"Mobilen kan ikke lenger fratas elever" rett?

[AnonymBruker]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10055628

Overskrifta på denne artikkelen er litt rar synes jeg. Er mobilen redd for å bli fratatt eleven? Er ikke det ringte "elever kan ikke lenger fratas mobilen"?

Anonym poster: e70c289092b302d3f2041bfd4b7d700f

[AnonymBruker]

frata ta fra bli f-tt førerkortet / f- noen gleden, håpet, nattesøvnen

Anonym poster: 214c59c90f29f7baf9dc6dd958207bb8

[AnonymBruker]

Jeg vet jo hva frata er....

Anonym poster: d1fcf72f140baeb34821cb74f87a3ed2

[AnonymBruker]

Og jeg er enig med deg.

Anonym poster: 214c59c90f29f7baf9dc6dd958207bb8

[AnonymBruker]

Det skulle stått: Elever kan ikke lenger fratas mobilen

Anonym poster: 214c59c90f29f7baf9dc6dd958207bb8

[AnonymBruker]

Takk dere, jeg ble et øyeblikkk usikker på om jeg har dritt meg ut

Anonym poster: d1fcf72f140baeb34821cb74f87a3ed2

[AnonymBruker]

Språket vårt stammer opprinnelig fra islandsk. På islandsk avgjøres subjektet på en annen måte enn på norsk. For eksempel kan man si:

"Hundr beit mann" (hunden bet mannen) og setningen blir veldig tydelig for oss. Men man kan også si, "mann beit hundr" og setningen betyr fortsatt det samme fordi hunden er den aktive her. Det er litt rar setningsbygning, men ikke merkeligere enn feks, "bilen kjørte over treplanken" vs. "treplanken bilen kjørte over".

Med andre ord, det kan godt være at dette har noe med dialekt å gjøre.

Anonym poster: 2f7729a96e1bee7203f31ae9465b76c7

[Catnip]

Språket vårt stammer opprinnelig fra islandsk. På islandsk avgjøres subjektet på en annen måte enn på norsk. For eksempel kan man si:

"Hundr beit mann" (hunden bet mannen) og setningen blir veldig tydelig for oss. Men man kan også si, "mann beit hundr" og setningen betyr fortsatt det samme fordi hunden er den aktive her. Det er litt rar setningsbygning, men ikke merkeligere enn feks, "bilen kjørte over treplanken" vs. "treplanken bilen kjørte over".

Med andre ord, det kan godt være at dette har noe med dialekt å gjøre.

Anonym poster: 2f7729a96e1bee7203f31ae9465b76c7

Vel, nå har jo islandsk kasus, og det er jo det som viser hva subjekt og objekt i setningen er. I norsk er kasus så og si borte, så da må vi være rigide på ordstilingen. Jeg har ikke kjennskap til alle dialekter i Norge, men det har ikke noe å si, for uansett må journalister forholde seg tl normal rettskrivning på enten bokmål eller nynorsk. Dette er altså bare en slurvete journalist.

(Og nei, norsk stammer ikke fra islandsk, men begge har felles grunnlag i gammenorsk/ norrønt.)

[sofie777]

Stakkars mobilen som ikke får ha eleven lenger

[Gjest Ludovie]

Språket vårt stammer opprinnelig fra islandsk.

Øh, nei. Men både islandsk og norsk stammer fra norrønt. Og islandsk har endret seg mye mindre gjennom årene enn det norsk har, så dermed ligger det mye nærmere norrønt enn det norsk gjør.

Uansett, eksempelet ditt er jo bare et eksempel på at når kasus forsvinner, så blir ordrekkefølge desto viktigere for å få frem de ulike semantiske rollene i setningen.

Edit: Ser nå at Catnip skrev akkurat det samme.

Endret 9. november 2012 av Ludovie

[Viella]

Norsk er såkalt SVO-språk. Dvs at subjekt, verbal og objekt skal komme i denne rekkefølgen vanlige setninger. Mobilen får dermed subjektplass her, det blir jo feil.

[Gjest Ludovie]

Norsk er såkalt SVO-språk. Dvs at subjekt, verbal og objekt skal komme i denne rekkefølgen vanlige setninger. Mobilen får dermed subjektplass her, det blir jo feil.

Det er det jeg også tenker.

Det som antagelig får en del (inkludert meg) til å kommer litt i stuss her. er at i passivsetninger, som dette jo er, så er agens og patiens ombyttet, så dermed kommer man i konflikt mellom subjekt = agens, og objekt = patiens.

[AnonymBruker]

Jeg kan være enig i at setningen er ideell, men jeg er ikke enig i at den er feil, og ser ingen grunnleggende problemer ved at "mobilen" er subjektet i setningen.

1. Mobilene tas fra elevene.

2. Elevene tas fra mobilene.

Begge deler er gangbart, og det har med særegenheter i selve verbet å gjøre, ikke ordstillingen som sådan. Begge setningene har for så vidt det problemet at de er tvetydige, men på grunn av vår naturlige tolkning av det semantiske innholdet blir tvetydigheten i setning nummer 1 tydeligst.

Anonym poster: 7edbd9cce77dcf706853d6cfd15a5455

[Gjest Ludovie]

Begge setningene har for så vidt det problemet at de er tvetydige, men på grunn av vår naturlige tolkning av det semantiske innholdet blir tvetydigheten i setning nummer 1 tydeligst.

Og akkurat dette er jo det som er essensielt her.