Hvor tett på barnet i det daglige?

[AnonymBruker]

Lurer på om det bare er meg som kan la snuppa ligge på sofaen mens jeg går på toalettet?

Virker som om de flest andre første gangs mødre tar ungen med seg på toalettet, på kjøkkenet for å hente ett glass vann og sånt.

Vet jo at barn kan bli nervøse av at foreldrene "stikker av", men min magefølelse gjør det greit for meg å gå i et annet rom. Dersom hun klager, er jeg selvfølgelig tilbake på få sekunder.

Min datter er forresten 7 uker. Hvordan gjør dere andre det?

Anonym poster: 4ceb350c84eb492961f4abac14fa7b2c

[Gjest Marmot]

Du skal ikke legge barnet fra deg i sofaen og gå nei. Ikke for at barnet blir nervøs, men fordi de plutselig ruller rundt (og det er mye lettere på mykt underlag) og faller ned. Legg barnet på gulvet eller i lekegrind, så kan du fint gå.

[Nektarin]

Er du komfortabel med det, så er det greit jeg tar ikke med gutten min når jeg skal på do, smøre ei skive eller sette på vaskemaskinen når han leker med babygymmen. Han gir klar beskjed når han er lei, eller oppdager at mamma er ute av syne.

Men, jeg går aldri fra ham på sofaen. Han hadde falt i gulvet før jeg var ute av stua.

[AnonymBruker]

Hørtes utrolig dumt ut å legge fra seg en baby på sofaen mens man er på do...

Anonym poster: e5aa82675d1e8aa41cfacccf5c8ed838

[Gjest pysepusen]

Hadde jeg hatt et barn som syntes det var greit å ligge på gulvet mens jeg var på do, hadde jeg selvsagt gjort det (men ikke i sofaen, plutselig ligger de på gulvet)

[Ruby Pumps]

Vi hadde Leandervugge i stua, så han lå og sov i den mens jeg var på toalettet eller laget noe mat. Når han ble mer aktiv ble han med overalt. Hadde ikke turt å gå fra han på sofaen eller andre steder han kunne falle ned fra.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt med meg barna på badet når jeg går på do eller skal sette på en maskin. Ikke når jeg dursjer heller. Har aldri sett vitsen. Ligger på gulvet eller i lekegrinda og det går helt fint. Begynner de å gråte og det tar 1 minutt før jeg kommer har de heller ikke tatt skade av det.

Anonym poster: 535111374053ff7463c74b87c556ab1a

[Stinelin]

Gutten vår ligger gjerne under babygymmen mens jeg er rundt omkring i huset. Aldri på noe han kan falle ned fra. Om jeg skal dusje tar jeg han med, så slipper jeg å skynde meg i tilfelle han våkner/ blir utålmodig.

Kan hente posten, gå ut med søpla også når han ligger trygt.

[Redbull]

Jeg har aldri hatt med meg barna på badet når jeg går på do eller skal sette på en maskin. Ikke når jeg dursjer heller. Har aldri sett vitsen. Ligger på gulvet eller i lekegrinda og det går helt fint. Begynner de å gråte og det tar 1 minutt før jeg kommer har de heller ikke tatt skade av det.

Anonym poster: 535111374053ff7463c74b87c556ab1a

Samme her. Hun kunne ligge alene og leke i evigheter

[Stinelin]

Ser at det er forskjell på ungenes tålmodighet. Min ligger maks 10 min før han begynner å gråte. Da får han heller være med på badet slik at jeg kan snakke med han underveis. Da klarer han fort en halvtime.

[Teriyaki]

Jeg tok han ikke alltid med da han var spedbarn. La han bare i kurven eller på lekematten. Men skulle jeg dusje tok jeg han med, både for min og for hans del. Jeg slapp å være urolig for at han skulle begynne å gråte, og han fikk ligge naken på gulvet og sprelle.

Nå derimot må jeg selvsagt ta han med, men det er ikke noe problem. Han finner alltid noe å leke med på badet. En veldig stor hit er å kaste toalettpapiret eller hva som helst i badekaret, av en eller annen grunn.

[Mafalda]

Mine har pent måttet ligge og vente innimellom, om de liker det eller ikke. Men som andre har påpekt: de må ligge et sted hvor det ikke er fare for at de kan skade seg. Men jeg synes det har en egenverdi at de ikke MÅ bæres rundt absolutt hele tiden, det blir veldig upraktisk, så jeg har prøvd å ikke legge opp til at det blir sånn.

Når det gjelder dusjen har jeg pleid å la dem ligge på et håndkle utenfor, og etterhvert sitte i vippestol (når de kommer til det stadiet at de vil bort og suge på dobørsten ).

[Stinelin]

Mine har pent måttet ligge og vente innimellom, om de liker det eller ikke. Men som andre har påpekt: de må ligge et sted hvor det ikke er fare for at de kan skade seg. Men jeg synes det har en egenverdi at de ikke MÅ bæres rundt absolutt hele tiden, det blir veldig upraktisk, så jeg har prøvd å ikke legge opp til at det blir sånn.

Men, ligger de og skriker da?

[Julibaby]

Jeg kunne ikke legge fra meg min datter da hun var på den alderen. Begynte å hyle med det samme, så jeg husker at jeg tok henne med på do/for å hente vann osv. Dersom hun ikke hadde skreket sånn, ville jeg bare latt henne ligge på et trygt sted.

[Harlekin]

TS, du må ikke legge datteren din i sofaen. Plutselig ruller hun, og havner på gulvet. Dette skjedde med min datter, og jeg var til og med rett ved sofaen.

Men jeg synes fint man kan la barna ligge på gulvet eller i lekegrind mens man er på do. Det er jo bare et kort øyeblikk, så da blir det nesten mer styr å ta dem med inn på badet. Det går sikkert når man tar en kjapp dusj også, men jeg for min del tok med meg datteren min og lot henne ligge på badegulvet. Jeg følte meg ikke komfortabel med å la henne være i et annet rom alene såpass lenge.

[Mafalda]

Men, ligger de og skriker da?

Ikke et kvarters desperat "Jeg er lei meg, mamma"-hyling, nei. De har stort sett syntes det var greit å ligge for seg selv litt. Men OM de skulle begynne å gråte eller klage litt, så vil jeg likevel gjøre meg ferdig med kokende poteter på kjøkkenet, trøste ferdig storebror som har slått seg, eller tørke meg og vaske hendene på do Jeg kommer ikke byksende ved første lille pip hvis det ikke passer sånn (det lar seg ikke gjøre heller hvis det er flere som skal ha oppmerksomhet)- men jeg har selvsagt ikke latt dem ligge og gråte lenge for moro skyld.

[Ciara]

Barn nummer to må ofte finne seg i å ligge alene litt mer. Med mine to er det ofte de krever meg samtidig, og da må jeg vurdere hva som er mest prekært akkurat da, og det er ikke alltid det er babyen. Noe som betyr at han i blant må gråte i vogga si et par minutter før jeg får tatt meg av ham. Alternativet vil jeg si er verre, nemlig at storebror skulle måtte erfare at lillebror bestandig og uansett er viktigst.

[Gjest Gaby]

I sofaen min kan jeg legge en baby som da må være i stand til å enten rulle over en 30 cm høy putekant, rulle 4 meter bortover før den kommer til enden, eller snu seg 90 grader rundt og rulle 1,5 meter for å falle ned.

Ville bare sette "baby må ikke ligge i sofaen-greia" i litt perspektiv..