kontakt med besteforeldrene

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på snart 6 måneder, og jeg synes det er litt trist at vi har så lite kontakt med vår nærmeste familie (på begge sider). Siden vi fikk barn har familie blitt enda mer viktig enn før. Vi har kanskje ikke hatt så nært forhold til familiene våre, og om det var litt sårt før, så er det sårere nå. Det er vel ikke nødvendigvis det at de ikke bryr seg, men alle har liksom nok med sitt virker det som. Det er oftest/nesten utelukkende vi som tar initiativet til kontakt. Hvis vi ikke ringer så kan det gå uker mellom vi hører noe fra noen. Vi inviterer, sender bilder av ungen, ringer og spør når det passer å komme på besøk. I slike tilfeller får vi jo respons, men som sagt, det går en vei. Siden det blir lite kontakt, så går de glipp av at jenta vår nå vokser til, og det er så utrolig trist synes jeg. Hun er liten så kort tid...

Blir litt sjalu på de som har så godt forhold til sine, både sin egen og/eller svigerfamilien, er på besøk, hyttetur og lignende. Man blir ikke så alene og sårbar da, ungen får et større nettverk og flere voksenpersoner i livet sitt. Hos oss er det liksom bare oss to, hun kommer aldri til å få noe nært forhold til besteforeldrene, tanter, onkler eller søskenbarn. Jeg er også litt lei av å være den som må stå på for å ha den kontakten vi har. Er det noen som kjenner seg igjen, er i samme situasjon eller lignende? Hvordan gjør dere det? Er det et savn?

Anonym poster: d3f1a15498fc50273bcb9e784a9f0847

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om forholdet til svigerfamilien. De kommer kansje hvis jeg inviterer, men slett ikke alltid. Svigerfar gadd ikke en gang å komme i 1 års dagen...

Nå har han ikke vært innom siden i mai, og ikke har han ringt oss heller. Jeg har termin med nr 2 neste uke, og han bryr seg ikke om det i det hele tatt.

De bor 10 min herfra, men er totalt uinteresert. Prøvde å få hjelp av de til å kjøre oss på legevakta en gang, men han kunne ikke for han skulle snart lage seg middag!

Jeg synes også dette er fryktelig trist, for barnets del, hun aner jo knapt hvem de er.

På den annen side, så inviterer jeg dem mange ganger i året, og føler at jeg gjør min del, men når jeg ikke får noe tilbake kan jeg jo ikke tvinge dem heller.

Heldig vis for oss har jeg verdens beste foreldre som stiller opp så mye de kan, og er suuuper glad i barnebarnet sitt:) De tar ofte den timeslange turen til oss for å se henne!

Så kan ikke annet enn å si at jeg føler med deg!

Anonym poster: 8e9ac4443f7e4f06275a53b55f9828ce