Kjæresten sier at jeg "trekker henne ned"

[Gjest Hårek]

Hei hei.. Jeg sitter skriver litt i desperasjon nå, jeg ønsker virkelig å finne ut av ting med kjæresten min. Vi har hatt en turbulent start på forholdet vårt og det føles ut som om at det rakner hver gang vi krangler.

Ønsker ikke å legge ut alt for mye informasjon her, men kan fortelle så mye som at hun har problemer i familien som preger henne veldig mye. Hun har store vanskeligheter med å sove m.m. Det var en hendelse i dag, som gjorde at hun ble veldig lei seg og nedfor. Hun kom etterhvert hjem til meg for å snakke om det og jeg lyttet og hørte på hva som hadde skjedd, tok rundt henne og sa at jeg er der for henne. Vi så deretter på noen leiligheter sammen på finn.no, da vi planlegger å flytte sammen. Vi har det egentlig veldig fint sammen og har lagt oss noen fremtidsplaner. Vi satt oss deretter i sofaen for å se på tv og bare slappe av, først så lå vi ved siden av hverandre, jeg reiste meg opp for å ordne noe greier.. Når jeg kom tilbake så hadde hun forsvunnet til den andre enden av sofaen hvor hun bare satt og spilte wordfeud. Jeg satt meg ned på plassen min og vi satt der i hver vår ende av sofaen, men jeg lente meg bort til føttene hennes og ga henne fotmassasje i en times tid.. Vi småpratet litt hele tiden som om at alt var normalt. Plutselig, ut av det blå, etter at jeg hadde avsluttet fotmassasjen, så skulle hun dra hjem, hun sa at jeg surmulte og at jeg gjorde henne i dårlig humør. Hun forsvant bare ut døra uten å si hadet eller noe. Jeg sendte henne en sms hvor jeg spurte henne hva jeg hadde gjort galt, hun sa at jeg bare hadde sett sur ut, svart kort og at jeg gjorde henne i dårlig humør.. Jeg trakk henne bare ned og alt var min skyld. Jeg reagerte og ble sint, jeg fortalte henne at jeg synes det var urettferdig av henne å si noe sånn, når det eneste jeg hadde prøvd på hele kvelden var å være der for henne og vise at jeg bryr meg. Det ble litt frem og tilbake med meldinger hvor jeg får beskjed om at jeg skylder alt på henne og at jeg mener at det er "hennes skyld at jeg ble sur som igjen fikk henne sur" Hun orker ikke den negative innvirkningen jeg har på henne, hun mener jeg drar henne ned og at hun ikke trenger alt dette her oppe i alt annet. Jeg forklarer henne at det er helt riktig at jeg ikke har smilt, ledd og hvert sprudlende glad i dag, nettopp fordi jeg bryr meg om henne , elsker henne og at jeg blir påvirket av hvordan hun har det. Jeg fortalte henne også at jeg blir lei meg når hun drar uten å si hadet og når hun avviser meg hvis jeg prøver å gi henne en klem. Nå har hun sluttet å svare på meldinger og konkludert med at jeg drar henne ned.

Hvordan skal jeg forholde meg til det her? Jeg vet at hun faktisk mener det hun sier, dette er reelle følelser hos henne og ikke bare et "spill" eller en måte for henne å "herske" over meg. Jeg prøver så godt jeg overhodet KAN å få henne til å forstå at jeg bare vil henne godt. Men føler liksom at det er helt umulig å være der for henne når hun ikke har det bra. Det er tredje gangen på kort tid at vi har den SAMME diskusjonen. Det ender alltid med at hun gir faen i å svare på sms og at jeg blir DRIT lei meg fordi jeg ikke når frem.

[AnonymBruker]

For en drittkjerring. Du gjør absolutt ikke noe galt. Det er hun som er vrang her.

Anonym poster: af9769b1b2ba52bdb29ebff0919d101b

[Gud]

Mitt tips når dette skjer er:

1. Vær grei, forklar at du ikke har vært sur, men ikke prøv på noe kose-kose.

2. Gi henne litt tid, til du merker at hun igjen er mottakelig for deg.

3. Knull henne.

Dette er ikke tull.

[Cindi]

Mitt tips når dette skjer er:

1. Vær grei, forklar at du ikke har vært sur, men ikke prøv på noe kose-kose.

2. Gi henne litt tid, til du merker at hun igjen er mottakelig for deg.

3. Knull henne.

Dette er ikke tull.

Jeg er så glad for at det var Gud som signerte denne.

[AnonymBruker]

Dump. Seriøst. tenk deg når hun blir eldre og styggere og så sitter du bare igjen med den drittpersonligheten der.

Anonym poster: 7579a3cbc6528b8699dff2a2064ab708

[AnonymBruker]

Kanskje hun ikke trenger formassasje og at du synes synd på henne.

Kanskje hun faktisk trenger at du får henne til å le.

Hvis hun har det vanskeelig hjemme, kommer hun kanskje til deg for å glemme at hun har det kjipt hjemme. Da blir det jo feil at du bare synes synd på henne. Kvinner er kompliserte dyr.

Anonym poster: 63b135aec754fcdce25d3324b325838c

[AnonymBruker]

Kanskje hun ikke trenger formassasje og at du synes synd på henne.

Kanskje hun faktisk trenger at du får henne til å le.

Hvis hun har det vanskeelig hjemme, kommer hun kanskje til deg for å glemme at hun har det kjipt hjemme. Da blir det jofeil at du bare synes synd på henne. Kvinner er kompliserte dyr.

Anonym poster: 63b135aec754fcdce25d3324b325838c

Klarer du se hvor feil det du skriver er på alle plan? Du klandrer en som har gjort sitt for å få henne til å føle seg bedre bare fordi han ikke gjorde det riktig? Virkelig? Menn har også sine behov. Behov for å bli verdsatt å møtt med respekt når de gjør noe for andre. Du er vel like selvsentrert som dama til ts.

Anonym poster: 7579a3cbc6528b8699dff2a2064ab708

[Gjest regine]

Slutt å krangle på sms..... vil du si at du er såra så ring henne/oppsøk henne, IKKE ta sånt på sms. Det er første bud i alle forhold - sms egner seg overhode IKKE for komplisert kommunikasjon!!

og som en annen skriver: kanskje hun ikke trenger dikke-dikke og kose-kose når hun har det vanskelig, kanskje hun trenger litt oppmuntring? Dvs. at når hun har fått snakket om det som plager henne, hjelper det henne bedre med positivitet fra deg enn med fortsatt fokus på det negative? Jeg bare spør. Kan jo og være at hun føler at fordi du skal være så veldig forståelsesfull, så får hun ikke lov å bli ferdig med ting, men må også selv fortsette å ha fokus på det negative.

[Gjest ME]

Hei hei.. Jeg sitter skriver litt i desperasjon nå, jeg ønsker virkelig å finne ut av ting med kjæresten min. Vi har hatt en turbulent start på forholdet vårt og det føles ut som om at det rakner hver gang vi krangler.

Ønsker ikke å legge ut alt for mye informasjon her, men kan fortelle så mye som at hun har problemer i familien som preger henne veldig mye. Hun har store vanskeligheter med å sove m.m. Det var en hendelse i dag, som gjorde at hun ble veldig lei seg og nedfor. Hun kom etterhvert hjem til meg for å snakke om det og jeg lyttet og hørte på hva som hadde skjedd, tok rundt henne og sa at jeg er der for henne. Vi så deretter på noen leiligheter sammen på finn.no, da vi planlegger å flytte sammen. Vi har det egentlig veldig fint sammen og har lagt oss noen fremtidsplaner. Vi satt oss deretter i sofaen for å se på tv og bare slappe av, først så lå vi ved siden av hverandre, jeg reiste meg opp for å ordne noe greier.. Når jeg kom tilbake så hadde hun forsvunnet til den andre enden av sofaen hvor hun bare satt og spilte wordfeud. Jeg satt meg ned på plassen min og vi satt der i hver vår ende av sofaen, men jeg lente meg bort til føttene hennes og ga henne fotmassasje i en times tid.. Vi småpratet litt hele tiden som om at alt var normalt. Plutselig, ut av det blå, etter at jeg hadde avsluttet fotmassasjen, så skulle hun dra hjem, hun sa at jeg surmulte og at jeg gjorde henne i dårlig humør. Hun forsvant bare ut døra uten å si hadet eller noe. Jeg sendte henne en sms hvor jeg spurte henne hva jeg hadde gjort galt, hun sa at jeg bare hadde sett sur ut, svart kort og at jeg gjorde henne i dårlig humør.. Jeg trakk henne bare ned og alt var min skyld. Jeg reagerte og ble sint, jeg fortalte henne at jeg synes det var urettferdig av henne å si noe sånn, når det eneste jeg hadde prøvd på hele kvelden var å være der for henne og vise at jeg bryr meg. Det ble litt frem og tilbake med meldinger hvor jeg får beskjed om at jeg skylder alt på henne og at jeg mener at det er "hennes skyld at jeg ble sur som igjen fikk henne sur" Hun orker ikke den negative innvirkningen jeg har på henne, hun mener jeg drar henne ned og at hun ikke trenger alt dette her oppe i alt annet. Jeg forklarer henne at det er helt riktig at jeg ikke har smilt, ledd og hvert sprudlende glad i dag, nettopp fordi jeg bryr meg om henne , elsker henne og at jeg blir påvirket av hvordan hun har det. Jeg fortalte henne også at jeg blir lei meg når hun drar uten å si hadet og når hun avviser meg hvis jeg prøver å gi henne en klem. Nå har hun sluttet å svare på meldinger og konkludert med at jeg drar henne ned.

Hvordan skal jeg forholde meg til det her? Jeg vet at hun faktisk mener det hun sier, dette er reelle følelser hos henne og ikke bare et "spill" eller en måte for henne å "herske" over meg. Jeg prøver så godt jeg overhodet KAN å få henne til å forstå at jeg bare vil henne godt. Men føler liksom at det er helt umulig å være der for henne når hun ikke har det bra. Det er tredje gangen på kort tid at vi har den SAMME diskusjonen. Det ender alltid med at hun gir faen i å svare på sms og at jeg blir DRIT lei meg fordi jeg ikke når frem.

Hun er som så veldig mange andre, tatt skilsmissestatistikken i betraktning, ikke god på forhold.

De fleste av oss er slik at vi ser ting fra vår egen side.

Når man tenker på hvor vanskelig forhold er så kan man begynne å lure på hvorfor man ikke tar "utdanning" i det først.

Det burde egentlig være obligatorisk med samlivskurs for alle par.

Det er dessuten ekstra vanskelig i denne selvrealisjonens tidsalder. Mange krever å få kjøre egoløp og hensynet til eventuell partner/ familie kan komme i andre rekke. Det gjelder både menn og kvinner. Hos mange så er det vel mere utpreget fra mannens side mens kona er den som innretter seg mest.

Det er vel også forskjell på egoismenivået fra person til person. Din kjæreste virker som en av de mere egosentriske og hensynsløse. Du får innrette deg, mener hun dersom dere skal ha et forhold.

Hun angriper deg og du bebreider henne og det er den klassiske oppskriften for å starte en krangle i stedet for å komme til kompromiss.

De som driver med samlivsterapi har råd om hvordan krangle uten å formulere sine ønsker uten å komme med en bebreidelse. Når vi får krass kritikk så reagerer vi bare med å gå i forsvarsposisjon og så fyre tilbake til partneren. Om ingen gir seg så forholdet til dundas.

Til syvende og sist så er det du som bestemmer hva du vil finne deg i. Om du ikke kan leve med hennes måte å være på må du sette krav dersom du også er forberedt på at hun nekter å innfri og forholdet kan gå i oppløsing.

Eller du kan godta henne som hun er.

Mange par er ikke kompatible og da får de etterhvert bestemme hvor viktig det er å være kompatible eller om selve kjærligheten teller mest tross alt og dere ofrer alt for å opprettholde kjærligheten til hverandre!

[Gjest Cuntzilla]

Hun høres passe overfølsom ut, siden du skriver at ting er turbulente og at dette ikke er et engangstilfelle. Du må passe deg for å bli for lenge med personer som er ekstreme når det gjelder humørsyke og å skylde alt på deg, det vil etterhvert trekke deg ned.

Vanskelig å tolke hva som har skjedd her, men jeg tror kanskje det en AB over her skrev om at hun ville ha oppmuntring fremfor sympati kan forklare (men ikke forsvare) det. Nå kommer folk som BM2 til å fly i taket over hvor kompliserte og grusomme vi kvinner her, men jeg har faktisk vært sammen med en fyr som var overdrevent empatisk. Dunket jeg stortåa i dørkarmen, så satt han opp ansikt som en valp som har fått smekk på snuten og beklagde seg og uffet og holdt liksom på sånn hver gang jeg slapp et lite "aaah" etterpå. Det ble for mye, han lagde dårlig stemning og JA jeg ble faktisk sur! Nesten så jeg måtte sitte og trøste han etter noe har skjedd med meg!

Nå har jo kjæresten din gjort mer enn å dunke tåa i storkarmen, men effekten er kanskje litt den samme. Her er man lei av å tenke på hvor fælt alt er, men man får ikke tenke på noe annet når man sitter der med en mutt kjæreste og dårlig stemning liggende tykt i luften.

Sier ikke at det er din feil, som sagt heller jeg egentlig mot at du må dumpe hele dama. Dere fungerer ikke sammen. Da må hun isåfall innse at det er hun som er sprø her, og når hun ikke gjør det så blir hun utrolig forbanna av at du legger deg helt flat og forteller om hvor snill du prøvde å være og på den måten legger skylden over på henne.

Begge dere må klare å forstå den andre i disse kranglene (og hun må endre på seg..), hvis ikke vil dere ha dem for evig tid.

[AnonymBruker]

Hun sitter sikkert og chatter med andre på wordfeud, og prøver å komme seg ut av forholdet.

Anonym poster: e7fca8a6ebeadd26efa57927454e4d92

[Gjest Hårek]

TS her,

har sendt et par sms med henne i dag morges. Jeg skrev kort at jeg tenkte på henne og håper alt går bra, men at jeg fortsatt syntes at hun behandlet meg urettferdig i går kveld. Jeg får til svar at hun skjønner at jeg er frustrert, men at hun føler at jeg ikke forstår henne og det som skjer i livet hennes. Hun sier at det blir slitsomt for henne.

Jeg svarte at jeg føler jeg gjør det jeg kan for å forstå. Har ikke fått noe svar siden.

Har egentlig mest lyst til å sende en sms og si at jeg skal holde meg unna henne hvis hun synes jeg er så fæl, slem og ikke forstår noe som helst.. Men har holdt meg for god til å gjøre det, for det er jo absolutt ikke det jeg vil. Hun er en fantastisk jente på alle områder når vi har det bra sammen.. Men er nesten som om at hun blir en helt annen person, en ufølsom og egoistisk drittkjerring når vi krangler.

Så fort jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg føler det, når hun oppfører seg som hun gjør, så er det samme gamle regla "Du skylder alltid på meg, alt er min skyld", så det er klin umulig å få til noe som helst konstruktivt, til slutt så krangler vi om hvorfor vi krangler og ting som blir sagt i løpet av en krangel, istedenfor selve problemet. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne, når hun er som hun er nå.

[crystalcharm]

Når hun referer til at du "trekker henne ned" så er hun vrang nok til å fortelle hva hun egentlig mener, at du heller skal prøve å få henne i et bedre humør (trekke henne opp, gjøre noe morsomt, tulle osv, få henne i et bedre humør, få henne til å le) ikke bare støtte henne i det dritthumøret hun er i.

Kjenner meg igjen i henne, har selv mye å tenke på når det gjelder familie og blir da spesielt overfølsom for forhold til andre mennesker, men det er forståelig at det blir for mye å takle for noen som ønsker noe mer stabilt (som deg), men det hele er egentlig harmløst. Hun er verken et ondt eller drittmenneske for det om! Husk at det er alltid (alltid!!!) bagateller!!

Få henne i et bedre humør istedenfor å "kosemose" og stelle på henne når hun er i et dritthumør, det hjelper egentlig ganske lite. Det er ingenting feil du gjør, siden du gjør det av hjertet, men det gjelder bare å FORSTÅ Vær hennes inspirasjon i hverdagen når ting er vanskelig for henne allerede, hvis du forsøker på det, vil det gjøre underverker! Har nøyaktig samme problem med typen (der jeg har opphav til alle problemene), garanterer deg at det er det eneste som hjelper for meg er noen som får meg til å glemme det vonde, noen jeg kan se opp til og få meg til å lyse opp, som i livet mitt er kjæresten! Hun også ønsker at noen skal være lyset i hverdagen hennes og det er egentlig alt. Og etter det kommer kosen og alt som hører til ...

Endret 17. oktober 2012 av crystalcharm

[crystalcharm]

TS her,

har sendt et par sms med henne i dag morges. Jeg skrev kort at jeg tenkte på henne og håper alt går bra, men at jeg fortsatt syntes at hun behandlet meg urettferdig i går kveld. Jeg får til svar at hun skjønner at jeg er frustrert, men at hun føler at jeg ikke forstår henne og det som skjer i livet hennes. Hun sier at det blir slitsomt for henne.

Jeg svarte at jeg føler jeg gjør det jeg kan for å forstå. Har ikke fått noe svar siden.

Har egentlig mest lyst til å sende en sms og si at jeg skal holde meg unna henne hvis hun synes jeg er så fæl, slem og ikke forstår noe som helst.. Men har holdt meg for god til å gjøre det, for det er jo absolutt ikke det jeg vil. Hun er en fantastisk jente på alle områder når vi har det bra sammen.. Men er nesten som om at hun blir en helt annen person, en ufølsom og egoistisk drittkjerring når vi krangler.

Så fort jeg prøver å fortelle henne hvordan jeg føler det, når hun oppfører seg som hun gjør, så er det samme gamle regla "Du skylder alltid på meg, alt er min skyld", så det er klin umulig å få til noe som helst konstruktivt, til slutt så krangler vi om hvorfor vi krangler og ting som blir sagt i løpet av en krangel, istedenfor selve problemet. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne, når hun er som hun er nå.

Glem hele ""problemet"" (det er ikke et egentlig problem), ta en liten pause, la henne få puste og så kommer du for fullt tilbake til henne og foreslår noe gøy og utenom det vanlige dere kan gjøre sammen, gjør henne GLAD, du fokuserer så altfor mye på hennes "feil" (som har opphav til familieproblemer etc) istedenfor å hjelpe å dyrke til de beste sidene av henne!

[AnonymBruker]

Jeg er også litt kranglevoren, ugrei, gretten og generelt humørsyk når jeg er midt i en vanskelig situasjon. Det handleg om at all energi går til problemet og lite til sosial tenking, så en blir en bitch uten å mene det. Nå kjenner jeg meg selv godt nok til å si fra, så folk vet at det er jeg som sliter og ikke de som sliter på meg, men det kommer med alderen vil jeg tro.

Hva med å spørre henne direkte om hun synes dere skal finne på noe artig/få tankene over på noe annet når hun er hos deg? Er jo ikke vanskeligere enn å si at: "jeg hører på alt du har å si, du kan gråte med meg om du trenger det, men om du vil ha det morro og tenke på andre ting gjør vi det." Om hun er litt opp og ned kan dere jo ha et ord som signaliserer at nå er det nok prat?

Eller (om hun er av typen som plutselig må være alene for å tenke/gråte/ha det stille) så kan dere avtale at hun sier "nå må jeg gå" og så stiller du ingen spørsmål, men dere sier hadet og sees neste dag?

Et nøkkelord her er å avklare alt dette på forhånd (og ikke for mye på en gang). Siden du vet at når hun går er det fordi hun trenger noe annet, så blir ikke du såret. Siden hun ikke føler at hun må forsvare seg kommer ikke hun i forsvarsposisjon.

Og husk at du nå antagelig ser henne på sitt verste (det spørs jo litt hva slags vanskelig situasjon det dreier seg om, men..).

Jeg anbefaler å legge ballen med dårlig behandling død. Du har sagt det - hun vet det. Om du vil fortsette må dere tenke ut lure måter å unngå all denne sms-ingen og kommunikasjonen i opphetede situasjoner.

Anonym poster: 8f6ba48ebfb00df16351e3b9dccd7ff4

[Gjest Gjest]

En svært akturel mulighet er at dette utelukkende er snakk om hennes irrasonelle følelser og ikke har noe som helst å gjøre med hva du faktisk har gjort.

Jeg sitter alikevel igjen med en følelse av at det er et annet element i dette i tillegg. Noe med måten du skriver på og til dels oppførselen din gir meg en følelse av at du ikke er en person som pleier å sette klare grenser i forhold, at det er kjærestene dine som pleier å kjefte på deg og ikke omvendt, at når noe er galt så snakker du om hvor såret du er og på en måte er litt bedende i stedet får å sette en klar grense å vise sinne med autoritet. Det er mulig jeg tar feil, men ut fra hva du skriver får jeg en følelse av at du pleier å være veeeldig forsiktig rundt kjærestene dine, at du er veeeldig sensitiv ovenfor deres behov og veldig, veldig villig til å innrette deg etter hva de "trenger". Jeg får rett og slett følelsen av at du er en mann som er snill, men som også bruker overdreven snillisme som en måte å bli LIKT på og ikke bare som et genuint uttryk for hva du EGENTLIG føler. Om det er riktig at du er litt sånn som jeg skisserer her så er det en sikker måte å trigge en kvinnes forakt på. Kvinner kan ikke utstå den typen needy adferd.

[FrøkenHappy]

Jeg tror kjæresten din har det vanskelig, det er nok mer som plager henne enn hun vil gi uttrykk for. Er det noe som irriterer er det ofte lett å la det gå utover noen andre, og du er den uheldige! Gi henne litt spillerom, la henne kjefte litt og få ut frustrasjonen. Vær forståelig, klem henne og vis at du er der. Ta henne med på noe kjekt og få henne til å glemme alt det kjipe for en stund.

Sier ikke at du skal godta alt, men prøv å vær forståelsesfull og tenk deg om to ganger før du kjefer. Vet det kan være veldig vanskelig, men prøv. Hun vil nok sakte men sikkert forstå at du er der.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg tror i alle fall jeg ville tenkt meg to ganger om jeg flyttet sammen med henne når hun reagerer sånn.

Anonym poster: 2a1673171ba43443da7a5410d641f075

[Gjest Hårek]

En svært akturel mulighet er at dette utelukkende er snakk om hennes irrasonelle følelser og ikke har noe som helst å gjøre med hva du faktisk har gjort.

Jeg sitter alikevel igjen med en følelse av at det er et annet element i dette i tillegg. Noe med måten du skriver på og til dels oppførselen din gir meg en følelse av at du ikke er en person som pleier å sette klare grenser i forhold, at det er kjærestene dine som pleier å kjefte på deg og ikke omvendt, at når noe er galt så snakker du om hvor såret du er og på en måte er litt bedende i stedet får å sette en klar grense å vise sinne med autoritet. Det er mulig jeg tar feil, men ut fra hva du skriver får jeg en følelse av at du pleier å være veeeldig forsiktig rundt kjærestene dine, at du er veeeldig sensitiv ovenfor deres behov og veldig, veldig villig til å innrette deg etter hva de "trenger". Jeg får rett og slett følelsen av at du er en mann som er snill, men som også bruker overdreven snillisme som en måte å bli LIKT på og ikke bare som et genuint uttryk for hva du EGENTLIG føler. Om det er riktig at du er litt sånn som jeg skisserer her så er det en sikker måte å trigge en kvinnes forakt på. Kvinner kan ikke utstå den typen needy adferd.

Jeg er ikke overdrevent snill, jeg sier ifra når hun gjør ting jeg ikke aksepterer, jeg setter klare grenser. Problemet er at hver gang jeg gjør dette, så vrir hun det til at jeg skylder på henne og at alt er hennes skyld, at jeg mener at det er henne det er noe feil med. Jeg mener jo faktisk at det er henne det er noe feil med når jeg sier at jeg ikke aksepterer den type oppførsel, men jeg sier jo ikke det i klar tekst, jeg sier at vi er to om dette her og må dele ansvaret. men da sier hun at hun kanskje bare burde leve alene og uten meg, fordi "Det er bare sånn hun er". Da blir det ofte den enkle løsningen ved at jeg bare tar på med skylda for å bevare husfreden eller at vi bare ikke snakker om det igjen, så kommer det like jævlig opp igjen ved neste diskusjon.

[Gjest Gjest]

Barnslig egoistisk umoden dramaqueen som har lizzomproblemer for å bruke for å få viljen sin hele tida. Dump henne!