For streng?

[Ciara]

Hunterlady: Jeg ble nysgjerrig på at du mener man forventer for mye av barn på 2 og 3. Selv har jeg inntrykk av det motsatte...

[Gjest HunterLady]

Hunterlady: Jeg ble nysgjerrig på at du mener man forventer for mye av barn på 2 og 3. Selv har jeg inntrykk av det motsatte...

Jeg er muligens ekstra engasjert innenfor dette, fordi min 2,5-åring ser fysisk ut som han er 3-4 år. Det vil si at veldig mange forventer at han er eldre enn det han egentlig er, og derfor legger press på barnet til å handle eldre enn det han er. Men dette er jo en annen sak.

Jeg mener bare at en del mener at 2,5-åringer skal lære så innmari raskt, og mange forventer f.eks at de skal klare å kle av og på seg selv, fordi noen andre 2,5-åringer gjør dette. Jeg synes ikke man skal hjelpe de med absolutt alt dersom de kan klare mye selv, men å bli irritert eller lei fordi de ikke alltid klarer dette synes jeg er helt bak mål. Mange forventer også at de SKAL mestre dette med å gå på do, og noen blir unødvendig sinte dersom de gjør seg ut.

Også var dette med sovingen da.. Synes mange er strenge og f.eks nekter barnet å samsove dersom det ønsker det, og blir irriterte ved at barnet ikke slår seg til ro med en gang. "Nå er de jo så store at de skal legge seg uten problemer!"-holdning.

Dette høres sikkert fullstendig banalt ut, men jeg har faktisk sett og hørt foreldre som er slik.

[Gjest Fleecejakke]

Jeg hadde gitt han skive med noe annet på.

[Gjest Gjest]

Sønnen min på to og et halvt bare styrte med kveldsmaten i dag. Skulle først ha brødskive med salami, nær han hadde fått den nektet han å spise og skulle ha en ny brødskive med annet pålegg. Det sa jeg han ikke fikk, at det ble skiva han hadde eller ingenting. Vel, det ble ingenting

Nå roper han fra senga si at han er sulten. Jeg mener jeg håndterte det riktig, men får jo litt vondt av tanken på at han skal være sulten i natt.

Er jeg for streng?

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

Det virker som mange som svarer tror du ikke har gitt han mat etter forkosten, og at han kommer til å dø av sult i løpet av natten :D

Ikke rart det er mange toåringer her til lands som styrer heimen. Jeg syns ts gjorde helt korrekt avgjørelse, det var snakk om kveldsmaten, ikke middag eller noe annet, så da overlever selv en toåring en natt uten den ene brødskiva. Og som hun også skriver senere her, så sov han godt hele natten.

Det er så mye enklere å sette strek med en gang, så slipper man kveld etter kveld med sånt tull.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt han et brødskive med et annet pålegg.

Hvordan hadde du likt det og blitt tvunget til å spise en skive med et pålegg du ikke likte?

Herregud.

Dessuten er barnet 2 år, ikke 12!!!

Anonym poster: ea9c75f07111763908917b03a4c7937e

[AnonymBruker]

Herregud, så lavpanna enkelte her inne er - "ikke rart 2-åringer styrer heimen" - ja, for dere tror virkelig at hjernen deres er utviklet på nivå med deres? Det er et barn!! Meningen er at barnet skal ha det bra, ikke at dere skal drive hersketeknikker. Ikke rart det er så mange med psykiske problemer i dag.

Anonym poster: ea9c75f07111763908917b03a4c7937e

[Gjest Kaos]

Jøsses, her var det mye rart!

Tvunget til å spise en skive med pålegg han ikke liker?! Gutten bad jo selv om salami!

Dette er rent trass, og jo før TS setter ned foten jo bedre.

[AnonymBruker]

Syns du taklet det helt fint, TS. Har selv en toåring, og ville gjort akkurat det samme.

Anonym poster: 468eb321da3ef1cc4ca085d0d70d7c48

[Gjest Marmot]

det var snakk om kveldsmaten, ikke middag eller noe annet,

Jeg tenker på kveldsmaten som det viktigste måltidet. I motsetning til alle andre av dagens måltider, skal kveldsmaten holde nesten et halvt døgn. Om sønnen min ikke vil ha frokost eller middag er ikke noen stor sak, det er mat igjen om noen timer likevel. (Per i dag er kveldsmat og middag samme måltid for sønnen min, men likevel.)

[Gjest HunterLady]

Jeg tenker på kveldsmaten som det viktigste måltidet. I motsetning til alle andre av dagens måltider, skal kveldsmaten holde nesten et halvt døgn. Om sønnen min ikke vil ha frokost eller middag er ikke noen stor sak, det er mat igjen om noen timer likevel. (Per i dag er kveldsmat og middag samme måltid for sønnen min, men likevel.)

Pirking! Frokosten ER det viktigste måltidet i døgnet, ikke kveldsmat. Dette har med kroppens metabolisme å gjøre.

[Gjest Marmot]

Pirking! Frokosten ER det viktigste måltidet i døgnet, ikke kveldsmat. Dette har med kroppens metabolisme å gjøre.

Ja, det må man gjerne mene, men jeg mener det er langt verre å ligge sulten, våknet midt på natten, eller våkne grytidlig fordi man er sulten enn å ikke spise frokost. Jeg har et veldig småspist barn, og for oss er det i hvert fall sånn. Våkner han klokken 4 fordi han er sulten, er det ikke sikkert han sovner igjen etterpå, og det ødelegger mildt sagt hele dagen.

[Gjest BM2]

Er jeg for streng?

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

Nei, men du kan godt ta en prat med ham inne i sengen der du forklarer hvorfor du gjorde som du gjorde. Se til at det avsluttes med en klem.

[Gjest HunterLady]

Ja, det må man gjerne mene, men jeg mener det er langt verre å ligge sulten, våknet midt på natten, eller våkne grytidlig fordi man er sulten enn å ikke spise frokost. Jeg har et veldig småspist barn, og for oss er det i hvert fall sånn. Våkner han klokken 4 fordi han er sulten, er det ikke sikkert han sovner igjen etterpå, og det ødelegger mildt sagt hele dagen.

Jeg forstår jo selvsagt dette, og mener ikke at kveldsmat er tull! Jeg mener at alle måltider er viktige og at dersom man er veldig sulten så bør man spise, uansett om det er måltids-tid eller ei.

Men det er ikke min personlige mening at frokost er viktigst. Det er forsket på, og kroppen trenger mest drivstoff og næring om morgenen kort tid etter en lengre søvnperiode fordi kroppen vår er laget sånn.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd en lignende situasjon som deg TS. Jeg fortalte at dette var siste måltid før kvelden og hvis det ble mere tull så kunne hun ikke få spise mer i dag. Hun tullet mer og jeg tok bort maten. Hun var nok ikke så veldig sulten, for hun sa ikke noe mer om det den dagen. Men noen dager etter har hun spurt, til nesten hvert måltid; er det mere mat i dag? Så hun har nok skjønt poenget. Men det stikker godt i mamma-hjertet når hun spør om det..

Anonym poster: 484e01ea69c6940de7b03b41332534e6

[Gjest Marmot]

Jeg forstår jo selvsagt dette, og mener ikke at kveldsmat er tull! Jeg mener at alle måltider er viktige og at dersom man er veldig sulten så bør man spise, uansett om det er måltids-tid eller ei.

Ja, selvsagt. Men mitt poeng er at det ikke er så veldig relevant hva forskning sier. Jeg har et barn som spiser for lite. Jeg kan godt være streng og ikke godta tøys ved frokostbordet og ha som konsekvens at da får han ikke mat før neste måltid (som er knappe 3 timer senere), men jeg kan ikke ha samme konsekvens for tull ved kveldsmaten. Og det mener jeg på generelt grunnlag er noe som bør gjelde for alle med småbarn, for unger tåler å være "sultne" (hadde de vært voldsomt sultne hadde de vel spist til frokost) i 3 timer, men ikke i 14, som er det det ville blitt om jeg ikke skulle latt sønnen min "angre" på valget om å ikke spise kveldsmat/middag.

[Gjest Gjest]

Herregud, så lavpanna enkelte her inne er - "ikke rart 2-åringer styrer heimen" - ja, for dere tror virkelig at hjernen deres er utviklet på nivå med deres? Det er et barn!!

Nettopp. Og, newsflash: 2,5-åringer vet ikke selv hva som er godt for dem. De er avhengige av hjelp, korreksjon og veiledning av voksne.

Som min mor pleier å si: Du skal ikke gi barna det de spør om, du skal gi dem det de trenger.

Det er fullt mulig å gjøre dette uten at det oppleves spesielt dramatisk eller autoritært. Hvis du mener at det er en menneskerett å leke med brødskiver for å unngå psykiske problemer, så lurer jeg på hva slags brutale metoder du benytter?

[AnonymBruker]

TS igjen.

La meg understreke igjen at:

-Han liker salami og brød og valgte akkurat dette selv. Det var ikke noe jeg ville tvinge i ham.

-Han er en sunn, frisk og energisk unge. Han vokser og legger på seg akkurat som han skal. Hadde vi hatt problemer med spisingen ellers hadde jeg nok håndtert det annerledes.

Jeg orker ikke dill ved matbordet, mulig jeg er mer opptatt av dette enn andre. Det irriterer meg å måtte kaste mat som ungen likevel ikke vil ha fordi han har lyst på noe annet, og det irriterer meg når det som skal være en fredelig stund ved matbordet utarter seg til det rene kaos.

Jeg har også et barn til, og har ikke tid til å styre med kveldsmaten i en time.

Selv om jeg ser de fleste mener jeg er for streng her så har faktisk denne tråden gjort meg mer overbevist om at jeg gjorde rett. Friske barn får ikke traumer eller ernæringsproblemer av å være litt sultne i blant - og sannsynligvis var han ikke så veldig sulten heller.

Jeg var heller ikke sint på noe tidspunkt, men forklarte ham rolig og bestemt at han måtte spise det han hadde.

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

[Gjest HunterLady]

TS igjen.

La meg understreke igjen at:

-Han liker salami og brød og valgte akkurat dette selv. Det var ikke noe jeg ville tvinge i ham.

-Han er en sunn, frisk og energisk unge. Han vokser og legger på seg akkurat som han skal. Hadde vi hatt problemer med spisingen ellers hadde jeg nok håndtert det annerledes.

Jeg orker ikke dill ved matbordet, mulig jeg er mer opptatt av dette enn andre. Det irriterer meg å måtte kaste mat som ungen likevel ikke vil ha fordi han har lyst på noe annet, og det irriterer meg når det som skal være en fredelig stund ved matbordet utarter seg til det rene kaos.

Jeg har også et barn til, og har ikke tid til å styre med kveldsmaten i en time.

Selv om jeg ser de fleste mener jeg er for streng her så har faktisk denne tråden gjort meg mer overbevist om at jeg gjorde rett. Friske barn får ikke traumer eller ernæringsproblemer av å være litt sultne i blant - og sannsynligvis var han ikke så veldig sulten heller.

Jeg var heller ikke sint på noe tidspunkt, men forklarte ham rolig og bestemt at han måtte spise det han hadde.

Anonym poster: 04d2af342c1c61876f2872e17e007adb

Jeg tror du håndterte dette riktig og at du kjenner ditt eget barn veldig godt.

Jeg hadde nok håndtert det annerledes, fordi jeg kjenner mitt barn veldig godt.

[Kontormus]

Ja, det må man gjerne mene, men jeg mener det er langt verre å ligge sulten, våknet midt på natten, eller våkne grytidlig fordi man er sulten enn å ikke spise frokost. Jeg har et veldig småspist barn, og for oss er det i hvert fall sånn. Våkner han klokken 4 fordi han er sulten, er det ikke sikkert han sovner igjen etterpå, og det ødelegger mildt sagt hele dagen.

Jeg er enig meg deg Marmot. Jeg hadde også et barn som gjerne gikk hele dagen på en halv Marie-kjeks.

I en stressende hverdag er har man ikke tid til å lirke i barnet frokosten, selv om de selvsagt får den. Men mye blir liggende igjen på tallerkenen, og man må sette fart for å rekke avgang innenfor en bestemt tidspunkt.

Kveldsmaten er liksom det måltidet hvor man kan prøve å rette opp igjen det som gikk skeis ernæringsmessig i løpet av dagen fordi da han man tid til å sitte med dem ved bordet.

Jeg er en slik som har problemer med å sove hvis jeg er i nærheten av sulten. Og skulle jeg likevel sovne, blir det en urolig søvn. Vi har en tendens til å trekke paraleller og handle ut fra hvordan vi selv reagerer på ting, og overføre dette til våre barn. Helt naturlig etter mitt syn.

Noen barn spiser godt i løpet av dagen, og om de ikke får i seg så mye før leggetid er det ikke noen krise. Andre er småspiste og klarer og ingorere sultfølesen, dette igjen medfører uopplagthet, sutring og dårlig konsentrasjon. Og kanskje det vi frykter mest, dårlig vekst.

Dette er individuellt, og jeg hadde problemer med at mitt barn skulle legge seg på tom mage jeg også.