Hvorfor mistet du interessen?

[Steinar40]

Vi møttes på nett og chattet noen uker før vi bestemte oss for å treffes på en cafe.

Han var ok,men det ble med det ene møtet.

Årsakene var:

1. Han viste liten interesse for jobben min.Den er ganske krevende men han mente det var enkelt. Slikt sårer, særlig når han ikke har utdannelse selv, og ikke aner hvordan høyere utdanning er.

2. Han var langtids-sykmeldt pga.en skade og snakket om denne skaden veldig mye når vi møttes.

Det var kjedelig å høre på.

3. Han virket som en gnier. Vi møttes på en cafe og han tilbød seg ikke å betale. Jeg kjøpte en kopp te - han skulle bare ha et glass vann...Litt underlig når man møter noen første gang å sitte der med et vannglass..

4. Han hadde dårlig ånde

5. Han var mye tykkere irl enn på bildene.

6. Det var ingen flørtende tone mellom oss - bare vanlig,hyggelig konversering.

Anonym poster: 95dea6f2a8315ea4c9e80ff09dedf57d

Høres ut som gode grunner.

[AnonymBruker]

Høres ut som gode grunner.

Var det ironisk ment?

Anonym poster: 95dea6f2a8315ea4c9e80ff09dedf57d

[Alina X]

Han snakket negativt om sin familie.

Han prøvde å gjøre meg sjalu ved å påpeke at andre jenter var "deilige".

Han ville bare ta og ta og aldri gi, både i senga og ellers.

Han var lat, hadde ikke jobb, gikk på NAV, søkte ikke på jobber heller.

Han lekte mye tøff og skrøt av fiktive slosskamper og om hvor "kul"han var.

Han var ikke gentleman, ikke snill,kosete eller avslappa.

[Steinar40]

Var det ironisk ment?

Anonym poster: 95dea6f2a8315ea4c9e80ff09dedf57d

Nei. Jeg syns grunnene du listet opp var helt greie.

[Gjest Raindrops]

Før vi i det hele tatt hadde kysset skulle han ha en seriøs samtale om følelser og hvor forelsket han var. Riktignok hadde vi kjent hverandre en stund på et vennskapelig plan, men vi hadde bare vært på én date så det var veldig ferskt. Jeg følte meg presset opp i et hjørne og klarte ikke å forholde meg til de forventningene han hadde til oss.

[makkapakka]

Jeg mistet interessen fordi de var store i kjeften og mente de hadde selvtillit og funnet roen, og så møtte de opp med "armer og bein" og klødde i kroppen til at det skulle skje noe hele forbanna tiden.

[AnonymBruker]

Det mest irriterende med å date noen er når de plutselig mister interessen uten at du helt skjønner hva det var som skjedde. Det gjelder selvsagt begge kjønn.

Men siden jeg er en gutt så vil jeg vite av jentene: Hva var det som gjorde at du mistet interessen for de siste par karene du holdt på med?

Fordi jeg ikke var tiltrukket av den fyren lenger. I begynnelsen syns jeg han virket som en topp fyr og ble tiltrukket, men etter en stund var jeg ikke tiltrukket lenger. Plutselig var fascinasjonen borte, og jeg vet ikke selv engang hvorfor det forandret seg så raskt. Jeg antar at kjemien ikke var der.

Anonym poster: ac179e10490908b4593bef6a8bf35898

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en fyr nå men er så redd for å bli skuffet (

Kan noen gi meg oppskriften på at ting skal funke?

Anonym poster: 9788b9bc74e1307b41c2a99a0aaadccd

[AnonymBruker]

Hvordan er det når mannfolket er veldig attraktivt da?

Selv om jeg kanskje mister interessen i en kvinne på det personlige plan, er det ikke ofte at jeg mister interesse for henne sånn rent utseendemessing, om hun er veldig pen/attraktiv.

Dvs, selv om jeg ikke vil date henne, så hadde jeg ikke sagt nei til en runde i senga.

Har hatt slike forhold ganske lenge med noen damer jeg har vært på date med(hvor vi fant ut at forhold ikke ville være tingen)

Anonym poster: 8a39ca26a4292c37ff880eae84d7057b

[Thorn]

Jeg mistet litt av interessen pga voldsomt mye selvskryt, i tillegg til at han var utrolig vulgær i språket for å virke kul. Jeg forventer litt mer av en mann på 26 år. Så mistet jeg fullstendig interessen når han maste noe helt vanvittig, spesielt etter sex.

[AnonymBruker]

Jeg mistet interessen da han ble kontrollerene, sytete og flyttet inn i joggebuksa si... Mer hormonell mann skal en lete lenge etter!...

Anonym poster: 168b14cb1178373699e2baa35cb3eca5

[Knirke]

Fyrer som er for pågående får jeg fnatt av... Og godnatt-meldinger (er jeg 3 år gammel, kanskje?) og SMS'er som tar i bruk kjælenavn etter første date. Samt de som virker over-interessert i alt jeg sier:

-Åååå, det var spennende, ååååå så interessant, fortell mer!

Get a life, tenker jeg da Evt slutt å spille "god lytter" og faktisk bidra med noe konstruktivt i samtalen

[AnonymBruker]

Han er for vinglete. Ene dagen sa han han fikk sommerfugler i magen og tenkte på meg hele tiden, neste dag gjorde han det slutt fordi han fant ut at det ikke passet i livet sitt (han jobbet offshore og var ute da, vi pratet gjennom face). Noen få dager etter ville han ha en ny sjangs fordi han hadde funnet ut at ville ha et forhold og skulle få ting til å passe. Vi hadde det fint en stund, men for noen dager siden dumpa han meg, dagen før han hadde sakt han ville gjøre alt for å få meg til å føle meg verdsatt osv. Vet det er tidlig enda, bare gått noen dager, men sånn vingling gidder jeg ikke, vil ikke ha en som slår opp med hele tiden og vil ha meg tilbake.

Anonymous poster hash: 1d1d2...802

[Gancider]

Som regel er det fordi jeg ikke får følelser for dem, kjemien stemmer ikke :-)

[AnonymBruker]

Vi møttes på nettet.Han virket veldig snill men da vi møttes mistet jeg interessen fordi:

1. Han viste seg å være en skikkelig mammadalt. Det gikk knapt en halv uke uten besøk hos mamsen,

og han nevnte mamma veldig ofte i meldingene han skrev til meg. Ble lei av det.

2. Han var mye mer religiøs enn det jeg er, ogønsket en jente med "gode kristne verdier".Jeg føler jeg har det ut i fra min moral,men det var liksom ikke nok...Tror det lå forventninger i luften,der jeg måtte leve opp til noe jeg ikke var.

3.Jeg følte han likte meg mye pga utseendet og ville vise frem en "prydgjenstand" til venner og familie.

4.Han hadde utrolig tørr og dårlig humor, og jeg lo kun av "vitsene" hans for å være høflig og fordi jeg synes synd i ham. Humor er viktig for meg og en mann må kunne få meg til å le.

5.Han virket veldig nærtakende og følsom.Litt for mye for min del. Orker ikke menn som trenger sutteklut i en alder av 35.

6.Vi hadde ulike fritidsinteresser. (dette kunne jeg levd med,om det var kjemi mellom oss)

7.Jeg følte ingen fysisk tiltrekning (dette var nådestøtet for at interessen dalte da vi møttes irl)

8.Han kunne omtrent ikke lage annen mat enn brødskiver og ga uttrykk for at han ønsket seg en dame som var flink å lage mat og familieorientert. Følte framtiden min allerede var bestemt og at babymaskin og husmor var mine nye roller.

Han ble veldig opprørt når jeg etter noen få treff sa jeg ikke så for meg at dette kunne bli noe mer. Med en gang avgjørelsen var tatt følte jeg stor lettelse og visste jeg hadde gjort det rette selv om jeg ble anklaget for å være slem.

Anonymous poster hash: 95dea...57d

[Gjest Raindrops]

Fyrer som er for pågående får jeg fnatt av... Og godnatt-meldinger (er jeg 3 år gammel, kanskje?) og SMS'er som tar i bruk kjælenavn etter første date. Samt de som virker over-interessert i alt jeg sier:

-Åååå, det var spennende, ååååå så interessant, fortell mer!

Get a life, tenker jeg da Evt slutt å spille "god lytter" og faktisk bidra med noe konstruktivt i samtalen

Haha, datet en som var litt i samme gata. Fikk ofte høre "Oi! Du er så smart du! :)", når det jeg sa var, iallefall i mine øyne, rimelig åpenbart. Dette sa han i nesten hver eneste samtale. Fant aldri ut om han var sarkastisk, lite kreativ på komplimenter, eller bare dum, for jeg gadd ikke mer (av flere grunner).

Endret 22. desember 2013 av Raindrops

[AnonymBruker]

Generelt, hvis kjemien er på plass: Enebarn- og mammagutt-tendenser, altså hvis de viser tegn på å være selvsentrerte, egoistiske, ikke takler motgang, eller bare bryr seg om ei jente bare når de vil være sammen med henne. Forventninger om at jeg skal gjøre alt for dem uten at de trenger løfte en finger. Gidder ikke anstrenge meg for å gjøre meg attraktiv akkurat, og sier akkurat det som faller meg inn.

Sistemann husker jeg best: Fordi han var selvsentrert, forventet at jeg skulle være like mye på som eksen hans var, og på toppen av det hele begynte han å mase om hvorfor jeg trakk meg tilbake. Bunnpunktet kom da han begynte å sette meg i "ikke en bra nok dame"-båsen bare fordi jeg ikke gadd et forhold på utelukkende hans premisser. Ikke taklet han tilbakemeldinger heller. Han prøvde stadig å gjenvinne kontrollen med å si et eller annet nedlatende og kjølig. Det finnes sikkert damer som blir så forelsket i han at de orker det der en stund, men det er ikke hva jeg ser etter.

Han før det: Ikke på samme stadie i livet, sannsynligvis ikke klar for barn før om 10-15 år. (Fin fyr)

Han før det: Dårlig moral og badboy-attitude (destruktiv + selvsentrert)

Han før det: Se på meg-attitude (bekreftelsesbehov + selvsentrert)

Han før det: Jeg er så snill og mye bedre enn andre menn-attitude (selvbedrageri + selvsentrert)

Det som holder meg interessert er psykologisk modenhet, en tankegang som har kommet på grunn av livserfaring og ikke et ønske om å være interessant eller perfekt, tydelige og vedvarende bevis på at jeg er viktig for han uansett hvilken fremtid vi har sammen, og gode konfliktløsningsevner.

Anonymous poster hash: bcfca...161

[Steinar40]

Generelt, hvis kjemien er på plass: Enebarn- og mammagutt-tendenser, altså hvis de viser tegn på å være selvsentrerte, egoistiske, ikke takler motgang, eller bare bryr seg om ei jente bare når de vil være sammen med henne. Forventninger om at jeg skal gjøre alt for dem uten at de trenger løfte en finger. Gidder ikke anstrenge meg for å gjøre meg attraktiv akkurat, og sier akkurat det som faller meg inn.

Sistemann husker jeg best: Fordi han var selvsentrert, forventet at jeg skulle være like mye på som eksen hans var, og på toppen av det hele begynte han å mase om hvorfor jeg trakk meg tilbake. Bunnpunktet kom da han begynte å sette meg i "ikke en bra nok dame"-båsen bare fordi jeg ikke gadd et forhold på utelukkende hans premisser. Ikke taklet han tilbakemeldinger heller. Han prøvde stadig å gjenvinne kontrollen med å si et eller annet nedlatende og kjølig. Det finnes sikkert damer som blir så forelsket i han at de orker det der en stund, men det er ikke hva jeg ser etter.

Han før det: Ikke på samme stadie i livet, sannsynligvis ikke klar for barn før om 10-15 år. (Fin fyr)

Han før det: Dårlig moral og badboy-attitude (destruktiv + selvsentrert)

Han før det: Se på meg-attitude (bekreftelsesbehov + selvsentrert)

Han før det: Jeg er så snill og mye bedre enn andre menn-attitude (selvbedrageri + selvsentrert)

Det som holder meg interessert er psykologisk modenhet, en tankegang som har kommet på grunn av livserfaring og ikke et ønske om å være interessant eller perfekt, tydelige og vedvarende bevis på at jeg er viktig for han uansett hvilken fremtid vi har sammen, og gode konfliktløsningsevner.

Anonymous poster hash: bcfca...161

Hvorfor skulle du være viktig for han hvis dere ikke har noen fremtid sammen?

Det er faktisk totalt urealistisk.

[AnonymBruker]

Det mest irriterende med å date noen er når de plutselig mister interessen uten at du helt skjønner hva det var som skjedde. Det gjelder selvsagt begge kjønn.

Men siden jeg er en gutt så vil jeg vite av jentene: Hva var det som gjorde at du mistet interessen for de siste par karene du holdt på med?

Mitt problem med menn og forhold er at jeg er for kresen. Av og til biter jeg meg selv i det og prøver å gi menn som er utenfor mitt preferanseområde en sjanse. Ofte når jeg mister interessen skyldes det nok at de ikke var helt min kopp te i utgangpunktet og at perosnlighet eller kjemi ikke kompenserte nok.

Anonymous poster hash: fd486...ef2

[Gjest Houdini]

Kjedelig, lav intelligens, "snever", er ikke med på gøye ting. Kverulerende.