Gå til innhold

Andre med "parkeringsangst"?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en merkelig angst, nemlig mot parkering. Jeg parkerer heller langt unna og går et stykke, enn å parkere nært dersom det betyr at jeg må smyge meg mellom andre biler. Jeg liker ikke parkeringsplasser med biler på hver side der det ikke er god plass mellom radene (slik at jeg må svinge når jeg rygger ut).

De eneste stedene jeg er komfortabel med å parkere, er der jeg slipper å rygge, altså at jeg kan kjøre rett frem inn på en parkeringsplass og så rett frem ut igjen. I et nødstilfelle kan jeg også parkere på en plass der jeg må rygge ut, men kun dersom jeg kan rygge rett bak og slipper å svinge mens jeg rygger.

Jeg føler meg bare så DUM, jeg har jo hatt lappen i flere år og jeg har likevel en skikkelig angst mot disse parkeringssituasjonene. Jeg unngår å ordne ærend på tidspunkter der jeg vet at det vil være mange biler, og om jeg MÅ ordne noe, så går jeg gjerne et godt stykke dit jeg skal bare for å slippe å parkere på en ekkel parkeringsplass.

Når jeg en sjelden gang har parkert på slike parkeringsplasser jeg ikke liker, så får jeg skikkelig angst. Noen ganger har jeg nesten begynt å gråte, og vært redd for at jeg ikke skal klare å verken komme meg inn eller ut av en parkeringsplass.

Er det andre som har eller har hatt det på denne måten? Jeg forstår ikke hvorfor parkering er så vanskelig for meg, jeg føler meg jo som en helt ok sjåfør ellers :(

Anonym poster: f1460f8a1d588048321a77bc3a8dd007

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er også sånn, spesielt lukeparkering! Jeg parkerer langt unna innganger for å få en lettvint parkering. Hvis jeg er i et parkeringshus og det er mange biler som kommer kjørende blir jeg stressa.

Grunnen er jo fordi man føler at man ikke har 100% kontroll. Jeg vil anbefale deg å øve deg på dette. Jeg har ikke bil selv så får kun kjørt når jeg er hjemme hos mamma og pappa. Sist jeg kjørte bil bestemte jeg meg for å utfordre meg selv. Jeg kjørte til plasser der jeg vet det er vanskelig å parkere og det gikk overraskende bra! Skal fortsette med dette i jula. Anbefales!

Og ikke bekymre deg for at du er den eneste, de fleste venninnene mine er like:p (Dette er vel et klassisk jenteproblem?:P)

Anonym poster: f531b50f955dfae1e223e02c20ff7920

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hedgepig

Jeg går gjerne litt lenger. Det som bekymrer meg er at andre skal slå borti bilen min, evt kjøre på den.

Har hatt noen dyre reparasjoner pga skader med ukjent gjerningsmann/ - kvinne.

Endret av hedgepig
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jammen ut som angst i betydning diagnose - når du tom innretter deg etter parkeringstidspunkt. Bare en vei ut, og det er konfrontasjon.

Hva er det verste som kan skje? Kjøre på noen? Bulke? Vær forsiktig og ta det med ro, så går det nok greit. :)

Anonym poster: 0359b5bd293eb19df2fcc866ed84238a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jammen ut som angst i betydning diagnose - når du tom innretter deg etter parkeringstidspunkt. Bare en vei ut, og det er konfrontasjon.

Hva er det verste som kan skje? Kjøre på noen? Bulke? Vær forsiktig og ta det med ro, så går det nok greit. :)

Anonym poster: 0359b5bd293eb19df2fcc866ed84238a

Jeg får det jo helt greit til, bare en gang har jeg hatt et uhell i forbindelse med parkering, og det var i en garasje og ikke på en parkeringsplass - og det er jo parkeringsplasser jeg ikke takler. Så jeg vet jo at dette ikke er spesielt rasjonelt, men det er jo angst egentlig aldri..

Er mest redd for å bli stående og ikke klare å verken kjøre frem eller tilbake, eller å kjøre inn i andres biler (men det er det første jeg tenker mest på).

Og det går jo fint, har som sagt aldri hatt et uhell på en parkeringsplass, men det er angsten i forkant som er så stressende. Jeg kan gå i flere dager (eller uker!) og grue meg dersom jeg vet at jeg skal et sted der jeg må parkere, og planlegge hvordan jeg skal få det til, undersøke om det er steder i gåavstand jeg kan parkere der det er enklere.. Jeg kan også finne på å avlyse planer, eller droppe bilen og ta bussen et langt stykke bare for å slippe å tenke på parkering. Jeg vet at det er tullete, men jeg klarer ikke la være å tenke på det likevel!

Anonym poster: 709ba00495d393ad65e6bf84058d8dcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres slitsomt ut for deg. Du burde prøve å utfordre deg selv på dette, så du kan få positive erfaringer med parkering. Det er den eneste måten å bekjempe angsten på.

Jeg har det samme, men ikke i like sterk grad. For min del henger det sammen med at jeg er helt elendig når det gjelder rygging, og da blir det kjempevanskelig å parkere. Jeg utfordrer meg på dette hver gang jeg skal parkere, ved at jeg alltid rygger inn - og ikke bare kjører inn, som er lettere. Jeg har bare hatt lappen i et par mnd, og har gjort dette siden første dag. Det er ikke før nå at jeg begynner å merke bittesmå forbedringer, både ift parkeringsferdigheter og angst. Så det går sakte framover, og det vil det gjøre for deg også, men å utfordre seg selv er den eneste måten å bli kvitt angst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Samme her, har lappen i over 10 år, har aldri lukeparkert f.eks. Og jeg klarer ikke smyge meg inn mellom 2 biler, det må være 2 ledige plasser ved siden av hverandre for at jeg skal komme meg inn. Men men, jeg klarer meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke et kvinneproblem.

Jeg kjører lite - lukeparkerer helt uproblematisk, og særlig etter noen youtube-videoer om lukeparkeringsteknikk. Men trange steder med biler foran og bak og på hver side, der "ingen skulle tru at nokon kunne svinge", der blir jeg skeptisk. Bryr meg ikke om bulker og riper i min egen kjøreredskap, men kjenner et stikk av angst i lønnskontoen, når ny og fin (og dyr) lakk begynner å bli vel nærgående.

Faktisk synes jeg trådstarter høres veldig oppegående ut. Når vi snakker om vei, trafikk og store tunge metallkasser i bevegelse, blir det aldri feil å kjenne sin begrensning, og unngå å ta unødige risker.

Jeg kommer i alle fall til å snike meg innom et kjøpesenter på natta, og ta med noen tomesker iført refleksvest, eller sånt, og tjuvtrene litt. Ikke sånn at jeg blir verdensmester, for jeg vil nok fremdeles lete meg frem til plasser som er enklere å forlate. Men, sånn at jeg får litt mer selvtillit og kunnskap om hvor stor plass bilen faktisk tar. Skulle jeg så bli "innemurt" en vakker dag, så øker jeg i hvertfall muligheten til å unnslippe. Om enn kanskje langsomt og nølende.

Synes den viktigste trafikkregelen er den en aldri har lest: Kjenn din begrensning!

Synes trådstarter virker særs fornuftig som tar ansvar for sitt nivå. Førerkortet er et bevis på at du har nok kunnskaper til å ferdes kjørende blant folk, og lære deg det du trenger videre av kjøreferdigheter og rutine. Trafikkskole er bare begynnelsen. Så jeg ønsker deg lykke til. Du har sunn fornuft og ansvarsfølelse nok til å fikse dette. Bruk tid, og ikke ta sjanser. Det går bra. :jepp:

Endret av Kamikatze
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke dum, kjære deg! Dette er bare en sånn ting som baller på seg, som en liten snøball som blir større og større jo lengre den triller:P Og jo mer du unngår situasjonen, desto mindre øving får du jo. Samtidig som det blir sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang du må rygge og svinge. Og folk blir jo naturlig litt rusten når det går lenge mellom hver gang de gjør noe. Litt som å ta første sykkelturen på våren:P

Jeg husker min kjørelærer sa at det beste tipset han hadde til dem som var redd for rygging, var å ta det sakte. Når du skal rygge så la bilen trille så sakte som du overhodet får til. Ikke vær redd, ta deg tid. Øv på det alene om du ønsker(om du er redd for å skrape borti noe kan du jo gå inn og ut av bilen så mange ganger du ønsker for å se). Du får mye bedre tid på å føle deg frem når det går sakte:)

Anonym poster: 00bfbae340db376f7fa8f1663499e75a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble låst inne en gang. Jeg sto med fronten inn, biler på hver side av meg, og en bil sånn 2 meter rett bak meg. Begynte jo nesten å gråte, hvordan i all verden skulle jeg komme meg ut? Så fikk jeg hjelp av en dame som sto bak og vinker meg bakover, mens jeg rygget slik litt og litt og svingte 3 cm om gangen. Litt som her

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er akkurat sånn som jeg har det! Hater virkelig å parkere, og jeg rygger meg ALDRI inn, men har ikke noe imot å rygge meg ut av plassen. Jeg er alltid den som parkerer lengst unna på kjøpesenteret kun for å få "bonusparkering". Gjør meg ingenting å gå et stykke med tusen handleposer nei, alt for å slippe å parkere.

Har aldri lukeparkert, og kommer aldri til å gjøre det heller. Da hadde det nok vært et par bulker i de andre bilene innen jeg hadde kommet meg på plass gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nenya82

Ja,har dette problemet.Har ikke hatt lappen så lenge da,litt over ett år nå,og det går jo greit som regel.Det er hvis jeg må rygge inn på en parkeringsplass med biler på hver side at jeg får angst.

Prøvde å øve på dette i begynnelsen,men ene gangen kom ei dame som tydeligvis eide bilen som stod på ene siden og jeg var litt nær hennes bil,men var klar over og skulle rett opp.Da begynte hun å vinke og styre på så da bare kjørte jeg til en annen plass.Flere andre ganger så har det kommet en bil som må stå og vente til jeg har kommet meg på plass.Bruker litt tid og da blir jeg stressa av at folk står og venter.

Så nå kjører jeg med fronten inn,men er det mye biler så parkerer jeg et stykke unna.

Burde vel øve meg på dette på et sted der det ikke er så mye trafikk,for nå tør jeg ikke rygge inn i det hele tatt.Er redd for å kræsje inn i andres biler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg, høres ille ut. En god investering i bedre livskvalitet er å oppsøke profesjonell hjelp. Ikke overlat ditt velvære til kvinneguiden! ;)

Anonym poster: 0359b5bd293eb19df2fcc866ed84238a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Memories

Det der er akkurat sånn som jeg har det! Hater virkelig å parkere, og jeg rygger meg ALDRI inn, men har ikke noe imot å rygge meg ut av plassen. Jeg er alltid den som parkerer lengst unna på kjøpesenteret kun for å få "bonusparkering". Gjør meg ingenting å gå et stykke med tusen handleposer nei, alt for å slippe å parkere.

Har aldri lukeparkert, og kommer aldri til å gjøre det heller. Da hadde det nok vært et par bulker i de andre bilene innen jeg hadde kommet meg på plass gitt!

Samme her! Parkerer alltid laangt borte på parkeringsplassen ved senteret, selv om det er mange ledige plasser nærmere. Når jeg skal på nav (er sykemeldt og gravid så har blitt noen turer i det siste) så foretrekker jeg å gå isteden for å parkere, for det er så få plasser. Tar bare fem minutter da så er ikke lange biten, men likevel. Også handler jeg heller på Rema enn på Prix, selv om Prix er en bedre butikk - for Prix har så få parkeringsplasser og det er så ofte fullt der. Hater også å parkere på nye og ukjente plasser så da liker jeg å undersøke hvordan der er der i forveien, evt finne skyss etc. Er ikke sikker, men gjetter på at det kommer av at jeg er redd for å fomle/knø alt for mye og evt ikke komme meg ut. Har heldigvis ikke opplevd enda at det er supertrangt å komme seg ut av en parkeringsplass. Gah, føler meg teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å lure på om det var JEG som hadde laget en tråd som jeg ikke husket her jeg azzå :P For jeg er akkurat slik jeg og . Har hatt lappen mange år men parkerer bare der det er veldig lettvindt . Bor på landet så lukeparkering er et ukjent fenomen . Og skal jeg til stedet jeg ikke har vært før , så er min største bekymring hvordan det er å få parkert .

Anonym poster: 6a7e9a4cb7a78711618e9e00fb50619e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sjelefrender!!!!!!

Har lenge vurdert å lage en slik tråd, men har følt meg så alene om problemet at jeg ikke trodde noen ville forstå. Hjertet hoppet over et slag da jeg så tittelen på denne tråden, det er jo meg det er snakk om!

Jeg har hatt lappen i et års tid, er VELDIG usikker på dette med parkering. Jeg går heller langt enn å parkere på steder jeg er veldig usikker på. Det er et jævla mareritt å parkere hos kjæresten, der er parkeringa bare en avlang plass langs veien som er SMAL. Når jeg rygger inn må jeg passe på at jeg ikke slår fronten i autovernet når jeg skal svinge bilen inn, og når jeg kjører ut må jeg passe på at jeg ikke slår bakdelen i bilen på siden.

En gang satt jeg meg liksom fast mellom gjerdet og autovernet, og bilene bak meg, OG så kom naboer hjem, fikk nesten panikk, men det gikk bra.

Jeg er redd for å slå i bilene som står på siden, både når jeg svinger inn og når jeg rygger/kjører ut. Parkerer helst hvor det er goood plass bak slik at jeg kan rette opp bilen når jeg først er sikker på at jeg er uten for rekkevidde til en annen en.

Har aldri hatt et parkeringsuhell.

Jeg øver meg på dette hver gang jeg er ute og kjører bil, jeg MÅ utfordre meg selv, ellers merker jeg at angsten bare blir verre.

Om det så tar 5 forsøk på å rygge meg inn på en plass jeg egentlig ønsker meg, men ikke tør å ta, så gjør jeg det, slik som hos kjæresten, men hadde noen sett meg, hadde jeg dødd av skam, tror jeg..

Er så glad jeg ikke er alene. :sjenert:

Anonym poster: 9b7cabedbadd6323fd17fae899185a89

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har angst mot å rygge når jeg skal parkere, er livredd for å komme borti nabobilene, så jeg kjører heller inn med fronten og rygger ut, selv om det er trangt bak. Er ikke begeistret for lukeparkering heller men heldigvis så er det noe jeg sjeldent må gjøre da jeg bor på landet.

Anonym poster: 18bc1ece80869f0883635a0fed7e4e7a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo bare terpe og terpe, til parkeringen sitter og man tørr det meste. Det å unngå situasjonene gjør det ikke bedre. Finn deg en nesten tom parkeringspass, og øv på parkering og rygging noen timer. Lukeparkering, ryggeparkering, rygge med sving på bilen og så videre. Deretter oppsøker du vanskelige situasjoner med vilje. Kjøre seg fast gjør man aldri, jeg har ikke klart det på 10 år i Oslotrafikken. Det er bare å ta det veeeldig rolig dersom situasjonen blir stressende.

Og det at dette er et typisk jenteproblem er jeg veldig uenig i, da gjør vi oss dummere enn det vi er... Her er det i alle fall slik at dersom vi må lukeparkere og mannen kjører, må han gå ut og jeg ta over. For lukeparkering er han ikke komfortabel med.

Også et viktig poeng - det å kjøre med fronten inn og rygge ut er mye vanskeligere enn å rygge inn i utgangspunktet. Rygger du inn har du bare hver side av bilene bak å ta hensyn til, og de ser man utmerket i sidespeilene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parkering er tydeligvis ikke like enkelt bestandig, hehe... :fnise: Er ikke meningen å være slem altså, men jeg tenkte på denne video'n da jeg leste nedover tråden.

Tror nok *øvelse gjør mester*. Dra til en tom parkeringsplass, og tren på å rygge bilen inn på anviste felt. Hvis man unngår å parkere / rygge, så blir man jo ikke bedre... :ironi:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parkering er tydeligvis ikke like enkelt bestandig, hehe... :fnise: Er ikke meningen å være slem altså, men jeg tenkte på denne video'n da jeg leste nedover tråden.

Tror nok *øvelse gjør mester*. Dra til en tom parkeringsplass, og tren på å rygge bilen inn på anviste felt. Hvis man unngår å parkere / rygge, så blir man jo ikke bedre... :ironi:

Haha, uff! SÅ ille er det ikke, jeg snakker om litt trangere og verre steder enn i videon, til slutt skulle jeg nok kommet meg inn på den plassen også, men gjerne et stykke før forsøk nr 50.

Anonym poster: 9b7cabedbadd6323fd17fae899185a89

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...