Føler dere at tiden strekker til?

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan situasjonen er hjemme hos dere og om dere føler tiden strekker til eller ikke?

Her er vi en student og en som jobber 100% med deltidsstudier med et barn på 2 mnd og det blir så travelt, selvom jeg er i permisjon. Får jo ikke tid til noe før det er neste uke...igjen!

Anonym poster: e453e6b20a8c9f0561826137fcba5860

[KaDust]

Sånn er det å ha barn! Har jeg hørt.

Endret 23. oktober 2012 av KaDust

[Gjest Trolltausa]

Ja det gjør jeg, men det er fordi vi prioriterer veldig strengt hva som er viktig, og ikke, i hverdagen.

Det tok mange år før jeg lærte meg å prioritere bort noe, men når jeg først møtte veggen, kom den lærdommen ganske raskt.

"Nei takk", og "det passer dessverre ikke" er noe som blir brukt mye her i perioder.

Endret 23. oktober 2012 av Trolltausa

[Bollocks]

Jeg føler ikke at tiden strekker til - selv om jeg er barnløs. Tiden blir nok enda knappere om man har barn å ta seg av, men for de som selv ønsker barn vil jo den tiden være en glede. Det kan jo selvsagt også være et onde, dersom man forsøker å fullføre studier eller jobbe, for den saks skyld.

Jeg vet at jeg egentlig har god tid, som jeg sløser vekk på teite ting som pc-spill og annet tull. Jeg prøver å leve livet til det fulle, og det er kanskje der problemet ligger; jeg blir aldri fornøyd med hvordan jeg lever livet. Nye drømmer oppstår mens jeg forsøker å leve ut de gamle. Jeg har kanskje en unormalt intens YOLO-tankegang, og jeg føler at jeg aldri finner meg selv, for jeg oppdager konstant nye sider ved meg selv som jeg vil utforske.

Det eneste jeg vet er at jeg lever her og nå, og vil av den grunn prøve å utrette mest mulig i løpet av den lille tiden jeg eksisterer. Jada, det høres litt ut som en Hollywood-klisjé. Men faktum er at jeg lever i virkeligheten: jeg har forpliktelser, jobb og studier som må fullføres, ellers vil det få økonomiske konsekvenser, som igjen vil ødelegge for mine ambisjoner. Vet ikke om dette innlegget var til hjelp, for dette var egentlig mer en utblåsning fra min side.

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan situasjonen er hjemme hos dere og om dere føler tiden strekker til eller ikke?

Her er vi en student og en som jobber 100% med deltidsstudier med et barn på 2 mnd og det blir så travelt, selvom jeg er i permisjon. Får jo ikke tid til noe før det er neste uke...igjen!

Anonym poster: e453e6b20a8c9f0561826137fcba5860

Baby på to måneder, det sier seg selv at man som foreldre (og mødre som ammer er spesielt utsatt og bundet) må prioritere barnet. Vet ikke hvordan det er med søvnmønsteret til deres baby, men man blir sliten selv om barnet sover på natten, noe man ikke alltid kan forvente av en baby på to mnd. Når barnet blir ca halvt år, kan det bli betydelig lettere.

Jeg syntes også spebarnstiden var slik du beskriver, men det blir lettere. Eller trodde du at du fikk en dukke?

Anonym poster: 8af7c796227f85d01fc17c669c8fd410

[Gagaen]

Mine barn er voksne men likevel strekker ikke tida til ; har to jobber , en kjæreste som jeg ikke bor sammen med , foreldre som trenger litt av meg osv osv.. Skulle ønske døgnet hadde 48 timer ...minst Men er obs på det og prøver å si nei til mer nå enn jeg har gjort før .

[Redbull]

Ja, absolutt. Jeg har to kveldsvakter i uka, to tidligvakter og en dag fri. Vi har alltid god tid, stresser ikke. Men at dagene går fort er jo ikke negativt, det er verre når de går for sakte...

[ViljaH]

Tja. Jeg rekker det jeg vil, og aksepterer at noe faller utenfor. Det er vel også en løsning? Har skaffet vaskehjelp fordi vi ikke rekker å vaske nok selv, og ikke vil ha det så møkkete. Er fortsatt plenty oppgaver igjen. Jeg stresser ikke da, er nok nøktern. 7 slag julekaker? Kommer ikke til å skje. La oss starte med pepperkaker og ta det derfra. Så ser vi hva vi rekker. Sånn er jeg.