Hvordan fortalte dere om graviditeten til familie? :)

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å vite når man skal fortelle at man er gravid, og hvordan.

Er kanskje spesielt nervøs for dette da meg og barnefaren ikke har vært sammen så lenge.

Noen tips/råd?

Anonym poster: f7fbd9cf0e8e0851a73a630320c2c24f

[Teriyaki]

Gjorde ikke så mye ut av det, ettersom graviditeten var uplanlagt og egentlig litt ubeleilig. Dro til mamma samme dag jeg fant ut av det, og fortalte det, mens pappa og søster fortalte jeg over telefon da jeg var ti uker på vei..

Venner ventet jeg også med å fortelle til jeg var ti uker på vei, og fortalte kun de jeg møtte, ellers visste ikke omverden noe om det før jeg la ut et ultralydbilde da jeg var 23 uker på vei.

Hvordan du forteller det kommer jo litt an på. Hvis det er veldig uplanlagt og det at du er gravid kanskje i starten vil bekymre foreldrene dine pga. ulike årsaker, så tenker jeg det kan være greit å ikke lage noen stor sak ut av det. Bare fortell det når du er klar for det uten noe mer enn som så.

Men mange liker jo å gjøre det på litt artigere måter. Sånn som å gi en kopp i gave som det står bestemor på, eller skrive et lite kort med en hilsen fra den kommende babyen type "Hei bestemor og bestefar! Jeg er nå ca 7 cm lang og har både armer og bein. Gleder meg veldig til å se dere om x uker". Er bare fantasien som setter grenser.

Endret 7. oktober 2012 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Min datter kom til med med graviditetstesten samme dag som den ble tatt. Jeg ble litt sjokkert og "tatt på senga", men med en slik hyggelig beskjed var det jo bare å begynne og glede seg!

Anonym poster: bb835cfc3cf853005946e8e55b9cb623

[mammamy]

Vi fortalte det uten så mye om å men, bare sa at de skulle bli besteforeldre i april. Vet om flere som har funnet på en masse finurlige måter og fortelle det på og så har de blitt skuffet over reaksjonene. Det er ikke alle som hyler av glede og tar til tårene. Fortalte det i uke 6 pga jeg har hyperemesis så var vanskelig å holde det skjult uten å lyve om sykdom.

[Sunshower]

Vi fortalte det ikke før i uke 20 siden vi holdt på å flytte og ville vente til vi var på plass i nytt hus. Jeg synes det var vanskelig å vite hvordan jeg skulle si det til de så vi ga et kort til foreldrene mine og hans der det stod noe sånt som: I januar kommer jeg til verden (med ultralydbilde), håper dere er klare til å bli besteforeldre. Trengte ikke si det til flere i familien, telefonen gikk varmt etterpå for å si det sånn....

Bare husk at alle reagerer forskjellig, og ikke minst viser reaksjonen på forskjellig måte.

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på dette. Har akkurat funnet ut at jeg er gravid og vil gjerne holde det for oss selv en liten stund. Tenker å fortelle besteforelde og onkler i uke 9-10 kanskje. Men synes det er vanskelig med tanter, onkler og kusiner og slikt. For selvom det er veldig stort for oss har det jo ikke så mye å si for dem. Vet ikke hvordan jeg skal si det, og dette er faktisk en av de tingene som beskymrer meg, synes det hadde vært så ubehagelig å fortelle en så stor nyhet også bare få "javel ja" til svar. Selvom jeg vet jeg ikke kan forvente noe mer.

Anonym poster: a472ec9d3e41987864fadb81d814a541

[tr.heimspia83]

Vi fortalte det til nærmeste familie (besteforeldre og våre egne søsken) i uke 6.

Jeg mistet min elskede hest i alvorlig sykdom den helgen og i all sorgen så ønsket vi å også dele en god nyhet med dem.

De fikk alle beskjed om å holde nyheten for seg selv til vi var klare for at resten av omverden skulle få vite det.

Vi offentliggjorde det når jeg var 12 uker på vei (1 April faktisk!) og etter det viste "alle" det

For meg personlig var det viktig å ha støtte av familien og mulighet for å dele en eventuell sorg dersom vi skulle oppleve en SA/MA. Tror jeg ville hatt det enda tyngre om jeg f.eks ikke kunne delt sorgen med min mor og hun skulle blitt holdt utenfor denne spennende tiden i livet vårt.

Man må gjøre det som føles riktig.

Om man ønsker å dele det med alle og enhver så gjør man det, om man ønsker å ha en liten hemmelighet for seg selv, så gjør man det

Eneste tipset kan være å ikke dele det med ALLE før uke 12, tilfelle noe skulle skje. Det kan være litt vondt å måtte si "nja, det gikk ikke helt som forventet og vi skal ikke ha barn likevel" til fryktelig mange "bekjente" dersom noe skjer....

Ei venninne av meg opplevde nettopp det, og hun syntes det var veldig vondt iallefall....

[AnonymBruker]

Bestevenninnen fortalte det på sms til sin far...midt i en setning som "har vasket bilen og i januar kommer det en sønn".

Faren/foreldrene hennes reagerte visst bare med "Du må huske å polere først" eller noe sånt.

Utrolig! Ikke alle som blir begeistret, nei...

Anonym poster: fc868275122ab81383b28a5aa42346e5