Hva var du redd for som barn?

[Dreamer899]

Kort og godt. Hva var du redd for som barn?

Jeg var livredd den fæle heksa i mummitrollet!

[Sukkerspinnet]

Hufsa, Skeletor og gorgene.

[miaw]

Foreldrene mine var redde for meg, fordi jeg var ikke redd noe De måtte hele tiden fortelle meg at jeg ikke skulle stole på folk jeg ikke kjente, ikke hoppe ned fra hustaket osv.

Men jeg husker at jeg hadde mareritt om en barnehagetante. Hun var død og fulgte etter meg i drømmen. (ja, jeg husker drømmen). Jeg var redd henne en liten stund i ettertid.

Og ja, så så jeg eksorsisten da jeg var 11. Var livredd for hun som ble besatt av djevelen i mange år etterpå.

Endret 10. oktober 2012 av miaw

[Gjest Twelve12]

Husker ikke dette, men pappa sa jeg var livredd transformers. Idag syns jeg de er dritkule =p

Var redd hattifnattene i mumitrollet

og fantomet

[Gjest Crow]

Jeg var livredd for varulver, men bare når jeg gikk gjennom skogen alene. Plystert for å holde meg selv med selskap.

Ellers var jeg redd for at det var "noe" i kjelleren. Må si at mørke kjellere ikke er en favoritt enda

[malebarisk]

Do-draugen, han som tok deg hvis du satt for lenge, og julenissen.

[smilendesurrehod]

Den gamle søppelbilen i Lødingen!!!! Angst!!!!

[Gjest Anon]

Var redd for året 2000. Hahahha

[Dagoberta]

Jeg var redd for at det skulle være noen/noe bak toalettdøra, så hver gang jeg hadde vært på do måtte jeg løpe ut derfra så fort jeg kunne. Jeg aner ikke hvorfor

Og så var jeg en stund redd for at alle rundt meg var hekser, uten at jeg hadde avslørt det. Det var muligens Roald Dahls feil.

[Maestro]

ALT

Var veldig nervøs som liten. Var redd andre barn, trafikken, gå alene, husker at jeg ble hysterisk av traktorer og lastebiler! Kuer, mørket, var jeg 2 M vekke fra mamma ble jeg redd, ungdommer var jeg redd for(kanskje mye pga søstra mi ), vind når det blåste ute.

herregud for ei pingle jeg var

[Anoia]

Jeg var dødsens redd E.T.

Hadde ikke sett filmen engang, hadde bare sett bilder og en plastfigur som farmor hadde hjemme hos seg, og av en eller annen grunn oppfattet jeg det som at E.T. var et gigantisk kjempeslemt uhyre som spiste barn (særlig lillesøsteren min).

Tilbragte mange søvnløse netter takket være Monster-E.T. som alltid dukket opp i tankene rett før jeg var i ferd med å sovne...

Og så var jeg redd for det levende lik! Jeg sov øverst i en køyeseng, og innbilte meg at han stod i fotenden av senga og stirret på meg rett over kanten.

[Maestro]

Og klasseturer på fjellet, jeg skulka nesten hver gang. Nå elsker jeg å gå turer.

Også husker jeg at jeg ble hysterisk da vi kjørte over et fjell, pappa bare; Ja, ser her Maestro, vi er på et FJELL!. Meg; Hylgrein og ville ned igjen.

Var også livredd for dypt vann, lærte meg ikke å svøme før jeg var 9.

[Maestro]

Og og og, blod! Gikk det skrekkfilmer på TV,å jeg bare så en flekk med blod, så ble jeg redd, fikk mareritt og alt.

[Stueloff]

Hufsa, Karl i Mot i brøstet (hadde samme marerittet om ham at jeg husker enda hver eneste detalj), Den sovende soldat, fulle folk og Beethovens 5. symfoni.

[Maestro]

Og heiser. Takket vært Mot i brøstet tror jeg, eller Karl og co, der en av dem satte seg fast i heisen..

[Gjest EryMax]

Postmannen,Hufsa og balonger

[Noir]

Krokodiller var min store frykt, og hver gang lyset på rommet mitt ble slått av for natten forandret det seg straks fra gulv til krokodilledam. Men det gikk alltid bra om jeg løp så fort jeg kunne over dammen til lysbryteren, da ble det gulv igjen (kunne visst gå på vannet som barn )

Ellers hadde jeg også en frykt inspirert av Roald Dahl, men ikke heksene. Bittesmåene derimot. Var en liten frykt for hornsvingere, knasknusere og smadrere på tur i skogen, men også et lite håp om snille små mennesker som bodde i trærne.

Da jeg var litt eldre igjen (9-10), fikk jeg en faktabok om aztekere (jada, nerd fra begynnelsen) og etter den fulgte mange netter med mareritt om slemme indianere som ville rive ut hjertet mitt.

Endret 11. oktober 2012 av Noir

[Gjest mari kontrari]

Hekser (takk Roald Dahl), å måtte tråkke på gulvet etter jeg hadde lagt meg (hoppet så langt jeg kunne fra sengen mot døra om jeg måtte på do om natten), å ha hånden hengende utfor sengekanten (det må jeg tvinge meg selv til å gjøre i blant for å overbevise meg selv om at jeg har vokst fra det), å komme borti tang når jeg badet, å gå alene i mørket hjem fra venner, hunden til en mann i borrettslaget (som av og til sto bundet i mørket det jeg gikk forbi alene på vei hjem fra venner), generelt at det skulle komme en sint hund etter meg og at alle vennene mine plutselig skulle være sinte på meg og løpe fra meg. Generelt at folk plutselig skulle løpe fra meg, og at jeg skulle henge etter å bli tatt av hva-det-nå-var vi løp fra.

...også syns jeg "the julekalender" var skikkelig skummelt, ble livredd av å høre på den melodien som er enten i begynnelse eller slutten på kassetten med musikk fra serien.

[nurse07]

Ballonger, fyrverkeri og trapper! Jeg nekta å gå i bursdagsselskaper pga ballongene, og det var uaktuelt å dra på besøk til folk som hadde trapper. Husker fremdeles et traumatisk besøk hos tanta mi, som har ei lang trapp opp til huset sitt...pappa bar meg opp trappa mens jeg hadde hysterianfall! Mamma tok meg faktisk med til psykolog da jeg var 5 år pga dette! Tror jeg var der et par ganger...husker heldigvis svært lite av det.

(PS. jeg er helt normal nå!)

[Gjest Disguise]

I en episode av mummitrollet der han går inn i en magiker sin hatt. Den som gjor eggeskall til rosa skyer. Når han gjømte seg i den ble han til et rarere vesen. Husker jeg synes det vesenet var kjempe skummel og jeg hadde problemer med å sove.

Er ikke lenge siden jeg gikk tilbake for å se det igjen og det var jo ikke noe skummelt?! haha