Gå til innhold

Har du et utenlandsk navn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min samboer er fra et land i Midtøsten, dvs han har bodd i Norge fra han var fire år gammel, så han er like norsk i sinn som meg. Han er heller ikke oppvokst i en familie med sterke tradisjoner fra sitt land, de lever som norske og er godt integrerte.

Vi venter vårt første barn, og han ønske å kalle opp etter sin bestefar som har et veldig vanskelig navn sett med norske øyne. selv har han et internasjonalt navn, noe jeg også ønsker å gi vårt barn...

Derfor ønsker jeg å høre med dere som er vokst opp i Norge med er typisk utenlandsk navn, hvordan har det vært? Har du noen gang ønsket du hadde et mer norskt/nternasjonalt navn?

Anonym poster: f07911ea74b7c7f3eab14a2b0bf28175

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er 100% norsk. Er delvis vokst opp i Norge. Etternavnet mitt er ikke norskt. Det er egentlig bare forvirrende.

Anonym poster: 36b2549c8c2efb5d6a8051a832f71884

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gitt barnet et veldig vanskelig utenlandsk navn. Det jeg ville gjort, er å gi barnet to navn - et internasjonalt navn som kan brukes både i Norge og i hans hjemland, og så ville jeg gitt barnet det vanskelige navnet som mellomnavn. Jeg skjønner din manns ønske om å hedre sin bestefar, men jeg syns det kanskje vil være litt dårlig gjort mot barnet å gi det et navn som det må stave i alle situasjoner...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utenlandsk mor, og har derfor et fornavn som virker både i Norge og internasjonalt, og et ikke-norsk mellomnavn. Da fornavn+etternavn som jeg stort sett bruker er helt norsk har jeg aldri opplevd dette som rart.

Ett mellomnavn som viser familiehistorien synes jeg er flott. Men som eneste fornavn eller etternavn, dersom dere skal bo i Norge, synes jeg personlig at man bør unngå det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AB 15:02 her.

Det er ikke bare forvirrende når jeg tenker meg om. Det er frustrerende å hele tiden måtte stave etternavnet mitt bokstav for bokstav da en av de første bokstavene i etternavet har tegn som svært få i Norge bruker.

Når jeg tenker meg om så har jeg egne visittkort et sted i huset, så jeg bør nok lete frem disse og ta de frem når personer spør om etternavnet mitt.

Anonym poster: 36b2549c8c2efb5d6a8051a832f71884

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest blah blah

Jeg har et utenlandsk etternavn, men alle i min familie er norske...forstå det den som kan :fnise:

Etternavnet har gått i mange generasjoner og ingen vet helt hvorfor vi har det navnet. Det finnes ingen andre i Norge med samme etternavn bortsett fra när familie.

Husker at jeg en gang i tiden önsket at jeg hadde et typisk norsk navn som Olsen eller Hansen, men det var i en veldig kort periode bare.

Ellers har jeg värt veldig glad i navnet mitt og er det enda.

Syns dog det kan väre litt irriterende å måtte svare på masse spörsmål om navnet, men det er om mange spör i en periode. Å måtte stave navnet er ikke så ille. Kjenner mange med vanlige navn som også må si om det er med f.ek Ch eller K, med en eller to s'er osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eg har eit svensk etternamn, men det var kanskje ikkje den typen utanlandske namn du var ute etter ;) Det har i alle fall ikkje vore noko problem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et veldig utenlandsk navn (arabisk) og er født og oppvokst i Norge med norsk familie. (Utenlandsk far som er ute av bildet.) Det har IKKE vært lett. Jeg føler meg like norsk som "alle" andre, men "alle" andre ser på meg som utenlandsk..

Det merket jeg også veldig tydelig i jobbsøkersammenheng.

Slitsomt å måtte forklare seg hele tiden.

Anonym poster: da23a10fbf1213d80a40a885bd9a2c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en dame som har to fornavn, et utenlandsk og et norsk. Hun har også to etternavn, ett utelandsk og et norsk, som hun fikk da hun giftet seg. Hun bruker sitt utenlandske fornavn til vanlig. Hun har veldig høy utdannelse, men har aldri fått noen jobb. Hun har søkt og søkt, så skal ikke stå på innsats! Etter at venner rådet henne til å søke med kun de norske navnene fikk hun jobb på første forsøk! Så kanskje det lønner seg å ha et norsk/internasjonalt navn. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet mitt er svensk, teller det?

Jeg ville gitt ungen et internasjonalt navn og heller brukt bestefaren sitt som fornavn nummer to.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utenlandsk far og norsk mor. Fornavn og ett etternavn er vanskelige utenlandske navn (for nordmenn flest). Så har jeg også etternavnet til moren min, som er et veldig 'typisk' norsk navn. Jeg er selvfølgelig stolt av mitt "andre land" (er født i Norge da) og navnet mitt, men helt ærlig er det mest slitsomt faktisk. Jeg ville ikke anbefalt å gi et altfor vanskelig navn, men heller som du nevner et mer internasjonalt (engelsk?) navn. Nå har jeg blitt mobbet for navnet mitt i oppveksten, men det er ikke noe jeg bryr meg særlig om og jeg innbiller meg at det er litt mer akseptert at ikke alle heter Anne og Stian osv idag, enn kanskje før, pluss at det kommer jo litt ann på hvor du bor o.l., men sånn i det store og det hele er mitt råd å ikke gi et altfor vanskelig navn :) evnt ett mer internasjonalt fornavn og at et evnt mellomnavn kan være bestefaren sitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt to jobber hvor jeg hadde med kunders navn å gjøre, og det er VELDIG mange etternavn i norge som er så spesielle at man må stave dem, både norske og ikke-norske. jeg tror de som har et sånt navn selv fort føler seg mer spesielle enn de er, og tenker at sitt navn er utrolig komplisert, mens realiteten kanskje er at det er rimelig normal-komplisert. norsk må jo være et av de minst konsekvente språkene, tenk bare uttale vs skrivemåte av ordet gjerdet. eller ordet ordet. http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/337401 dette er vel noe av grunnen til vanskelige stavemåter på navn

Anonym poster: ef4a46051d2e9abba40f6714f95cc499

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med en asiatisk far og en norsk mor. Jeg har derfor et asiatisk etternavn og det likte jeg virkelig ikke når jeg var mindre. Jeg gruet meg alltid til opprop og spesielt første skoledag. For det første så kunne ingen si etternavnet mitt ordentlig og det var forferdelig flaut å ha et annerledes etternavn. I ettertid så har jeg ikke tenkt mye over det, men jeg søker aldri jobb med annet enn min mors etternavn.

Anonym poster: b5bc725b2a7a601e5809266217a99d96

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...