AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2012 #1 Del Skrevet 20. oktober 2012 Man leser ofte i blader og sånt at man bør sile ut enegityver i livet, man hva gjør man når enegityven i livet mitt er min mor? Det er jo ikke bare å kutte henne ut heller, men blir bare så sliten av henne av og til. Anonym poster: 0bb11cd893c727ce1788300b65b62545 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dricka Skrevet 20. oktober 2012 #2 Del Skrevet 20. oktober 2012 slutte å gi henne kaffe og godteri? neida, sorry for unødvendig svar.. Si det som det er, og om hun ikke roer seg litt må dere treffes litt sjeldnere 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2012 #3 Del Skrevet 20. oktober 2012 Ikke lett det heller for da kommer ho ikke på besøk mer, det skjdde sist jeg nevnte noe. Da måtte ho ha med seg samboreni flere år for å komme på besøk. Anonym poster: 9394313cb930296faaac87efdd30daa3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2012 #4 Del Skrevet 20. oktober 2012 Hva med å alltid avtale å besøke henne, så bestemmer du selv når du drar? Anonym poster: d36b50c959eb4c47b1c41263d0113ac3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stinelin Skrevet 20. oktober 2012 #5 Del Skrevet 20. oktober 2012 Prøv å holde litt avstand. Jeg følte meg presset, og ba om forståelse for at vi er ulike, og at det tar energi fra meg å hele tiden måtte forsvare mine og min manns valg. Mora mi var forbanna og jeg var utslitt og fortvilet, men vi klarte å enes om at vi er uenige. Etter det er det en viss avstand mellom oss, og vi går over på et nytt tema om vi merker at vi beveger oss ut på tynn is. Ikke drømmeforholdet mellom mor og datter, men det er til å leve med. Hadde vi ikke kommet frem til dette er jeg redd vi måtte ha kuttet ut å ha kontakt. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
La Guapa Skrevet 21. oktober 2012 #6 Del Skrevet 21. oktober 2012 Av og til er energityven midt i livet ditt, og det er nesten umulig å kutte dem helt ut. Da må man bare ta vare på seg selv, så godt man kan.... Det kan være din mor, far, far til dine barn....alle disse er det vanskelig å velge helt bort. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2012 #7 Del Skrevet 23. oktober 2012 Jeg er bare så skuffet at jeg voksen dame kan oppføre seg sånn, det hadde aldri jeg villet gjort med mine barn. det burde gå an å prate i lag og si sin mening uten at hun skal gå i offer rollen hele tiden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2012 #8 Del Skrevet 23. oktober 2012 Jeg er bare så skuffet at en voksen dame kan oppføre seg sånn, det hadde aldri jeg villet gjort med mine barn. det burde gå an å prate i lag og si sin mening uten at hun skal gå i offer rollen hele tiden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2012 #9 Del Skrevet 23. oktober 2012 Enkelt og greit. Du begrenser samværet til det du selv orker og vil. Anonym poster: ab5d61002952cf3bf9eb33cb621dbe2a 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2012 #10 Del Skrevet 24. oktober 2012 Man leser ofte i blader og sånt at man bør sile ut enegityver i livet, man hva gjør man når enegityven i livet mitt er min mor? Det er jo ikke bare å kutte henne ut heller, men blir bare så sliten av henne av og til. Anonym poster: 0bb11cd893c727ce1788300b65b62545 Jeg sliter med det samme, bare det er bestevenninna mi... Vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Anonym poster: 0089e626e8716493c2b3964bdd8c8fac Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
andemor Skrevet 24. oktober 2012 #11 Del Skrevet 24. oktober 2012 Du bør nok, som flere nevner, trappe ned på kontakten. Det er dessverre sånn at det ikke er alle det nytter å ta opp ting med. Det tror jeg du bare må godta, og heller holde henne unna situasjoner du vet kan bli vanskelig... Du skriver ikke spesifikt hva din mor gjør, så det blir litt vanskelig å svare mer fornuftig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2012 #12 Del Skrevet 24. oktober 2012 Jeg sliter med det samme med min mor, og jeg har måttet holde avstand, forholdet kan av den grunn aldri bli slik nært og kjært som jeg skulle ønske meg det. Det dumme her er at hun har begynt å gi meg penger og det kjennes vanskelig for ettersom tiden går innser jeg også at det er alt hun har å gi. Å hun kan godt finne på å si "så snill som jeg har vært med deg" ,å forholde meg til slikt føles ikke ut som hun noensinne kan anerkjenne meg for pengene havner mellom oss. Jeg tror hun søker å erstatte noe hun aldri har eid eller kommer til å eie innvendig. Derfor må jeg ta avstand . For tett innpå henne over tid spiser meg opp. Hun har aldri hatt foreldre har jeg ofte tenkt. Men da må hun søke hjelp og det vet jeg hun aldri kommer til å gjøre.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Sitrondrops Skrevet 24. oktober 2012 #13 Del Skrevet 24. oktober 2012 (endret) Du kan forandre hvordan du reagerer og forholder deg til din mor, å ikke la deg påvirke i like stor grad av ting hun sier eller gjør. Hadde selv en forelder som var en ekstrem energityv og påvirket humøret mitt i stor grad, men etter at jeg skjønte at "det er faktisk jeg selv som bestemmer hvordan jeg vil ha det" og "uansett hva forelderen gjør eller sier til meg trenger jeg ikke la det påvirke dagen min, det er bare et kontrolleringsbehov fra forelderen min sin side og den som har et problem." Så nå har jeg det mye bedre, negative ting forelderen sier preller nå av meg, hvor jeg før ble sint eller begynte å kjefte og ta meg nær av det. Jeg kan også ofte spørre "hva mener du med det?" , " Hvorfor sier du det?" "Hvorfor hisser du deg så opp?" og samtidig være like rolig selv. Sier også oftere at " det har vel ikke du noe med" eller "nå kan du lure nå" med et smil og lignende for å sette grenser. Endret 24. oktober 2012 av Sitrondrops Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 25. oktober 2012 #14 Del Skrevet 25. oktober 2012 Du kan forandre hvordan du reagerer og forholder deg til din mor, å ikke la deg påvirke i like stor grad av ting hun sier eller gjør. Hadde selv en forelder som var en ekstrem energityv og påvirket humøret mitt i stor grad, men etter at jeg skjønte at "det er faktisk jeg selv som bestemmer hvordan jeg vil ha det" og "uansett hva forelderen gjør eller sier til meg trenger jeg ikke la det påvirke dagen min, det er bare et kontrolleringsbehov fra forelderen min sin side og den som har et problem." Så nå har jeg det mye bedre, negative ting forelderen sier preller nå av meg, hvor jeg før ble sint eller begynte å kjefte og ta meg nær av det. Jeg kan også ofte spørre "hva mener du med det?" , " Hvorfor sier du det?" "Hvorfor hisser du deg så opp?" og samtidig være like rolig selv. Sier også oftere at " det har vel ikke du noe med" eller "nå kan du lure nå" med et smil og lignende for å sette grenser. Da er du utrolig flink om du klarer å la negative ting prelle av deg, jeg syns det er vanskelig når hun sier og gjør ting som er sårene. For jeg blir såret og skuffet. For jeg tenker hvorfor skal hun si hva hun mener og ikke jeg. Og nå har jeg endelig klart å si hva jeg mener, og hva gjør hun, jo hun har ikke tatt kontakt siden midten av juli. Det er så typisk henne. Hun går i offer rollen hver gang, det er alltid så synd på henne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
makkapakka Skrevet 26. oktober 2012 #15 Del Skrevet 26. oktober 2012 Jeg snudde på det og ga full guffe tilbake til disse energityvene som dukker opp både i familien og jobb og i fritid.. Det virker! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå