på henne renner tårene.

Husker ikke hvor lang tid det tok før det gikk greit i hverdagen. Men det tok omtrent like lang tid som når jeg mister et menneske jeg er glad i tror jeg. Jeg var forsåvidt forberedt på det. Hun var 14 år og helsen ble dårligere gradvis, men herregud så tungt å ta den avgjørelsen.

[BaronesseB]

Jeg føler med deg. Jeg husker jeg spurte min bestemor om akkurat det samme spørsmålet da vår hund døde etter kort tids sykeleie, hun sa brutalt : "aldri". Det er nok noe sannhet i det. Men den verste sorgen gikk gradvis over og etterhvert klarte det og gå litt tid mellom tankene på hunden. Nå er det snart to år siden og vi har en ny hund som vi er blitt veldig glad i. Men jeg savner han enda og går på graven hans ofte. Men da vi fikk en ny hund visste jeg at jeg hadde kommet meg videre og ut av sorgen, selv om savnet er der enda. Lykke til. Med tiden vil du føle mindre sorg.

[Lillah]

Tusen takk for svar alle sammen. Trist å lese om alle dere andre som har mistet dyrene deres også

For meg er det uaktuelt med en ny hund, jeg har hatt 1 - og han var verdens beste, ingen kan erstatte han!

Venter baby om 5 uker, så jeg får jo noe annet å tenke på da.. Men jeg er redd sorgen over min kjære hund skal ødelegge litt av gleden ved det å bli mor. Alt er bare svart nå... Jeg kommer aldri til å glemme han, men jeg er redd for at tapet over han skal påvirke familieforøkelsen.

[Anciol]

en stund etter den forrige hunden min fikk epilepsianfall, som lammet henne og vi måtte kjøre den tunge veien til dyrlegen og gi henne en siste sprøyte.

Jeg og faren min satt og grein en lang stund, 5 dager senere kom min nårværende hund som den gang var 3 år til oss fordi eieren hadde mishandlet den på det groveste og den trengte nytt hjem. Han lindret sorgen vår en hel del:) og siden har han bodd og fått det godt hos oss, han fikk vår gamle hund sine ting.

Men fortsatt merker jeg et stikk i hjertet når noen nevner min gamle hund sitt navn og bildene vi har av henne!

Endret 13. november 2012 av Anciol

[Lillah]

en stund etter den forrige hunden min fikk epilepsianfall, som lammet henne og vi måtte kjøre den tunge veien til dyrlegen og gi henne en siste sprøyte.

Jeg og faren min satt og grein en lang stund, 5 dager senere kom min nårværende hund som den gang var 3 år til oss fordi eieren hadde mishandlet den på det groveste og den trengte nytt hjem. Han lindret sorgen vår en hel del:) og siden har han bodd og fått det godt hos oss, han fikk vår gamle hund sine ting.

Men fortsatt merker jeg et stikk i hjertet når noen nevner min gamle hund sitt navn og bildene vi har av henne!

Slet hunden din med epilepsi før den døde?

Når jeg så det siste "anfallet" til hunden min, så minte det meg om gtk anfallene som mennesker får.. Men han har ikke hatt epilepsi tidligere, så vet ikke om det var det..

[Anciol]

Det siste året hun levde begynte epilepsianfallene , noe som egentlig er rart, så vi har i ettertid lurt på om hun hadde hjernesvulst eller noe, fordi hun ble mannevond mot alle untatt meg og pappa!

[Lillah]

Det siste året hun levde begynte epilepsianfallene , noe som egentlig er rart, så vi har i ettertid lurt på om hun hadde hjernesvulst eller noe, fordi hun ble mannevond mot alle untatt meg og pappa!

Huff da

[Mynona]

Når babyen kommer så kommer du nok til å være i lykkerus, så da kommer du nok over det verste av sorgen vil jeg tro.

[Gjest Mikako]

Så trist å høre om hunden din!

Pusen vår ble påkjørt forrige uke. Han ble truffet i hodet, og han levde fortsatt da jeg fant ham. Jeg holdt rundt ham til jeg kjente at hjertet sluttet å slå.

I ettertid har jeg hatt problem med både søvn og mat, og tenker på ham hele tiden. Jeg ser etter ham gjennom vinduet og venter på at han skal komme springende for å hilse på meg når jeg kommer hjem fra jobb. Det kommer nok til å gå lenge før jeg slutter å tenke på ham hver dag..

[Capricorn]

Så trist å høre om hunden din!

Pusen vår ble påkjørt forrige uke. Han ble truffet i hodet, og han levde fortsatt da jeg fant ham. Jeg holdt rundt ham til jeg kjente at hjertet sluttet å slå.

I ettertid har jeg hatt problem med både søvn og mat, og tenker på ham hele tiden. Jeg ser etter ham gjennom vinduet og venter på at han skal komme springende for å hilse på meg når jeg kommer hjem fra jobb. Det kommer nok til å gå lenge før jeg slutter å tenke på ham hver dag..

Uff, det er min store skrekk . Bakdelen ved å ha utekatt.

Klem til deg

[Lillah]

Så trist å høre om hunden din!

Pusen vår ble påkjørt forrige uke. Han ble truffet i hodet, og han levde fortsatt da jeg fant ham. Jeg holdt rundt ham til jeg kjente at hjertet sluttet å slå.

I ettertid har jeg hatt problem med både søvn og mat, og tenker på ham hele tiden. Jeg ser etter ham gjennom vinduet og venter på at han skal komme springende for å hilse på meg når jeg kommer hjem fra jobb. Det kommer nok til å gå lenge før jeg slutter å tenke på ham hver dag..

Off, så utrolig trist.. Fikk helt frysninger nå!! Ble han gammel da?

Ja, det skjønner jeg.. Har det akkurat på samme måte selv. Klarer knapt å spise, og kveldene er aller værst, blir liggende å bare tenke på han..

Kondolerer med kattepusen din

[Pene sko...]

Hunden døde da jeg var 12 år. Det tok en sommer.