helsesøsteren anbefalte på det sterkeste å koble inn barnevernet

[Gjest lisha]

Det var det jeg trodde Jeg får kontakte bv idag!10

[Gjest annemor30]

Får vi håre hvordan det går?

[Guybrush]

Familievernkontoret, helsestasjon, fastlege etc er alle instanser man kan søke hjelp fra i forhold til rettigheter, fremgangsmåter, avtaler etc - heldigvis har de ingen som helst dømmende myndighet da dette ville brutt kraftig med rettsprinsippet. Om man tror at ingen av begge kjønn kan finne på å missbruke slike organer hvis det motsatte var tilfelle viser all statistikk at dette ikke stemmer. Da ville vi fått et system basert på trynefaktor og det ville vært katastrofalt for barna der ute.

Når det er sagt har vi politiet - den eneste av organene i fredstid som besitter retten til å bedrive etterforskning og fungere som påtalemyndighet. Jeg leser at du skal snakke med barnevernet - og det er vel og bra. Men jeg ville i samme runde ringt og avtalt et møte med politiet.

Et annet moment jeg vil poengtere - og jeg mener dette i de beste hensikter. Jeg vil anbefale deg å ikke angripe barnefaren som person men heller fokusere helt objektiv på hva barnet trenger. Vis at du forstår viktigheten for et barn å ha kontakt med begge av foreldrene men at de urommentene og ustabiliteten i barnets liv det medfører har gitt deg grunn til bekymring. At han er en "dust", "egoist" etc er ikke momenter som vil ses på som saklige og vil i verste fall støtte ham om han argumenterer med at du er hysterisk, overbeskyttende og generelt sur på ham uten at det egentlig handler om barnet.

Altså ikke vis personlige følelser du måtte ha mot ham, still åpne spørsmål i forhold til hvordan barnet har det, at du føler dette ikke er optimalt, at du gruer for at dette resulterer i omsorgssvikt og problemer for barnet.

Du bør også dokumentere mest mulig av situasjoner og hendelser - og gjør det systematisk og uten følelsesmessige kommentarer.

[Gjest navnelapp]

Nytt spørsmål!

Om jeg i fremtiden får flere barn, blir jeg da automatisk i bvs søkelys?

Nei. Men ver kritisk til valg av far til barnet.

[Gjest lisha]

Familievernkontoret, helsestasjon, fastlege etc er alle instanser man kan søke hjelp fra i forhold til rettigheter, fremgangsmåter, avtaler etc - heldigvis har de ingen som helst dømmende myndighet da dette ville brutt kraftig med rettsprinsippet. Om man tror at ingen av begge kjønn kan finne på å missbruke slike organer hvis det motsatte var tilfelle viser all statistikk at dette ikke stemmer. Da ville vi fått et system basert på trynefaktor og det ville vært katastrofalt for barna der ute.

Når det er sagt har vi politiet - den eneste av organene i fredstid som besitter retten til å bedrive etterforskning og fungere som påtalemyndighet. Jeg leser at du skal snakke med barnevernet - og det er vel og bra. Men jeg ville i samme runde ringt og avtalt et møte med politiet.

Et annet moment jeg vil poengtere - og jeg mener dette i de beste hensikter. Jeg vil anbefale deg å ikke angripe barnefaren som person men heller fokusere helt objektiv på hva barnet trenger. Vis at du forstår viktigheten for et barn å ha kontakt med begge av foreldrene men at de urommentene og ustabiliteten i barnets liv det medfører har gitt deg grunn til bekymring. At han er en "dust", "egoist" etc er ikke momenter som vil ses på som saklige og vil i verste fall støtte ham om han argumenterer med at du er hysterisk, overbeskyttende og generelt sur på ham uten at det egentlig handler om barnet.

Altså ikke vis personlige følelser du måtte ha mot ham, still åpne spørsmål i forhold til hvordan barnet har det, at du føler dette ikke er optimalt, at du gruer for at dette resulterer i omsorgssvikt og problemer for barnet.

Du bør også dokumentere mest mulig av situasjoner og hendelser - og gjør det systematisk og uten følelsesmessige kommentarer.

Politi ble faktisk kontaktet etter en episode etter sommeren pga eiendomsskade, fikk da beskjed om at de ikke blandet seg i slike situasjoner, så sant det ikke forelå personskade.. Jeg valgte å anmelde episoden, politien henla den.

Jeg kan dokumentere ethvert samvær og barnets reaksjoner før og etter både med klokke og dato. Ble tidlig anbefalt å skrive en god logg etter hver kontakt/ situasjon med barnefar, og etter hvert samvær utifra barnefars oppførsel og barnets reaksjoner. Kan snart skrive en hel bok..

Og ja, det er barnet som står i fokus Mitt forhold til barnefar spiller ingen rolle, jeg tåler en god del fra hans side. Det er ikke vi som står i fokus, jeg kan dokumentere alt jeg har prøvd av samarbeid og sjangser barnefar har fått, men når det går utover barnet, ved at barnet har kraftige reaksjoner i ettertid av samvær,og ikke vil til far, så er ikke det til barnets beste.

Det skjærer i mammahjertet å se på barnets reaksjoner! Har utallige ganger prøvd å ta det opp med far, men han driter en lang tur i det, og sier han skal gjøre som han vil.

Endret 24. oktober 2012 av lisha

[Gjest lisha]

Får vi håre hvordan det går?

Får holde tråden oppdatert etterhvert

[Gjest lisha]

Nei. Men ver kritisk til valg av far til barnet.

Mhm! I mitt tilfelle forandret barnefaren seg desverre drastisk etter jeg ble gravid, og han viste sitt sanne jeg etter flere år, både under graviditeten og spesielt etter barnet ble født.

Tro meg, jeg angrer ikke på at jeg fikk barnet, barnet er helt fantastisk, og betyr alt for meg! Men hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg selvfølgelig ventet.

Endret 24. oktober 2012 av lisha

[Gjest Gjest]

Noen tanker om trådens utvikling:

Det er defuse grenser på hva som er barnets beste.

Hva som er straffbart er klart.

Når noen har snakker om å dra in politi så må det være gjort noe straffbart.

Politiet kan ikke ta ut noe tiltale uten at det er foregått noe straffbart.

Det er mye en ikke liker med personer en må forholde seg. Som for eksempel x-partnere en har barn med. Det er ikke alltid en synes de gjør som en burde i forholdet opp mot felles barn. Det er så lite en får gjort med dette når det ikke er gjort noe straffbart.

Når en synes det er gjort noe som er straffbart og det ikke er hjemmelsgrunnlag kan det ikke reises noen tiltale.

En kan bare anmelde så mye en vil.

Det kan da tenkes at anmelder en nok ganger og det ikke er noen "lov" som er brutt så vil en selv bli oppfattet som en "skrulle".

Kanskje en burde tenke gjennom er det så ille som en tror?

Det er mye en er uenig i sitt liv som en må forholde seg til.

Menn som endrer persolighet etter at kvinnen er blitt gravid, da tenker jeg ville de bli far?

Var det slik de tenkte det var når hun ble gravid?

Endret kvinnen personlighet?

Var det slik å bli far som en trodde?

Det er ofte ikke bare den ene parten som er årsaken til en konflikter og den andre gjør urasjonelle ting som en ikke bør.

Det kan ofte være sammesatt og da er det ikke bare å si gjør slik så er problemt løst.

[Sulosi]

Dobbeltpost slettet

Sulosi, mod.

[Gjest lisha]

Noen tanker om trådens utvikling:

Det er defuse grenser på hva som er barnets beste.

Hva som er straffbart er klart.

Når noen har snakker om å dra in politi så må det være gjort noe straffbart.

Politiet kan ikke ta ut noe tiltale uten at det er foregått noe straffbart.

Det er mye en ikke liker med personer en må forholde seg. Som for eksempel x-partnere en har barn med. Det er ikke alltid en synes de gjør som en burde i forholdet opp mot felles barn. Det er så lite en får gjort med dette når det ikke er gjort noe straffbart.

Når en synes det er gjort noe som er straffbart og det ikke er hjemmelsgrunnlag kan det ikke reises noen tiltale.

En kan bare anmelde så mye en vil.

Det kan da tenkes at anmelder en nok ganger og det ikke er noen "lov" som er brutt så vil en selv bli oppfattet som en "skrulle".

Kanskje en burde tenke gjennom er det så ille som en tror?

Det er mye en er uenig i sitt liv som en må forholde seg til.

Menn som endrer persolighet etter at kvinnen er blitt gravid, da tenker jeg ville de bli far?

Var det slik de tenkte det var når hun ble gravid?

Endret kvinnen personlighet?

Var det slik å bli far som en trodde?

Det er ofte ikke bare den ene parten som er årsaken til en konflikter og den andre gjør urasjonelle ting som en ikke bør.

Det kan ofte være sammesatt og da er det ikke bare å si gjør slik så er problemt løst.

Jeg kunne svart mye på dette innlegget, men jeg velger å la være av den grunn at jeg ikke ønsker å bli lett gjenkjennelig for barnefaren og hans familie. Jeg vet ikke om noen av de er inne her..

Men en ting er jeg enig med deg i, det er svært sammensatt!