vil bare fortelle noe...

[Gjest Anonymous]

er ikke noe spørsmål egentlig,trenger bare å få det ut.har ikke så mange andre å snakke med det om.jeg har samboer,skal gifte meg om en kort stund,og jeg har barn.problemet mitt er at jeg for et halvt års tid siden traff en mann ute på byen som jeg ble utrolig sjarmert av.han er også opptatt.eneste som skjedde var at han fulgte meg hjem,og kysset meg før han gikk.altså et "smell-kyss".tiden gikk(jeg hadde veldig dårlig samvittighet)og jeg så han ikke før ca.4 mndr. senere.(på byen)og da var det gjort,vi klarte ikke å holde øynene fra hverandre og snakket med hverandre hele kvelden+at vi danset ganske tett.han sier at han har veldig lyst på meg,men at han også ikke er interesert i noe mer.jeg er helt enig.vi tok følge hjem også denne gangen,og da ble det vanskeligere å holde "fingrene av fatet".i mine øyne er han utrolig sjarmerende og deilig,og vi kysset ganske intenst.men lot det gudsjelov bli med det.har etter dette mailet med han,og føler kanskje at det er som en god venn jeg begjærer veldig.tror ikke jeg er forelsket egentlig,for når jeg tenker på det så har jeg ikke lyst til å forlate han jeg er sammen med.jeg elsker han,og det er det som betyr noe.kommer ikke til å fortelle samboeren om dette,fordi jeg tror det bare vil gjøre vondt verre.dette har vi også snakket om tidl.håper at det er en følelse som vil gå over.har allikevel lyst til å fortdsette å maile med den andre.det er nok spenningen som driver meg,tror jeg.han andre viser veldig interesse for meg,når vi snakkes,og det er nok kanskje litt det som gjør det også.men jeg vet ikke hva jeg gjør neste gang jeg treffer ham ute på byen.men jeg har vel egentlig bestemt meg for ikke å gjøre noe mer ved det.hva synes dere om å fortsette å maile ham.dumt spørsmål sikkert,men jeg spør allikevel.håper kanskje noen gidder å svare dette lange og litt rotete brevet.å prøv å ikke døm for hardt,dere vet ikke hvordan det er før det føles som om kroppen slukes av kåtskap.har alltid vært i mot utroskap,og er det vel fremdeles,men nå skjønner jeg at det faktisk er mulig å bli så grenseløst betatt av en annen person som jeg er nå.jeg tror sikkert jeg kunne sktevet mye mer,men da er det vel ingen som hadde giddi å lest det.men,takk for at du hørte på meg!

[Gjest Anonymous]

Hallo, ikke la deg lure her..... "tror ikke jeg er forelsket i han".... jo det er du.

Gode venner ser ikke på hverandre og kysser hverandre med en slik lidenskap som du beksriver her.

Fortsetter du å møte han ender du opp med å være utro.

Tenk deg godt om du..... før du går opp det kirkegulvet.

Hilsen en Mann

[Gjest Kinga]

Det er rart hvordan man ofte blir drevet av en "sinnsyk" spenning forbundet med det "ulovlige".

Det at en ting ikke er helt "stuerent", gjør det til et lite kick i seg selv. Det at dette er en mann du ikke kan få, er vel noe av det som gjør han så spennende, eller tar jeg feil?

Og det at han faktisk har en annen, men samtidig begjærer deg - det er jo litt smigrende, eller hva?

Du skal jo snart gifte deg, og det er jo et stort skritt. Og siden du er imot utroskap og vil etterleve det; da blir det ingen andre på deg resten av livet. En skremmende tanke?

MEN (det måtte jo komme, ikke sant):

Tenk på alle du sårer om dette kommer for en dag. Selv om du prøver å holde det aldri så hemmelig, kan tilfeldigheter føre til at du sitter i saksen.

*snap*

Da sitter du der; uten mann, kanskje, og uten elsker (han er jo opptatt og vil ikke involvere seg; og hva med hans partner - om hun oppdager dette?).

Da har du ikke pose; samt etpar svære hull i sekken; du får redde stumpene så godt du kan for i det hele tatt å ta den i bruk igjen...

...er det fortsatt like spennende å sende mail til han? 12