Blitt lurt

[Gjest Snuppi]

Ja om jeg bare får slippe å bruke den kondomen, så vil jeg være komlett! Jeg driter i den jævla kondomen! Det jeg bryr meg om er at ei kjerring kan voldta meg mens jeg ligger full og hjelpesløs på en sofa, få barn og få meg til å betale barnebidrag i 18 år. Loven sørger for at menn blir offer for sånne skrekkhistorier! Skjønner du ikke det?! Det er derfor den må endres!

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Jeg skjønner at du er helt på viddene,

Det er ikke voldtekt av menn denne tråden handler om.

Vennligst vær såpass voksen at du klarer å respondere på trådens innhold.

Loven kommer aldri til å bli endret så lenge vi har demokrati i Norge.

Du er pent nødt til å forholde deg til dagens lovverk som gjelder innenfor trådens tema!

Helsediriktoratet burde tatt seg en tur innom KG av og til.

Det er de som er ansvarlig for å opplyse folket.

Har en kunnskap om hvordan mennesker formerer seg og prevensjon, skal dette være nok til at individet klarer å ta en korrekt avgjørelse.

Altså forebygge slik at en unngår å havne i slike situasjoner.

Jeg har kunnskap om sex og konsekvenser, jeg handler deretter.

Jeg beskytter meg mot graviditet.

Kunnskap gir makt, sies det.

Du har ingen kunnskap om dette. Du kommer derfor med flåsete innlegg som ikke hører hjemme noen steder.

Men vet du hva?

At du er en taper uten kunnskap, er ditt problem.

Jeg menger meg ikke med mennesker som er på apestadiet.

Lykke til i livet, du kommer til å trenge det!

Endret 14. november 2012 av Snuppi

[AnonymBruker]

Det Waco mener at kvinnen skal ikke bestemme over egen kropp, den makten er det mannen som skal ha!

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[waco]

Hvis jeg vil ta abort og mannen ikke. Hva da?

Hvis jeg vil beholde og mannen ikke. Hva da?

Hallo, om du vil ta en abort så er det vel bare å forklare mannen din at abort er viktig for deg, så kan du heller gjøre en gjentjeneste mot ham i fremtiden. Det å være venner er viktigst for meg.

Om du vil beholdet barnet ditt må da vel du så gjerne få lov til det? Jeg har ingen innvendinger mot dette her.

Faktisk når jeg tenker meg om så har jeg måtte tåle ganske mye sjikaner og mobbing av flertallet damer her, dere er ikke særlig demokratiske av dere når dere lager hakkekylling ut av de som stiller spørsmål angående rettferdighetssansen deres.

Jeg stoler på en kvinne når jeg har sex med henne, og jeg håper hun stoler på meg. Den eneste måten å kunne bevise dette her på er å være der for henne i nødens stund. Ved å gjøre min handling til delaktig i hennes dersom hun ønsker abort betyr at hun da vil verdsette mine handlinger.

Idag finnes det ingen metode og belønne en manns oppførsel og gode hensikter. Det er som jeg sier, jeg vil at vi skal være enige! Om ikke får jeg psykiske problemer og føler meg overkjørt!

[AnonymBruker]

Så lenge menn har muligheten til å tvinge en graviditet på damen mot hennes vilje, så er det nødt til å være slik at damen har rett til å ta abort mot mannens vilje.

Så lenge menn har muligheten til å påtvinge damen Morsfølelser mot hennes vilje (det er nemlig slik at de ofte oppstår ganske så automatisk ved en graviditet, uavhengig av forhistorien), så må det også være slik at damen har rett til å beholde barnet mot mannens vilje.

Alt annet setter oss tilbake til steinalderen, der Sædgiveren sitter med all makt, og Mottaker ikke har noe annet valg enn å akseptere det som blir påført hennes kropp.

Helt rettferdig blir det riktignok aldri - men noe bedre kompromiss greier jeg ikke se.

Leste du det jeg skrev om morsfølelse og placebo? Overså du det med vilje? Så lenge noen kvinner må vente til vannet går før de skjønner at de er gravide er det beis nok på at den morsfølelsen er placebo og skapt av vissheten og forventningene rundt det å være kommende mor. Den er ikke biologisk, og når den ikke er det betyr det at farsfølelsen for fosteret kan være like sterk.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[Gjest Vampen]

Det er stort sett alltid du som har forkvaklede tolkninger av ting og argumenterer som en trassig unge og står på ditt uansett, uansett tema egentlig.

Men vær så god. Kom i ren vampenstil med en hånlig kommentar igjen å samle noen plusser, så det hvertfall ser ut som du har rett. Takk for meg.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne.. Men jeg skal glatt ignorere forsøkene på personangrep, og se på det du faktisk skriver ellers.

Men for å komme til sak. At kvinner kan få vannet til å gå uten at de i heletatt vet at de er gravide viser at de følelsene mor knytter til fosteret er knyttet til forventningene og vissheten om å bli mor. De er ikke hormonelle eller forankret i hennes biologi. Det betyr også at de følelsene menn har rundt dette fostere er potensielt like sterke selv om de ikke er gravide. Kvinner har rett og slett ikke mer følelser i sving fordi de bærer barnet og at barnet er i deres kropp. dette handler i høyeste grad om ønsker, bevisthet og forventninger til det å bli forelder. Og den som føler sterkest er ikke kjønnsbasert.

Har jeg på noe som helst tidspunkt hevdet at følelser i forhold til et ufødt barn er kjønnsbasert? Man har menn som knytter seg tidlig til et ufødt barn, og man har også gravide kvinner som sliter med det. Jeg har aldri hevdet noe annet. Og selvfølgelig kommer en del av følelsene av visshet og forventninger. Både for mor og far. Man ser jo det samme i forbindelse med feks sorg etter dødfødsel, at mye av sorgen dreier seg om sorgen over det man har forventet, det som skulle ha vært og alt som ikke ble. I forbindelse med dødfødsel er faktisk også en av MINE personlige kampsaker at fars sorg må få større fokus. De fleeste menn jeg har snakket med har allikevel forklart at de selv opplever at det er en forskjell, på mor og fars sorg. Det betyr ikke at den ene er større enn den andre, men at barnet som ufødt er mer virkelig for mor, som er den som har den fysiske kontakten, i form av å kjenne spark, bevegelse, bevegelsesmønstre ect. Far opplever svangerskapet utenfra, og sorgen ved tap av et barn går derfor ofte i retning av sorgen over ikke å ha fått blitt kjent med barnet. Det blir noe av det samme med svangerskap. Kvinnen er den som er gravid, og som kjenner kroppen endre seg, hormonene komme ect., i motsetning til far som spesielt i første del av svangerskapet opplever det meste utenfra eller gjennom mor. Jeg er som sagt enig i at mange av følelsene dreier seg om visshet og forventninger, men jeg tror ikke det er alt. behovet for å forsvare avkom ligger i oss, mann og kvinne, fra naturens side. Dette ser man f.eks også i frykten for at noe skal gå galt, som mange gravide sliter med, eller de tingene gjør for å beskytte barnet, i form av å ta vare på egen helse, spise sunt, kutte ut ting som kan skade det ufødte barnet, ect. Må man vite om graviditeten for at dette skal skje? Ja, på samme måte som man må ha et barn for å kjenne behovet for å beskytte det barnet på alle mulige måter. Eller befinne seg i det man oppfatter som fare for å kjenne overlevelsesinnstinktet. Det betyr ikke at følelsene ikke er reelle, eller viktige.

Vi velger da å overse disse følelsene til menn i bildet og lar kinner ha råderett over fosterets sjebne. Jeg gjentar, følelsene til menn er helt irrelevante. Det sier loven, det sier vi alle. Selv om disse følelsene etter alt og dømme er potensielt like sterke.

Nei, det gjør VI ikke. Jeg har sympati med menn når det gjelder både å bli uønsket far, og når de opplever at en kvinne tar abort mot deres vilje. Og jeg har ingen verdens problemer med å akseptere er følelsene er like sterke. Det JEG etterlyser, er løsninger som er mulig å gjennomføre i praksis.

Dette forandre ganske mye på de følelsesargumentene som legges til grunn for råderetten over fosteret, skjønner du det? Det viser hvor dårlig argument det er at abort for eksempel er så tøft. Det er tøft, fordi vi har forventninger om at det er tøft. Men mye annet i livet er tøft. Som å få et barn mot sin vilje osv. Som å miste et barn. Ting som gjør at menn er 8 ganger sø høyt representert på selvmorsdstatistikken

.

Nei. Det du ikke forstår er at mennesker er forskjellig. For noen er abort enormt vanskelig følelsesmessig. Om jeg skal være personlig, så har jeg tatt abort. (Ja Waco, med fars konsensus) For MEG var ikke det en en enorm påkjenning følelsesmessig. Det er en kjip avgjørelse og opplevelse, men de fysiske plagene var verre enn de emosjonelle. For MEG. Men det er mange faktorer som spiller inn i hvor tøft det er for individet. En ting er feks verdier og egen tro. Jeg personlig er av den oppfatning at et foster før uke 12 fortsatt er såpass lite utviklet at jeg ser på det som starten på det som kan bli et liv, kontra et fullverdig og ferdig liv. Det er allikevel mange som er uenig med meg i det, basert på både religion og sekulær overbevisning. Og jeg har full forståelse for at tanken på abort er mye tøffere følelsesmessig for noen som anser abort for å være drap, enn for det var for f.eks meg. I tillegg er vi forskjellige i hva vi har opplevd, og hvordan vi "er". Jeg har opplevd ting som er mye tøffere enn en abort, det former mitt personlige forhold til hva en abort innebærer emosjonelt. De med andre erfaringer enn meg, eller samme erfaring med annet syn, opplever det annerledes.

Kort sagt, mennesker er forskjellig. Man kan ikke konkludere med at en abort ER emosjonelt tøft eller ikke i seg selv, det er forskjellig for forskjellige mennesker. For noen går det greit, for andre går det absolutt ikke greit. Samme argument, det er tøft fordi man forventer at det skal være tøft, har blitt brukt i forbindelse med dødfødsler. Det er også BS. Det viser seg nemlig at det også opplevdes som tøft i en tid hvor forventningen var at man skulle komme seg over det i rekordfart.

At menn er høyere representert på selvmordsstatestikk er trist, men ikke nytt. Og å hekte det opp mot denne saken, uten noe som sier noe om det ER en kobling og hvor hyppig koblingen er, er å bagatellisere andre faktorer som gjør at menn er overrepresentert på selvmordsstatestikk.

Vær så god. Ignorer arrogant det jeg sier til deg en gang til og kom med humbugget ditt og dikteringene dine engang til, og nekt å innse det at følelser til menn her er like viktige, eller uviktige som kvinners. velg å se på ting på din sexiste måte, vær så god. Men jeg har hvertfall data som støtter mine argumenter. Hvor er dine?

Jasså? Hvor ER dine data?

Så lenge menns føleser blir komplett oversett i disse sakene, samtidig som vi kan mer eller mindre bevise at kvinenr ikke er følelsesmessige overlegne på noen måte, så er det helt håpløst å bruke følelser og morens følelser som argument for at menn ikke skal ha samme angrerett som kvinnene.

Igjen, jeg overser ikke menns følelser, jeg spør om realistiske forslag til endringer, og at man kutter ut den verste kriseporpagandaen som man ikke kan underbygge eller bevise. Og har jeg brukt mors følelser som argument i noen retninger? Mitt dilemma er som følger, man kan ikke tvinge noen til å gjennomgå et medisinsk inngrep mot sin vilje, og man kan ikke tvinge noen til å gjennomgå et svangerskap mot sin vilje. Om man ser bort ifra de etiske problemene med dette, så hadde det sansynligvis også ført til andre problemer. Kvinner som har blitt uønsket gravide i tider eller land hvor man ikke har lov til å ta abort, har forsøkt å gjøre det uansett. Med fare for liv og helse. Jeg tviler på at viljen til å strekke seg langt for å unngå en uønsket abort er mindre.

Så, når man da har en situasjon hvor mor ønsker å beholde, far ikke ønsker, og man ikke kan tvinge mor til å avbryte, så ligger MITT hensyn først og fremst hos barnet. Som er den uskyldige parten. Et lands lovverk kan ikke uten videre nedprioritere barnet, til fordel for hensynet til foreldrenes uforsiktighet eller uenighet. Og her må du skille snørr og bart. For meg PERSONLIG, så er tanken på å få et barn som ikke r ønsket av far, utenkelig. Også med tanke på hensyn til barnet. Men regelverket bør fortsatt gå i favør av den svakeste part, som ikke selv har tatt valg som har ført til konsekvensene. Og det er barnet. Voksne mennesker bør først og fremst tenke forebygging, så de slipper å havne i situasjonen i utgangspunktet. Uavhengig av om det innebærer smart valg av partner, prevensjon eller sølibat. Vi som voksne kan forebygge. Oppstår fortsatt den uheldige situasjonen at man blir uønsket gravid, og foreldrene ikke er enig, så bør hensynet gå i retning av å sikre det fødte barnet.

Og når da logikk og fakta er i menns favør her framstår du, kanskje ikke i dine medsøstres øyne, men i hvilket som helst frihetskjempende, rettferdighetskjempende, rasjonelt, vitenskaplig og naturlig sinn som arrogant, trangsynt og regelrett urettferdig og selvisk. Men det spiller vel ingen rolle om du har flertallet i ryggen. Placebo sitter dessverre sterkt i oss, og følelsen av å ha flertallet i ryggen er ofte det samme som å føle at en har rett, men det har du faktisk ikke. Jeg vet det, det vet også du om du gidder å åpne sinnet ditt litt.

Takk, men sinnet mitt er allerede åpent.

[Sweet77]

Leste du det jeg skrev om morsfølelse og placebo? Overså du det med vilje? Så lenge noen kvinner må vente til vannet går før de skjønner at de er gravide er det beis nok på at den morsfølelsen er placebo og skapt av vissheten og forventningene rundt det å være kommende mor. Den er ikke biologisk, og når den ikke er det betyr det at farsfølelsen for fosteret kan være like sterk.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Jeg er mor selv. Og morsfølelsen kom før jeg en gang var klar over at jeg var gravid - det var for øvrig ikke planlagt og kom som en veldig hyggelig overraskelse.

Placebo my ass, man knytter seg til det lille vesenet, det kryper inn i hjertet ditt og det er lite man får gjort med det - så kan du sitte og teoretisere deg blå for min del.

Ja, fedre har også følelser, men i motsetning til morens er de nok knyttet til foventning, all den tid det skjer utenfor hans kropp. Får han ikke vite om grviditeten vil han ikke ha en eneste følelse - i motsetning til moren, som ikke kan unngå det.

Å late som du ikke skjønner det virker bare for dumt.

[AnonymBruker]

Go vampen, go vampen, go vampen!

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[Gjest Snuppi]

Det Waco mener at kvinnen skal ikke bestemme over egen kropp, den makten er det mannen som skal ha!

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

Ja, han får slenge inn en søknad, da han er en stor fan av enighet og søknad.

Får bare håpe at han blir enig med seg selv om hvor denne søkanden skal sendes.

Endret 14. november 2012 av Snuppi

[AnonymBruker]

Jeg er mor selv. Og morsfølelsen kom før jeg en gang var klar over at jeg var gravid - det var for øvrig ikke planlagt og kom som en veldig hyggelig overraskelse.

Placebo my ass, man knytter seg til det lille vesenet, det kryper inn i hjertet ditt og det er lite man får gjort med det - så kan du sitte og teoretisere deg blå for min del.

Ja, fedre har også følelser, men i motsetning til morens er de nok knyttet til foventning, all den tid det skjer utenfor hans kropp. Får han ikke vite om grviditeten vil han ikke ha en eneste følelse - i motsetning til moren, som ikke kan unngå det.

Å late som du ikke skjønner det virker bare for dumt.

Det finnes folk som har født uten å vite at de har vært gravid. Det at du sier at morsfølelsen kom med en gang du fikk vite det demonstrerer akkurat poenget mitt. Du hadde hatt den samme følelsen om noen fortalte deg at du var gravid også, eller testen sa det, uten at du var det. Så det er i høyeste grad placebo, og en følelse menn kan kjenne like mye på. Selv om barnet er i din kropp, vil faren kunne tenke på både deg og barnet når han er på jobb, kjører bilen, sitter vedsidenav i sofaen, stryker på magen osv. Denne følelsen trenger ikke være sterkere eller mer unik for moren.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[AnonymBruker]

Det finnes folk som har født uten å vite at de har vært gravid. Det at du sier at morsfølelsen kom med en gang du fikk vite det demonstrerer akkurat poenget mitt. Du hadde hatt den samme følelsen om noen fortalte deg at du var gravid også, eller testen sa det, uten at du var det. Så det er i høyeste grad placebo, og en følelse menn kan kjenne like mye på. Selv om barnet er i din kropp, vil faren kunne tenke på både deg og barnet når han er på jobb, kjører bilen, sitter vedsidenav i sofaen, stryker på magen osv. Denne følelsen trenger ikke være sterkere eller mer unik for moren.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Selvfølgelig er den mer unik for den som bærer barnet. HAr du hørt utrykket: En mor er en mor fra den dagen hun er gravid, mens en far er en far fra den dagen barnet er født? Det handler om følelsesmessig tilknytning. Du blir kjent med barnet. Du kjenner hvordan det vokser inn i deg, hvert spark, hver bevegelse. Det er på en helt annen måte enn hva dere menn klarer å forestille dere, og det er en sterk tilknytning for mange. Du kan argumentere så mye du vil om dine fantasier på dette temaet, men det forandrer ikke på at biologien er annerledes mellom oss.

Det

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[Gjest Snuppi]

Det finnes folk som har født uten å vite at de har vært gravid. Det at du sier at morsfølelsen kom med en gang du fikk vite det demonstrerer akkurat poenget mitt. Du hadde hatt den samme følelsen om noen fortalte deg at du var gravid også, eller testen sa det, uten at du var det. Så det er i høyeste grad placebo, og en følelse menn kan kjenne like mye på. Selv om barnet er i din kropp, vil faren kunne tenke på både deg og barnet når han er på jobb, kjører bilen, sitter vedsidenav i sofaen, stryker på magen osv. Denne følelsen trenger ikke være sterkere eller mer unik for moren.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Hvor får du all denne infoen din fra?

Spør din mor om hva hun følte.

Jeg skal love deg at din far ikke opplevde svangerskapet på samme måte.

Det er faktisk umulig!

Snakk om å servere tullehistorier.

Endret 14. november 2012 av Snuppi

[AnonymBruker]

Hvor får du all denne infoen din fra?

Spør din mor om hva hun følte.

Jeg skal love deg at din far ikke opplevde svangerskapet på samme måte.

Det er faktisk umulig!

Snakk om å servere tullehistorier.

Åh gud. All den informasjonen du lesser ut ser ut til å komme fra alt du leser fra vg, ser på tv, har hørt fra mammaen din osv. Les litt forkning, bruk hode litt selv å les nyheter fra andre steder enn vg.no. Og slutt å fortell meg at det du ikke har greie på er tull. Voks opp.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[AnonymBruker]

Åh gud. All den informasjonen du lesser ut ser ut til å komme fra alt du leser fra vg, ser på tv, har hørt fra mammaen din osv. Les litt forkning, bruk hode litt selv å les nyheter fra andre steder enn vg.no. Og slutt å fortell meg at det du ikke har greie på er tull. Voks opp.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Du burde høre på dine egne tips

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[Gjest Snuppi]

Åh gud. All den informasjonen du lesser ut ser ut til å komme fra alt du leser fra vg, ser på tv, har hørt fra mammaen din osv. Les litt forkning, bruk hode litt selv å les nyheter fra andre steder enn vg.no. Og slutt å fortell meg at det du ikke har greie på er tull. Voks opp.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Du er ikke kvinne, du kan ikke uttale deg.

Jeg leser nyheter på VG, da jeg er samfunnsorientert.

Men dette leser du ikke om på VG nei...

Du burde kanskje lest noen fagbøker, pratet med mennesker som har mer erfaring enn deg osv

Alt du gjør for oppmerksomhet lille gutt.

[AnonymBruker]

Du er ikke kvinne, du kan ikke uttale deg.

Jeg leser nyheter på VG, da jeg er samfunnsorientert.

Men dette leser du ikke om på VG nei...

Du burde kanskje lest noen fagbøker, pratet med mennesker som har mer erfaring enn deg osv

Alt du gjør for oppmerksomhet lille gutt.

På samme måte som at du ikke er mann og ikke kan uttale deg om hva menn føler rundt dette. Eller på samme måte som at du kanskje ikke har vært gravid, og da er kvinnekortet like ubrukelig. Eller på samme måte som at du for eksempel var gravid x-antall uker før du fant det ut og hadde null morsfølelse overhode.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[AnonymBruker]

Jada, og det er gravide som aldri har kjent et spark før også. Det å tro at man har monopol på følelsene bare fordi barnet er inni deg er tullete og ulogisk. Den følelsen kommer isåfall av helt andre ting. Som forventninger, innstillinger osv. På samme måte som at noen tror at forholdet deres plutselig har fått en enda høyere verdi fordi de gikk gjennom symbolsk ekteskap. Alt dette er placebo og dypt forankret i symbolske verdier mennesker har påstatt seg selv og andre.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Endret 15. november 2012 av MissStiles

[Gjest Vampen]

Jada, og det er gravide som aldri har kjent et spark før også. Det å tro at man har monopol på følelsene bare fordi barnet er inni deg er tullete og ulogisk. Den følelsen kommer isåfall av helt andre ting. Som forventninger, innstillinger osv. På samme måte som at noen tror at forholdet deres plutselig har fått en enda høyere verdi fordi de gikk gjennom symbolsk ekteskap. Alt dette er placebo og dypt forankret i symbolske verdier mennesker har påstatt seg selv og andre.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Nei. Det er ikke placebo. At følelsene kommer MED vissheten betyr ikke at de ikke er reelle. Det er mange instinkter og følelser som er situasjonsbetinget. Det betyr ikke at en part har "monopol på følelser". Men jeg tror følelsene til mor og far, i retning av et ufødt barn, er forskjellig. Det du ikke forstår er at forskjellig betyr ikke at den ene er mer viktig enn den andre. Begge følelser er like viktig, men da rollene er forskjellig, så er det ikke så rart at opplevelsen, følelsene og situasjonen også oppleves forskjellig.

[AnonymBruker]

Ja, kvinnen blir knyttet til barnet gjennom graviditeten på en helt annen måte enn far. Men far har også 9 måneder på å omstille seg, tenke annerledes, snakke med noen. Men mennene i denne tråden har jo bestemt seg allerede før barnet er unnfanget at det er uønsket og at de vil aldri bli knyttet til det. Vanskelig å syns synd på dere når dere ikke engang er villig til å gjøre et forsøk på å knytte dere til det barnet som dere tross alt var med på å skape.

Nå er du bare ute etter å provosere. Jeg og flere andre har gjentatte ganger argumentert for begge sider, og balansert det ene mot det andre. Men jeg har faktisk ikke fått et svar på et eneste av dem. Ergo får jeg inntrykket av at dere ikke egentlig er interessert i saklighet, og da betrakter jeg dere deretter.

Dere finner et innlegg som provoserer dere, og angriper dette. Så fylles side opp og side ned med drittslenging dere i mellom, og til slutt konkluderer dere med at "alle er sånn eller sånn". Vet ikke hva som forundrer meg mest; at dere gidder, eller at dere ikke ser at dere skaper deres egne "fiender".

Noen av de flotteste menneskene jeg kjenner har flere sagt at det ikke finnes dårlige mennesker, bare de som er misforståtte og som kanskje trenger litt veiledning.

Man er selv slik man oppfatter andre.

Anonym poster: c01f809a25f2f15c0c39d25871f4861f

[Gjest Eurodice]

Nei. Det er ikke placebo. At følelsene kommer MED vissheten betyr ikke at de ikke er reelle. Det er mange instinkter og følelser som er situasjonsbetinget. Det betyr ikke at en part har "monopol på følelser". Men jeg tror følelsene til mor og far, i retning av et ufødt barn, er forskjellig. Det du ikke forstår er at forskjellig betyr ikke at den ene er mer viktig enn den andre. Begge følelser er like viktig, men da rollene er forskjellig, så er det ikke så rart at opplevelsen, følelsene og situasjonen også oppleves forskjellig.

Jeg beundrer deg, Vampen, for at du orker å delta i denne ørkesløse diskusjonen med bitre, forurettede menn som har kjørt seg fast i et spor. Den har sklidd aldeles ut.

[AnonymBruker]

Og da svarer jeg for ørtende og siste gang: fordi jeg vil selv bestemme over min egen kropp. Jeg kan godt høre på hans synspunkt, men avgjørelsen er min. Rett og slett fordi det er jeg som er gravid.

Det jeg synes er stusselig er at retten til å bestemme over egen kropp fullstendig oppsluker dere. Hadde bare temaet med familie og fremtid dukket opp si annenhver gang hadde jeg ikke tenkt på det, men her synes jeg ikke jeg leser om annet en kropp, kropp, kropp.

....hvilket jeg oppfatter som et tegn på at dere egentlig er veldig selvsentrerte, og det er derfor menn har grunn til bekymring. For når en part har alle rettigheter, og kun tenker på seg selv, da har man havnet i en situasjon som aldri vil ende godt.

Anonym poster: c01f809a25f2f15c0c39d25871f4861f