Overnatting hos andre enn foreldre

[AnonymBruker]

Datteren på ett har har overnattet to ganger hos mormoren sin. Vi er et par som ikke er så mye ute på ting, og holder oss stort sett hjemme. Og når vi er hjemme, ja da har vi datteren vår hjemme. Vi spør ikke om besteforeldre vil ha henne hvis det ikke er noe vi skal. Besteforeldrene har heller ikke spurt om å få ha henne på overnatting på eget initiativ.

Hvor ofte er deres barn hos besteforeldre? Er de der bare når dere trenger det? Eller har de de der "bare for gøy" også? Jeg vet jo at når de blir eldre så vil det antakelig bli etterspurt å være hos besteforeldre, når gjorde deres unger det? Eller bør vi la henne overnatte hos besteforeldre fra tid til annen nå også uten at vi trenger det, men bare slik at de får et tett og godt forhold?

Anonym poster: 8a9e3e00038825a9c0730eadaa96a1f7

[AnonymBruker]

Det er kanskje lurt å trene på det, ellers kan det fort bli et problem når hun blir eldre.

Anonym poster: 738b0c06d758b9a4ef687f93be13ad45

[AnonymBruker]

Det er kanskje lurt å trene på det, ellers kan det fort bli et problem når hun blir eldre.

Anonym poster: 738b0c06d758b9a4ef687f93be13ad45

Har du erfaring med det?

Anonym poster: 8a9e3e00038825a9c0730eadaa96a1f7

[Gjest imli]

Ungane mine søv hjå besteforeldra i blant, både viss eg treng barnevakt, og "for gøy". Annakvar månad kanskje. Dei er 3 og 4.

[Sulosi]

Mine barn har opp igjennom årene vert på mange overnattinger hos besteforeldrene uten at jeg har skule noe. Den eldste på 15 har naturligvis sluttet med det nå, men de på ti år kan fortsatt finne på å spørre om de kan sove over eller om de kan være med på campingtur. Alle mine har et nært og god forhold til mine foreldre på grunn av dette så jeg kan virkelig anbefale "meningsløse" overnattinger.

[AnonymBruker]

Har du erfaring med det?

Anonym poster: 8a9e3e00038825a9c0730eadaa96a1f7

Å forebygge hjemlengsel er lurt, og det å aldri la barna sine overnatte borte vil gjøre at det blir vanskeligere for barnet/barna å skulle overnatte borte i feks skolesammenheng.

Anonym poster: a03059b538b3dbe2f4e00287c138dd0c

[Kontormus]

Mitt barns besteforeldre har alltid bodd langt unna slik at opphold hos dem varte i 1-3 uker, og jeg sendte ham alene med fly fra han var 5. Selvsagt kjente han dem godt fra før, og han syns det var spennende med reisen og gledet seg til å treffe vennene han hadde på stedet. Dette har blitt veldig gode minner for en bygutt.

Min venninne var i tilsvarende situasjon som deg, og de var litt ubevisste på at barnet burte bli godt kjent med sine besteforeldre fra tidlig alder. Sistnevnte var også litt opptatt på sin kant. Det resulterte i at det var et problem når barnet skulle passes når det var litt større.

Så, ikke bare av praktiske grunner, men jeg syns det er en god idè at barnet får være sammen med besteforeldrene alene slik at de kan utvikle et godt forhold og bli trygge hos dem.

[Gjest annemor30]

Her er det både "frivillige" overnattinger og "ufrvillige";-) Til stor glede for alle tre parter;)

[Susan Sto Helit]

Vi lar ungene overnatte borte av og til bare for at de og besteforeldrene skal få ha gleden av å ha tid alene sammen. Uten at vi foreldre egentlig skal noe spesielt.

Men nå etterspør besteforeldrene her overnattingsbesøk da... Det har de gjort siden eldste var ca 1 år. Begge har de ikke hatt sammen før minsten ble halvannet.

Ungene har et veldig nært forhold til besteforeldrene, og ser ikke på det å sove hos dem som det å sove "borte".

[Gjest Magdalene]

Frøkna her overnatter kanskje 1-2 netter i mnd. Hun er 3,5år.

Mest "for gøy". Da er det enten hun som har spurt om å få overnatte, eller besteforeldrene som har spurt om hun vil overnatte.

Hos min mor (som bor lenger unna), har hun overnatter kanskje en helg hver tredje mnd.

Egentid med besteforeldre/barnebarn, uten innblanding fra foreldrene, er viktig.

Lillebror på tre uker har selvsagt ikke overnattet, men svigermor har spurt om de ikke kan ha begge barna på overnatting i slutten av november når jeg og mannen har bryllupsdag.

Endret 18. oktober 2012 av Magdalene

[Gjest imli]

Eg trur ikkje det er noko problem for tilvenninga til å sove borte at ein 1-åring ikkje har søvi hjå andre enn foreldra. Men når ungen vert nærmare to, er det lurt å starte. Eg vil tru det er vanskeleg å få ein 4-5 åring til å vera utan foreldra for fyrste gong...

[Lillymin]

Her er det begge deler. Både dersom det er noe vi har lyst til, men ofte så ringer besteforeldrene og spør om de kan få låne ham. Han er eneste barnebarnet og alle bor i nærheten av oss.

Jeg synes i starten at det var litt rart å ha "barnevakt" dersom vi ikke skulle noe, at det kjentes litt feil ut. Men besteforeldrene er jo så glade i ham og ønsker å ha ham på besøk.

Han har vært hos dem siden han var ganske liten, så han er godt vandt til dem.

[Gjest pysepusen]

Til nå har han bare sovet hos mamma om vi har hatt behov for det. Når han blir så gammel at han spør selv om å få sove der så skal han få lov til det. De bygger jo relasjoner med han på dagtid (vi er mye sammen med dem) så ser ikke helt hva overnattingen gjør for forholdet.

[Timseh]

Har ikke barnepass, så han har aldri sovet hos besteforeldre eller hos andre for den saks skyld.

[AnonymBruker]

Å forebygge hjemlengsel er lurt, og det å aldri la barna sine overnatte borte vil gjøre at det blir vanskeligere for barnet/barna å skulle overnatte borte i feks skolesammenheng.

Anonym poster: a03059b538b3dbe2f4e00287c138dd0c

Men når er det lurt å gjøre dette? Barnet mitt er jo bare ett år. Når er det viktig å sette i gang dette med overnatting noen ganger slik at hun blir vant til det?

Anonym poster: 8a9e3e00038825a9c0730eadaa96a1f7

[Carrot]

Det viktige er vel at barnet kjenner besteforeldrene, og er trygg på de - ikke selve overnattingen når barnet er ett år?

Mine unger overnattet ikke borte når de var så små, trengte vi pass kom bestemor/bestefar til oss det gikk helt fint.

[AnonymBruker]

Jeg er mormor til to. En gutt på 5 og jente på 2 1/2. Gutten har jeg hatt mye, mest fordi jeg har vært så heldig å ha han fra han var ganske liten. Da han ble født skulle de skulle de pusse opp huset de fikk tilsagn på dagen før han ble født. (Kom som en ovverraskelse at de fikk huset til den prisen.) Han var her på dagen, mamma'n kom for å amme. Selvsagt ikke hver dag.

Da jenta kom, så var jeg ikke like heldig. Da var jo mamma'n hjemme og trengte ikke mormor sånn. Første gang jenta overnattet var hun 18 mnd. Da hadde jeg spurt minst hundre ganger. De har kun trengt barnevakt 6-7 ganger siden førstemann ble født, så for å bli kjent med barnebarna så har jeg lånt, mest den eldste, så mye som mulig. Er også så heldig at jeg kan hente de i barnehagen å lage en hyggelig ettermiddag før jeg kjører de hjem.

Forstår meg ikke på besteforeldre som ikke viser intr for barnebarna sine. Er vi ikke tilstede, så blir det heller ingen bånd mellom oss.

Gutten og jeg har også vært på korte ferier de siste to årene. Det tror jeg ikke jeg hadde fått til hvis vi ikke hadde hatt et godt mormor-barnebarn forhold.

Barnebarn er livets dessert. Dobbelt så moro og dobbelt så dyrt som egne barn.

Velger å være anonym for ikke å bli gjenkjent.

Anonym poster: 53409a8c1f594e10b2399ce6922381a5

Anonym poster: 53409a8c1f594e10b2399ce6922381a5

[Carrot]

Barnebarn er livets dessert. Dobbelt så moro og dobbelt så dyrt som egne barn.

Velger å være anonym for ikke å bli gjenkjent.

Å ha barnebarn er dobbelt så dyrt? Hvordan i all verden kan du påstå det?

Du har da ikke den daglige utgiften med barna og du kan velge hvor dyrt du vil gjøre samværet for eksempel - så den er jeg overhode ikke enig i.

At det er dobbel glede? Veel - det er kanskje fordi man (igjen) ikke har det daglige forholdet, stresset - fordi man kan tillate seg å legge alt det andre til siden og bare nyte det, dog betyr ikke det at du har dobbelt så mye glede av barnebarnet som av barnet ditt? Det ville i så fall være en lite hyggelig tin å mene i mine øyne..

[Gjest Magdalene]

Å ha barnebarn er dobbelt så dyrt? Hvordan i all verden kan du påstå det?

Du har da ikke den daglige utgiften med barna og du kan velge hvor dyrt du vil gjøre samværet for eksempel - så den er jeg overhode ikke enig i.

At det er dobbel glede? Veel - det er kanskje fordi man (igjen) ikke har det daglige forholdet, stresset - fordi man kan tillate seg å legge alt det andre til siden og bare nyte det, dog betyr ikke det at du har dobbelt så mye glede av barnebarnet som av barnet ditt? Det ville i så fall være en lite hyggelig tin å mene i mine øyne..

Herre min! Snakk om å være i det kverrulerende hjørne.

Om du legger godviljen til, så kanskje eu klarer å forstå hva hun mener?

[AnonymBruker]

Trodde ikke det skulle bli en diskusjon på det lille ordtaket. Skal forklare hva som menes så ingen misforstår det. Dobbel glede, fordi besteforeldre har ubegrenset tid til kun å være sammen med barnebarna når de er der. Alt som vi gjorde da barna våre vokste opp, gikk på jobb, vasket, klær og hus mm gjør vi IKKE når barnebarna er der. Det har vi allerede gjort.

Dobbelt så dyrt, fordi mange besteforeldre har mye bedre råd nå enn de hadde da barna vokste opp. Så det er jo ofte derfor besteforeldre kjøper dyre leker og klær til barnebarna. Sånn kunne vi jo ikke da egne barn vokste opp. Da var det generasjonen over oss igjen som kjøpte de dyre tingene til våre barn.

Så må du huske på: Besteforeldregenerasjonen i dag, hadde ikke så god råd som dere har i dag da deres barn vokst opp. Det var fremdeles en del mødre som stort sett var hjemme og familiene måtte klare seg på en lønn.

Anonym poster: 53409a8c1f594e10b2399ce6922381a5