Glad i stebarn

[Gjest Phair]

Jeg har ikke kalt noen for følelseskald her! Og heller ingen grunn til å skamme seg over. Men jeg tenker først og fremst på barna her. Og hva slags forhold er det å bygge videre på hvis du vet at den andre parten stiller seg mer eller mindre likegyldig til barna? Jeg ville aldri vært sammen med en mann som stilte seg likegyldig til barna mine. Men meg om det.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke kalt noen for følelseskald her! .

Det var slik jeg tolket denne uttalelsen;

For meg høres det naturlig ut å savne stebarn også ja..så jeg mener jo da at det er litt iskaldt å si det sånn.

Og hva slags forhold er det å bygge videre på hvis du vet at den andre parten stiller seg mer eller mindre likegyldig til barna? Jeg ville aldri vært sammen med en mann som stilte seg likegyldig til barna mine. Men meg om det.

Er det å ikke øyeblikkelig engasjere seg følelsesmessig det samme som å stille seg likegyldig?

Er ikke følelser noe som må komme etterhvert og ikke noe man kan kreve er det fra første sekund din nye partner møter barna?

Dersom du har en ny partner, hvor engasjer hvor tidlig krever du at denne er for at du skal ville bygge vidre på forholdet?`

Må de savne barna kraftig om de ikke frå se dem mer etter å ha møtt dem 4 ganger?

[Gjest Phair]

For det første siterer du feil, det ble skrevet av Anki1971 ikke meg.

For det andre har jeg tatt utgangspunktet i det innsender først skrev inn, ikke hvor lang tid man skal bruke på å bli kjent med de.

Og for det tredje så har jeg ingen problemer med å forstå at ikke alle vil, greier eller ønsker å ha så mye kontakt med barna, men da synes jeg man bør holde seg unna først som sist.

[Gjest Anonymous]

Og for det tredje så har jeg ingen problemer med å forstå at ikke alle vil' date=' greier eller ønsker å ha så mye kontakt med barna, men da synes jeg man bør holde seg unna først som sist.[/quote']

Men selv om man har kontakt med barna mens man er sammen med far/mor, så savner man dem da vel ikke nødvendigvis senere? (jeg synes faktisk det virker noe merkelig å savne slike barn spes mye..)

[Gjest Phair]

Nei, mulig det, men da er man ikke videre glad i barnet heller og det er akkurat det jeg mener blir feil. Og ingen har nevnt å savne "slike" barn spes mye.

[Gjest Anonymous]

Nei' date=' mulig det, men da er man ikke videre glad i barnet heller og det er akkurat det jeg mener blir feil. .[/quote']

Hva er feil med å ikke være glad i barnet?

[Gjest Phair]

Jeg synes ikke det er særlig rettferdig. Jeg har vokst opp med en som brydde seg filla om meg, han var aldri slem eller noe slikt, men han brydde seg ikke og det er ingen bra følelse for at barn å ha. For ikke snakke om hvordan partneren din hadde taklet at du brydde deg filla om hans barn. Hva tror du selv?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke det er særlig rettferdig. Jeg har vokst opp med en som brydde seg filla om meg' date=' han var aldri slem eller noe slikt, men han brydde seg ikke og det er ingen bra følelse for at barn å ha. For ikke snakke om hvordan partneren din hadde taklet at du brydde deg filla om hans barn. Hva tror du selv?[/quote']

For det første er det stor forskjell på noen som er i livet ditt daglig og er en langvarig partner til en av foreldrene til en som bare er "kjæresten"!

For det andre; hva skal man gjøre? Tvinge fram følelser?

Jeg ville aldri forvente at en partner skulle bli glad i barna mine først, og så blir seriøs med han etterpå.. Først må vi to bli seriøst i forhold til hvernandre, så kommer følelser for barn etter hvert..

Det er uansett barnets to foreldre som hovedsaklig skal stå for kjærlighet og omsorg.

En steforeldre vil normalt engasjere seg på sikt, men det nytter ikke å tvinge fram følelser!

[Gjest Phair]

Jeg har gått utifra de tingene som har blitt skrevet her. Ikke være glad i, ikke savne eller ikke like. Jeg er fullt inneforstått med at man få lov til å bli kjent, men kan ikke tvinge fram følelser, slutt og vreng på det jeg skriver. Jeg har ikke laget et skjema på hvordan ting skal foregå og i hvilken rekkefølge. Men liker du ikke unger så ikke innvolver deg med en som har det. Ferdig!

[Gjest Anonymous]

Jeg er fullt inneforstått med at man få lov til å bli kjent' date=' men kan ikke tvinge fram følelser, slutt og vreng på det jeg skriver.![/quote'] Fint! Men det var ikke så enkelt å les det ut av det du har skrevet (Jeg forsøker ikke å vri på det du sier!)

For det første så trenger man ikke å bli glad i barnet selv om man liker barn (like og elske er ikke det samme!)

For det andre så involverer man seg med den voksen partneren, ikke i foreldreskapet (barnet har jo alt to foreldre!)

For det tredje; det kan ikke du bestemme..

[Gjest Anonymous]

Ps. jeg forsøker jo (selv om jeg er glad i barn) å unngå fedre når jeg sjekker. Selvfølgelig!!

[Anki1971]

Ta meg nær av?? Hvor har du fått det i fra??

Jeg synes det er svært drøyt av deg å antyde at man er iskald dersom man ikke savner tidligere stebarn..

Savn er en følelse, ikke en plikt!

Jeg antydet ingenting, men jeg sa min mening, er ikke det meninga i diskusjonsforum da?

[lille mor]

Hallo!!!

Vi snakker om en barndom til et menneske her.

Og det å vokse opp uten kjærlighet fra sin foresatte er ikke feil!!!????????

Klarer du ikke å bli glad i barnet, burde du bryte ut av forholdet.

Barn trenger kjærlighet for å føle seg trygg, hjemme, godtatt og elsket.

Og jeg lurer på om deres kjærester/samboere/ektefeller vet at dere ikke er oppriktig glad i barna deres.

Slikt gjør meg

[Gjest Phair]

Takk!!!

[Anki1971]

Der er jeg vidt forskjellig fra deg. Jeg ville ikke hatt en partner som ikke satte sønnen min som en like viktig del som oss andre i familien jeg da. Om ikke viktigere. For det er sønnen min for meg - selvfølgelig.

Og bryr han seg om meg, så bryr han seg også om sønnen min som er en del av meg. Hadde han ikke gjort det så hadde det ikke vært han og meg den dag i dag. Jeg syns at barna bør være så viktige hos foreldrene at de stiller litt krav til sine partnere også jeg da.

[smilla1]

Har nettopp lest gjennom innleggene i denne tråden, og måtte bare få si noe jeg og. Jeg er selv stemor til to gutter, og jeg er utrolig glad i dem. Jeg ville helt klart savne dem masse om jeg skulle miste kontakten med dem. Jeg ville helt klart sørget over å miste kontakten med dem.

Når jeg leser hva en del av dere har skrevet, forstår jeg at en del mødre er skeptisk til fars nye partner. Når dere inngår et forhold til en mann som har barn, inngår dere også et forhold til barna hans. Barna er en del av den mannen dere har inngått et forhold til på godt og ondt, mener nå i hvertfall jeg.

Det at et barn kan være problematisk å forholde seg til skal ikke gå ut over barnet. Det er alltid en grunn til at et barn oppfører seg vrangt, det er vi som er voksne som må finne løsningen på hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. Det må være vanskelig for et barn å forholde seg til så mange voksne som det egentlig må.

Når mange sier at de ikke vil savne sine stebarn, så er det kanskje på tide å sette seg ned å tenke over hvor mye en engasjerer seg i disse barna.

Det kan godt hende at noen av dere vil si at dette har du ikke grunnlag for å utale deg om. Og det har dere selvfølgelig rett i. Men jeg synes bare for barna sin del er sårt å lese at det er så mange av dere som ikke vil savne dem.

Ha en god helg alle sammen :-)

[la Flaca]

Når jeg leser hva en del av dere har skrevet' date=' forstår jeg at en del mødre er skeptisk til fars nye partner.[/quote']

Nå er det en gang sånn at far ofte har barnet sitt ei helg innimellom. og kanskje annenhver ferie. Man kan ikke forvente at særkullsbarnet får like stor innvirkning på stemorens følelsesliv som de barna hun lever med permanent. Det gjelder jo til og med far. Barna han omgås daglig, og får delta i oppveksten til får man andre følelser for.

Det er som regel også en følelsesmessig barriere mellom en kvinne og barnet som allerede har en annen mor. Man kan ikke forvente at fars nye partner knytter seg til hans avkom som sitt eget. Det er i såfall en bonus!

Jeg føler omsorg for stedatteren min, men hadde ikke savnet henne dersom hun ikke var der. Som stemor er du som regel også i en posisjon der du ikke får lov til å uttale deg særlig om ting som har med særkullsbarnet å gjøre, og du får ikke delta i beslutninger (ettersom barnet allerede har to foreldre som er beslutningstagere), men det er forventet at du knytter deg til ungen som om du var moren, og "deltar" på lik linje. Det er verken logisk eller rettferdig.

[Gjest Anonymous]

tex

Har du sett hva du skriver?

Hun er 11 og de har fortsatt kontakt.Kjøper alltid jule og gebursdagsgaver til henne.

Skal det være noe enestående fra en mann? At han har kontakt med barnet sitt og kjøper noe til henne.

[Gjest Anonymous]

Når dere har slike tanker at dere ikke vil savne barna, er det helt bra hjemme hos dere?

En skriver at en prøver å gjøre det beste ut av situasjonen da det er barn der fra før.

Kan man få et varmt fam.forhold med de tankene.

Altså: det er far jeg bryr meg om, men barna bor der de også.

En kan ikke tvinge noen til å bli glad i andres barn. Da jeg fikk samboer så viste jeg at om han flytta inn og at barna bare var der pga de var der før han, da viste jeg at det forholdet ville ryke før eller siden.

Nå var jeg usedvanlig heldig.Det var som om det skulle vert hans egne.

Støtta de fult og helt. De har løst små og store problemer. Han fikk de på utdannelse og betalte den. Ringte og fortsetter og ringe de i dag.

[Pusekatt]

tex

Har du sett hva du skriver?

Hun er 11 og de har fortsatt kontakt.Kjøper alltid jule og gebursdagsgaver til henne.

Skal det være noe enestående fra en mann? At han har kontakt med barnet sitt og kjøper noe til henne.

Det er STEdatter fra tidligere forhold, ikke biologisk datter.