Flaskemating, kun foreldre som skal gjer det?

[Gjest Marmot]

Poenget er at selv om dette nok er irrasjonale følelser, er det helt greit å ta hensyn til dem. Som noen andre påpekte oppover her kan det være såre følelser forbundet med det å ikke få til ammingen, eller man kan føle at måltidssituasjonen er da man føler mest nærhet/kontakt med barnet sitt. Det skader ingen å ta hensyn til dette, når matingen er unnagjort, er det masse kos og stell igjen som besteeforeldre, tanter, onkler osv. kan være med. Som nybakte foreldre er man i en sårbar tid, og da må de grensene man setter rett og slett bare respekteres av andre.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to flaskebarn og har aldri tenkt tanken på at ingen andre skal få lov til å gi dem mat. Var bare glad til for at noen ville avlaste meg når de var på besøk.

Men ikke blir forundret om de ikke er fullt så interessert om noen mnd når du endelig slipper tante og bestemor/far innpå babyen.

Anonym poster: 8a08d6c9019be2a5d6413695436becd2

[AnonymBruker]

At familien din vil hjelpe/avlaste deg er gull verdt. Og det kommer til å være til stor hjelp i fremtiden når situasjoner som planleggningsdager i barnehagen, overtid, hvis du eller mannen din blir syk, kjærlighetsferier.

Det er dumt å nekte familie å hjeppe til, for når du ringer å spør om tjenester i fremtiden er de kanskje ikke så interessert.

Anonym poster: a16e389d8515ee0dc5fc4f49f98a9d09

[AnonymBruker]

At familien din vil hjelpe/avlaste deg er gull verdt. Og det kommer til å være til stor hjelp i fremtiden når situasjoner som planleggningsdager i barnehagen, overtid, hvis du eller mannen din blir syk, kjærlighetsferier.

Det er dumt å nekte familie å hjeppe til, for når du ringer å spør om tjenester i fremtiden er de kanskje ikke så interessert.

Anonym poster: a16e389d8515ee0dc5fc4f49f98a9d09

For noe tull! De blir da ikke mindre glad i sitt eget barn eller barnebarn og ønsker å være mindre tilstede bare fordi de ikke får gi flaske. Flåsete å påstå noe sånt og underbygger bare en nybakt mors redsel for at om hun ikke firer vil det på bekostning av barnet og dem senere.

Anonym poster: 974c6eee169f9b235fd44908a7200685

[Samantha]

Dere som mener man "mister" masse nærhet/ro med babyen om andre gir flaske, hvor ofte har dere besøk egentlig?

Anonym poster: 25cd01d92e3620e02b747880cb32e677

(Og der ga eg en "like" utan å meine det....)

Veit ikkje heilt om du siktar til mitt innlegg, men det ser slik ut sidan du formulerte deg heilt likt som meg.

Vil berre presisere at eg meinte at ein føler ein mister nærhet med babyen viss ein ikkje ammar. Særleg om ein eigentleg ønskte å amme, men ikkje fekk det til.

Og då trur eg kanskje flaskematinga føles ekstra viktig, særleg i starten.

Einig med dei som skriv at det kanskje har med hormonar å gjere. Ein er ikkje nødvendigvis heilt rasjonelle som nybakt mor, og eg synast alle skal få gjere det som føles best for seg.

Eg har i alle fall ikkje trua på at familien mister interessa for babyen eller for å hjelpe til berre fordi dei ikkje får gje han med flaske den første tida. Då er ikkje dei familiemedlemmane så mykje å ta hensyn til uansett.

Eg er overbevist om at dei fleste vil respektere det og stå klare til å hjelpe til når mor er klar for å ta imot hjelpa

[lillevill]

Blir ikke overasket over de mange nebbete svarene her i tråden. Nå er det slik at ts setter egne behov først, men hva med svigersene da. Hvem sitt behov setter de først, når de er påtrengende?

Jeg mener at man burde få lov til å styre selv hvem som får mate og blande seg inn, uten å ha dårlig samvittighet for det. Det er jo mor og far som burde bestemme sammen over sitt barn.

Selv prøver jeg å holde en balanse, slippe andre innpå - men ikke la noen ta over for meg. Jeg lar svigermor (ell andre jeg er nære) gi flaske om det passer der og da og det varmer hjertet mitt fordi sv ble veldig glad og fordi hun synes det er noe frykteli stas. Men ja, det er godt og naturlig for et barn å bli trygge på mor og far først og fremst.

[kaprifolen]

Biologien sier nå at det er mor som skal være matkilde. At far får mulighet til å være likestilt der synes jeg bare er flott, men forstår ikke hvorfor andre mener de kan kreve å få ta del i den rollen.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at barnet mitt knytter seg til andre mennesker enn meg og pappaen, jeg. Spesielt besteforeldre og tanter/onkler. Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke venne barnet tidlig til at andre også kan hjelpe og mate. Da gjør man barnet avhengig av at du er der til enhver tid.

Anonym poster: 463ec794d87fb70a55faa4285c210653

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint at barnet mitt knytter seg til andre mennesker enn meg og pappaen, jeg. Spesielt besteforeldre og tanter/onkler. Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke venne barnet tidlig til at andre også kan hjelpe og mate. Da gjør man barnet avhengig av at du er der til enhver tid.

Anonym poster: 463ec794d87fb70a55faa4285c210653

Kjære vene for noe sprøyt. "Avhengig av at du er der til enhver tid"?? Øh.. ja? Selvsagt? Du har faktisk fått en baby, da må du tåle at den er avhengig av deg sånn bortimot døgnet rundt den første tiden. Sånn er det. Sånn er det for alle de mange som ammer barna sine, og det er en del av pakka. Eller mener du at det betyr at barnet aldri kommer til å kunne mates av andre om man ikke venner den til det i løpet av de første barselbesøkene? Igjen: sprøyt. Som om ikke svigermødre i de tusen hjem med stor glede stapper brødbiter i kjeften på halvtåringen.

Nei her var det virkelig mye elendige svar.

Folk som ikke kan respektere at foreldrene ønsker å gjøre hva-det-enn-måtte-være selv kan ta seg ei bolle.

Anonym poster: 6cb6e6f2da46d134d0772fa8e814d4f0

[Gjest Marmot]

De fleste spebarn ammes jo. Jeg nekter å tro at disse har noe dårligere tilknytning til besteforeldrene sine enn barn som får flaske altså.

[gullhjerte]

Jeg tenker at i en slik situasjon vil det spille en stor rolle hva som er årsaken til at man ikke ønsker å slippe svigerfamilien til med mating. Det kan jo som noen nevner være fordi man har tanker om tilknytning ift amming som ikke fungerte slik man hadde sett for seg, men det kan jo også være fordi man har et dårlig forhold til svigers med bakgrunn i rasjonelle eller ikke fullt så rasjonelle årsaker. I tillegg til årsak, så spiller det inn hvor ofte det er snakk om. Om det er snakk om 2-3 ggr flere dager i uka, eller 1 gang annenhver uke har det litt å si for min del. Det som er aller viktigst er pappaens mening oppi dette, er han enig?